Zabura 71

1 A gare ka, ya Ubangiji, na nemi mafaka; kada ka taɓa sa in sha kunya.

Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!

2 Ka kuɓutar da ni ka cece ni cikin adalcinka; ka juya kunnenka gare ni ka kuma cece ni.

Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!

3 Ka zama dutsena da kagarata, inda kullum zan je. Ka ba da umarni a cece ni, gama kai ne dutsen ɓuyana da katangata.

Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.

4 Ka cece ni, ya Allahna, daga hannun mugaye, da kuma daga ikon mugaye da masu mugunta.

Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!

5 Gama kai ne abin sa zuciyata, ya Ubangiji Mai Iko Duka, ƙarfin zuciyata tun ina yaro.

For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.

6 Daga haihuwa na dogara gare ka; kai ka kawo ni daga cikin mahaifiyata. Kullayaumi zan yabe ka.

Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.

7 Na zama kamar abin sa zuciya ga yawanci, amma kai ne katangata mai ƙarfi.

Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.

8 Bakina ya cika da yabonka, ina furta darajarka dukan yini.

Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.

9 Kada ka yar da ni sa’ad da na tsufa; kada ka yashe ni sa’ad da ƙarfina ya ƙare.

Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!

10 Gama abokan gābana suna magana a kaina; waɗanda suke jira su kashe ni suna haɗa baki tare.

For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen

11 Suna cewa, “Allah ya yashe shi; mu fafare shi mu kama shi, gama ba wanda zai kuɓutar da shi.”

og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!

12 Kada ka yi nisa da ni, ya Allah; zo da sauri, ya Allahna, ka taimake ni.

Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!

13 Bari masu zagina su hallaka da kunya; bari waɗanda suke so su cutar da ni su sha ba’a da kuma kunya.

La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!

14 Amma game da ni, kullayaumi zan kasance da sa zuciya; zan yabe ka sau da sau.

Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.

15 Bakina zai ba da labarin adalcinka, zai yi maganar cetonka dukan yini, ko da yake ban san yawansa ba.

Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.

16 Zan zo in furta in kuma yi shelar ayyukanka masu girma, ya Ubangiji Mai Iko Duka; zan yi shelar adalcinka, naka kaɗai.

Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.

17 Tun ina yaro, ya Allah, ka koya mini har wa yau ina furta ayyukanka masu banmamaki.

Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.

18 Ko sa’ad da na tsufa da furfura, kada ka yashe ni, ya Allah, sai na furta ikonka ga tsara mai zuwa, ƙarfinka ga dukan waɗanda suke zuwa.

Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.

19 Adalcinka ya kai sararin sama, ya Allah, kai da ka yi manyan abubuwa. Wane ne kamar ka, ya Allah?

Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?

20 Ko da yake ka sa na ga wahaloli, masu yawa da kuma masu ɗaci, za ka sāke mayar mini da rai; daga zurfafan duniya za ka sāke tā da ni.

Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.

21 Za ka ƙara girmana ka sāke ta’azantar da ni.

Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.

22 Zan yabe ka da garaya saboda amincinka, ya Allah; zan rera yabo gare ka da molo, Ya Mai Tsarki na Isra’ila.

Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!

23 Leɓunana za su yi sowa don farin ciki sa’ad da na rera yabo gare ka, ni, wanda ka fansa.

Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.

24 Harshena zai ba da labarin ayyukanka masu adalci dukan yini, gama waɗanda suka so su cutar da ni sun sha kunya suka kuma rikice.

Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.