Makoki 3
1 Ni ne mutumin da ya ga azaba ta wurin bulalar fushin Ubangiji.
Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
2 Ya kore ni, ya sa na yi tafiya a cikin duhu maimakon a cikin haske;
Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
3 ba shakka, ya juya mini baya, yana gāba da ni sau da sau, dukan yini.
Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
4 Ya sa fatar jikina da naman jikina sun tsufa ya kuma karya ƙasusuwana.
Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
5 Ya yi mini kwanton ɓauna ya kuma kewaye ni da baƙin ciki da kuma wahala.
Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
6 Ya sa na zauna a cikin duhu kamar waɗanda suka mutu da jimawa.
På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
7 Ya kewaye ni yadda ba zan iya gudu ba; Ya daure ni da sarƙa mai nauyi.
Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
8 Ko lokacin da nake kira don neman taimako, ba ya jin addu’ata.
Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
9 Ya tare hanyata da tubula na duwatsu; ya sa hanyata ta karkace.
Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
10 Kamar beyar da take a laɓe tana jira, kamar zaki a ɓoye,
En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
11 ya janye ni daga kan hanya ya ɓatar da ni ya bar ni ba taimako.
Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
12 Ya ja kwarinsa ya sa in zama abin baratarsa.
Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
13 Ya harbi zuciyata da kibiyoyin kwarinsa.
Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
14 Na zama abin dariya ga mutanena duka; suna yi mini ba’a cikin waƙa dukan yini.
Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
15 Ya cika ni da kayan ɗaci ya gundure ni da abinci mai ɗaci.
Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
16 Ya kakkarya haƙorana da tsakuwa; ya tattake ni cikin ƙura.
Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
17 An hana ni salama; na manta da ko mene ne ake kira wadata.
Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
18 Saboda haka na ce, “Darajata ta ƙare da kuma duk abin da nake begen samu daga wurin Ubangiji.”
og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
19 Na tuna da azabata da kuma sintiri, da na yi ta yi da ɗacin rai.
Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
20 Na tuna su sosai, sai kuma na ji ba daɗi a raina.
Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
21 Duk da haka na tuna da wannan na kuma sa bege ga nan gaba.
Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
22 Domin ƙaunar Ubangiji ba mu hallaka ba; gama jiyejiyanƙansa ba su ƙarewa.
Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
23 Sababbi ne kowace safiya; amincinka kuwa mai girma ne.
Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
24 Na ce wa kaina, “Ubangiji shi ne nawa; saboda haka zan jira shi.”
Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
25 Ubangiji mai alheri ne ga waɗanda suke da bege a cikinsa, ga kuma wanda yake neman shi;
Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
26 yana da kyau ka jira shiru domin samun ceton Ubangiji.
Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
27 Yana da kyau mutum yă sha wuya tun yana yaro.
Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
28 Bari yă zauna shiru shi kaɗai, gama haka Ubangiji ya sa yă yi.
at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
29 Bari yă ɓoye fuskarsa cikin ƙura kila akwai bege.
at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
30 Bari yă ba da kumatunsa a mare shi, yă kuma bari a ci masa mutunci.
at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
31 Gama Ubangiji ba ya yashe mutane har abada.
For Herren forkaster ikke til evig tid,
32 Ko da ya kawo ɓacin rai, zai nuna tausayi sosai, ƙaunarsa tana da yawa.
men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
33 Gama ba haka kawai yake kawo wahala ko ɓacin rai ga’yan adam ba.
for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
34 Bai yarda a tattake’yan kurkuku a ƙasa ba,
Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
35 ko kuma a danne wa mutum hakkinsa a gaban Maɗaukaki,
bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
36 ko kuma a danne wa mutum shari’ar gaskiya ashe Ubangiji ba zai ga irin waɗannan abubuwa ba?
eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
37 Wane ne ya isa yă yi magana kuma ta cika in ba Ubangiji ne ya umarta ba?
Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
38 Ba daga bakin Maɗaukaki ne bala’i da abubuwa masu kyau suke fitowa ba?
Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
39 Don mene ne wani mai rai zai yi gunaguni sa’ad da aka ba shi horo domin zunubansa?
Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
40 Bari mu auna tafiyarmu mu gwada ta, sai mu kuma koma ga Ubangiji.
La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
41 Bari mu ɗaga zuciyarmu da hannuwanmu ga Allah na cikin sama, mu ce,
La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
42 “Mun yi zunubi mun yi tawaye ba ka kuwa gafarta ba.
Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
43 “Ka rufe kanka da fushi, ka fafare mu; ka karkashe mu ba tausayi.
Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
44 Ka rufe kanka da gajimare don kada addu’armu ta kai wurinka.
Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
45 Ka mai da mu tarkace da juji a cikin mutane.
Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
46 “Dukan maƙiyanmu suna ta yin mana magana marar daɗi.
De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
47 Muna cika da tsoro, da lalatarwa da hallakarwa.”
Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
48 Hawaye na kwararowa daga idanuna domin an hallaka mutanena.
Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
49 Idanuna za su ci gaba da kwararowa da hawaye, ba hutawa.
Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
50 Har sai in Ubangiji ya duba daga sama ya gani.
før Herrens øie ser ned fra himmelen.
51 Abin da nake gani yana kawo mini baƙin ciki domin dukan matan birnina.
Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
52 Maƙiyana suna farauta ta ba dalili kamar tsuntsu.
Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
53 Sun yi ƙoƙari su kashe ni a cikin rami suka kuma jajjefe ni da duwatsu;
De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
54 ruwaye suka rufe kaina, sai na yi tunani cewa na kusa mutuwa.
Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
55 Na yi kira ga sunanka, ya Ubangiji, daga rami mai zurfi.
Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
56 Ka ji roƙona, “Kada ka toshe kunnuwanka ka ƙi jin roƙona na neman taimako.”
Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
57 Ka zo kusa lokacin da na kira ka, kuma ka ce mini, “Kada ka ji tsoro.”
Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
58 Ya Ubangiji, ka goyi bayana; ka fanshi raina.
Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
59 Ya Ubangiji, ka ga inda aka yi mini ba daidai ba. Ka shari’anta, ka ba ni gaskiya!
Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
60 Ka ga zurfin ramakonsu, da duk mugun shirin da suke yi mini.
Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
61 Ya Ubangiji, ka ji zaginsu, da duka mugun shirin da suke yi mini
Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
62 Abin da maƙiyana suke yin raɗa a kai game da ni duk yini.
mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
63 Dube su! A zaune ko a tsaye, suna yi mini ba’a cikin waƙoƙinsu.
Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
64 Ka ba su abin da ya dace su samu, ya Ubangiji, domin abin da hannuwansu suka yi.
Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
65 Ka sa yana ta rufe zuciyarsu, kuma bari la’anarka ta bi su.
Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
66 Ka fafare su cikin fushi ka hallaka su daga cikin duniya ta Ubangiji.
Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
