< מִשְׁלֵי 22 >
נבחר שם מעשר רב מכסף ומזהב חן טוב | 1 |
Et godt Navn er at foretrække for stor Rigdom; Gunst er bedre end Sølv og Guld.
עשיר ורש נפגשו עשה כלם יהוה | 2 |
Rig og fattig mødtes; Herren har skabt dem alle.
ערום ראה רעה ויסתר (ונסתר) ופתיים עברו ונענשו | 3 |
Den kloge saa Ulykken og skjulte sig; men de uerfarne gik frem og maatte bøde.
עקב ענוה יראת יהוה עשר וכבוד וחיים | 4 |
Løn for Sagtmodighed og Herrens Frygt er Rigdom og Ære og Liv.
צנים פחים בדרך עקש שומר נפשו ירחק מהם | 5 |
Torne og Snarer ere paa den forvendtes Vej; den, som vil bevare sin Sjæl, holde sig langt fra dem.
חנך לנער על-פי דרכו-- גם כי-יזקין לא-יסור ממנה | 6 |
Oplær den unge efter hans Vejs Beskaffenhed; endog naar han bliver gammel, skal han ikke vige derfra.
עשיר ברשים ימשול ועבד לוה לאיש מלוה | 7 |
Den rige hersker over de fattige; og den, som tager til Laans, bliver Træl for den Mand, som udlaaner.
זורע עולה יקצור- (יקצר-) און ושבט עברתו יכלה | 8 |
Hvo som saar Uret, skal høste Ulykke, og hans Grumheds Ris skal tages bort.
טוב-עין הוא יברך כי-נתן מלחמו לדל | 9 |
Den, som har et godt Øje, skal velsignes; thi han gav den ringe af sit Brød.
גרש לץ ויצא מדון וישבת דין וקלון | 10 |
Uddriv Spotteren, saa gaar Trætten med, saa skal Kiv og Forsmædelse høre op.
אהב טהור- (טהר-) לב-- חן שפתיו רעהו מלך | 11 |
Den, som elsker Hjertets Renhed, hvis Læber ere yndige, hans Ven er Kongen.
עיני יהוה נצרו דעת ויסלף דברי בגד | 12 |
Herrens Øjne vaage over Kundskab, og han kuldkaster den troløses Ord.
אמר עצל ארי בחוץ בתוך רחבות ארצח | 13 |
Den lade siger: Der er en Løve derude, jeg kunde blive revet ihjel midt paa Gaderne.
שוחה עמקה פי זרות זעום יהוה יפול- (יפל-) שם | 14 |
Fremmede Kvinders Mund er en dyb Grav; den, Herren er vred paa, skal falde deri.
אולת קשורה בלב-נער שבט מוסר ירחיקנה ממנו | 15 |
Daarlighed er knyttet til den unges Hjerte; Tugtens Ris skal drive den langt fra ham.
עשק דל להרבות לו-- נתן לעשיר אך-למחסור | 16 |
Hvo som fortrykker den ringe for at formere sit eget, og hvo som giver en rig, skal kun have Mangel.
הט אזנך--ושמע דברי חכמים ולבך תשית לדעתי | 17 |
Bøj dit Øre, og hør de vises Ord, og vend dit Hjerte til min Kundskab!
כי-נעים כי-תשמרם בבטנך יכנו יחדו על-שפתיך | 18 |
Thi det er yndigt, dersom du bevarer dem i dit Indre; de skulle alle være rede paa dine Læber.
להיות ביהוה מבטחך-- הודעתיך היום אף-אתה | 19 |
Paa det at din Tillid skal være til Herren, har jeg kundgjort det i Dag for dig, ja, for dig.
הלא כתבתי לך שלשום (שלשים)-- במעצות ודעת | 20 |
Har jeg ikke skrevet dig ypperlige Ting med Raad og Undervisning
להודיעך--קשט אמרי אמת להשיב אמרים אמת לשלחיך | 21 |
for at kundgøre dig, hvad der er vist, Sandheds Ord, at du kan svare dem, som sendte dig, Ord, som ere Sandhed?
אל-תגזל-דל כי דל-הוא ואל-תדכא עני בשער | 22 |
Røv ikke fra den ringe, fordi han er ringe, og knus ikke den elendige for Retten.
כי-יהוה יריב ריבם וקבע את-קבעיהם נפש | 23 |
Thi Herren skal udføre deres Sag, og dem, som berøve dem, skal han berøve Livet.
אל-תתרע את-בעל אף ואת-איש חמות לא תבוא | 24 |
Hold ikke Selskab med en vredagtig Mand, og kom ikke til en hidsig Mand,
פן-תאלף ארחתו ולקחת מוקש לנפשך | 25 |
at du ej skal lære hans Stier og faa en Snare for din Sjæl.
אל-תהי בתקעי-כף בערבים משאות | 26 |
Vær ikke iblandt dem, som give Haandslag, iblandt dem, som borge for Gæld.
אם-אין-לך לשלם-- למה יקח משכבך מתחתיך | 27 |
Dersom du intet har at betale med, hvorfor skulde man tage din Seng bort under dig?
אל-תסג גבול עולם-- אשר עשו אבותיך | 28 |
Flyt ikke det gamle Landemærke, som dine Fædre have sat.
חזית איש מהיר במלאכתו-- לפני-מלכים יתיצב בל-יתיצב לפני חשכים | 29 |
Ser du en Mand, som er snar i sin Gerning, han skal stille sig frem for Konger, han skal ikke stille sig frem for uansete Mænd.