< Jòb 15 >
1 Epi Éliphaz Temanit lan te reponn:
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Èske yon nonm saj ta dwe bay repons ak konesans ki sòti nan van, e ki plen tèt li avèk van lès?
Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
3 Èske li ta diskite ak pale initil, oswa ak pawòl ki pa gen valè?
Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
4 Anverite, ou manke respè Bondye e ou siprime tout kalite bon refleksyon devan Bondye.
Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
5 Paske se koupabilite ou ki enstwi bouch ou, e ou chwazi langaj a rizye yo.
for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
6 Pwòp bouch ou kondane ou, pa mwen; epi pwòp lèv ou fè temwayaj kont ou.
Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
7 “Èske se ou ki te premye la ki te fèt sou tè a, oswa èske ou te fèt avan tout kolin yo?
Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
8 Èske ou konn tande konsèy sekrè a Bondye yo, oswa èske tout sajès se pou ou sèl?
Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
9 Kisa ou konnen ke nou pa konnen? Èske ou konprann sa nou pa kapab konprann?
Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
10 Genyen ni granmoun ak moun cheve blanch pami nou, ki pi gran pase papa ou.
Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
11 Èske konsolasyon Bondye a twò piti pou ou, menm mo ki pale ak dousè avèk ou yo?
Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
12 Poukisa akè ou pote ou rive lwen konsa? Epi poukisa zye ou yo vin limen konsa?
Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
13 Pou ou ta vire lespri ou kont Bondye e kite pawòl parèy a sila yo sòti nan bouch ou?
siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
14 Kisa lòm nan ye pou li ta kab san tach, oswa sila ki fèt de fanm nan pou ta kab dwat?
Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
15 Gade byen, Li pa mete konfyans menm nan sen Li yo e menm syèl yo pa san tach nan zye Li;
Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
16 konbyen anmwens, yon moun ki degoutan e konwonpi; lòm ki bwè inikite kon dlo a!
langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
17 “M ap di ou, koute m byen; sa mwen konn wè, anplis m ap deklare li;
Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
18 sa ke moun saj konn pale e ki pa t kache sòti de papa pa yo,
det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
19 A sila yo menm sèl ke tè a te donnen, e pa t gen etranje ki te pase pami yo.
til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
20 Moun mechan an vire tounen nan pwòp doulè li tout tan, e fòs lane pou moun mechan yo byen kontwole.
En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
21 Bri laperèz sone nan zòrèy li. Pandan li anpè, destriktè a rive sou li.
Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
22 Li pa gen espwa sòti nan tenèb la. Desten li se nepe.
Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
23 Li mache egare pou chache manje epi di: ‘Kote li ye?’ Konsa, li konnen ke jou tenèb la gen tan rive.
Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
24 Twoub ak gwo soufrans fè l gen gwo laperèz. Yo fè l soumèt tankou yon wa ke yo prèt pou atake.
Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
25 Paske li fin lonje men l kont Bondye e aji ak awogans kont Toupwisan an.
fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
26 Li kouri kou rèd sou li tèt avan avèk gwo boukliye li.
stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
27 Paske li fin kouvri figi li ak grès li, e fè kwis li vin lou ak chè.
fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
28 Li te viv nan vil dezole yo, nan kay kote pèsòn pa ta rete yo, ki fèt pou vin dekonble nèt.
og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
29 Li p ap vin rich, ni fòtin li p ap dire; tèt sereyal li yo p ap janm bese rive atè.
Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
30 Li p ap chape nan tenèb la. Flanm nan va seche tout boujon li yo. Kon souf bouch li, lap wale nèt.
Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
31 Pa kite li mete konfyans nan gwo vid la. Sa a ta yon desepsyon; paske gwo vid la va sèvi kon rekonpans li.
Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
32 Sa va vin rive avan lè li. Branch palmis li p ap vèt.
Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
33 Li va souke retire rezen li ki potko mi soti nan pye rezen a, e va jete flè li kon pye oliv la.
Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
34 Paske konpanyen a enkwayan yo va byen esteril, epi se dife kap brile tant anba pwès yo.
for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
35 Yo plante mal la, e yo rekòlte inikite; epi se desepsyon k ap jèmen nan panse yo.”
De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.