Zabura 94

1 Ya Ubangiji, Allahn da yake ramuwa, Ya Allah wanda yake ramuwa, ka haskaka.

Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!

2 Ka tashi, ya Alƙalin duniya; ka sāka wa masu girman kai abin da ya dace da su.

Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!

3 Har yaushe mugaye, ya Ubangiji har yaushe mugaye za su yi ta murna?

Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?

4 Suna ta yin maganganun fariya; dukan masu aikata mugunta sun cika da fariya.

De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.

5 Suna murƙushe mutanenka, ya Ubangiji; suna danne gādonka.

Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.

6 Suna kashe gwauraye da kuma baƙi; suna kisan marayu.

Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.

7 Suna ce, “Ubangiji ba ya gani; Allah na Yaƙub bai kula ba.”

Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.

8 Ku mai da hankali, ku marasa azanci a cikin mutane; ku wawaye, yaushe za ku zama masu hikima?

Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?

9 Shi da ya sa kunne ba don a ji ba ne? Shi da ya yi ido ba don yă gani ba ne?

Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?

10 Shi da yake yi wa al’ummai horo ba ya hukunci ne? Shi da yake koya wa mutum ba shi da sani ne?

Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?

11 Ubangiji ya san tunanin mutum; ya san cewa tunaninsu banza ne.

Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.

12 Mai albarka ne mutumin da ka yi masa horo, ya Ubangiji, mutumin da ka koyar daga dokarka;

Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov

13 kana ba shi sauƙi a lokacin wahala, sai har an haƙa rami wa mugaye.

for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.

14 Gama Ubangiji ba zai ƙi mutanensa ba; ba zai taɓa yashe gādonsa ba.

For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;

15 Za a sāke kafa hukunci a kan adalci, kuma dukan masu adalci a zuciya za su bi shi.

for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.

16 Wane ne zai yi gāba da mugaye domina? Wane ne zai ɗauki matsayi ya yi gāba da masu aikata mugunta domina?

Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?

17 Da ba don Ubangiji ya yi mini taimako ba, da tuni na zauna shiru a wurin mutuwa.

Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.

18 Sa’ad da na ce, “Ƙafata na santsi,” ƙaunarka, ya Ubangiji, ta riƙe ni.

Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!

19 Sa’ad da alhini ya yi yawa a cikina, ta’aziyyarka ta kawo farin ciki wa raina.

Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.

20 Zai yiwu kursiyin da ya cika da lalaci yă haɗa kai da kai, wanda yake kawo azaba ta wurin abin da ya zartar?

Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?

21 Sun yi ƙungiya tare a kan mai adalci suka yanke wa marar laifi hukuncin mutuwa.

De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.

22 Amma Ubangiji ya zama kagarata, Allahna kuma dutsen da nake samun mafaka.

Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.

23 Zai sāka musu saboda zunubansu yă kuma hallaka su saboda muguntarsu; Ubangiji Allahnmu zai hallaka su.

Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.