< Zabura 128 >

1 Waƙar haurawa. Masu albarka ne dukan masu tsoron Ubangiji, waɗanda suke tafiya a hanyoyinsa.
En sang ved festreisene. Lykksalig er hver den som frykter Herren, som vandrer på hans veier.
2 Za ka ci amfanin aikinka; albarku da wadata za su zama naka.
Frukten av dine henders arbeid skal du nyte; lykksalig er du, og det går dig vel.
3 Matarka za tă zama kamar kuringar inabi mai’ya’ya a cikin gidanka;’ya’yanka maza za su zama kamar tohon zaitun kewaye da teburinka.
Din hustru er som et fruktbart vintre der inne i ditt hus, dine barn som oljekvister rundt om ditt bord.
4 Ta haka mai albarka yake wanda yake tsoron Ubangiji.
Se, således blir den mann velsignet som frykter Herren.
5 Bari Ubangiji ya albarkace ka daga Sihiyona dukan kwanakin ranka; bari ka ga wadatar Urushalima,
Herren skal velsigne dig fra Sion, og du skal skue med lyst Jerusalems lykke alle ditt livs dager.
6 bari kuma ka rayu ka ga’ya’ya’ya’yanka. Salama tă kasance tare da Isra’ila.
Og du skal se barn av dine barn. Fred være over Israel!

< Zabura 128 >