< Zabura 113 >
1 Yabi Ubangiji. Ku yabe shi, ya ku bayin Ubangiji, ku yabi sunan Ubangiji.
Halleluja! Lov, I Herrens tjenere, lov Herrens navn!
2 Bari a yabi sunan Ubangiji, yanzu da har abada kuma.
Herrens navn være lovet fra nu av og inntil evig tid!
3 Daga fitowar rana zuwa inda take fāɗuwa, a yabi sunan Ubangiji.
Fra solens opgang til dens nedgang er Herrens navn høilovet.
4 Ana ɗaukaka Ubangiji a bisa dukan al’ummai, ɗaukakarsa a bisa sammai
Herren er ophøiet over alle hedninger, hans ære er over himmelen.
5 Wane ne yake kamar Ubangiji Allahnmu, Wannan mai zama a kursiyi can bisa,
Hvem er som Herren vår Gud, han som troner så høit,
6 wanda yake sunkuya yă dubi sammai da duniya?
som ser så dypt ned, i himmelen og på jorden,
7 Yakan tā da matalauta daga ƙura yakan ɗaga mabukata daga tarin toka;
som reiser den ringe av støvet, ophøier den fattige av skarnet
8 ya zaunar da su tare da sarakuna, tare da sarakunan mutanensu.
for å sette ham hos fyrster, hos sitt folks fyrster,
9 Yakan zaunar da matar da ba haihuwa a gidanta ta zama kamar mahaifiyar’ya’ya mai farin ciki. Yabi Ubangiji.
han som lar den ufruktbare hustru bo som glad barnemor! Halleluja!