< Halelu 127 >

1 I NA aole o Iehova e kukulu i ka hale, Hooikaika make hewa ka poe nana e kukulu: Ina aole o Iehova e malama i ke kulanakauhale, Make hewa ka makaala ana o ka poe malama.
En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.
2 He mea wale ia oukou ke ala i kakahiaka nui Mahope o ka hoomaha ana, E ai i ka ai o ka hookaumahaia; No ka mea, pela oia e hoomoe ai i kona poe aloha.
Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne.
3 Aia hoi! o na keiki, he hooilina lakou no Iehova mai; A o ka hua o ka opu, he uku no ia.
Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.
4 E like me na pua ma ka lima o ke kanaka ikaika, Pela no na keiki a ka poe opiopio.
Som piler i den veldige kjempes hånd, således er ungdoms sønner.
5 Pomaikai ke kanaka ke piha kana aapua ia lakou; Aole lakou e hilahila, No ka mea, e olelo no lakou i na enemi ma ka puka pa.
Lykksalig er den mann som har sitt kogger fullt av dem; de blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten.

< Halelu 127 >