Jòb 3
1 Bout pou bout, Jòb louvri bouch li, li pran madichonnen jou l' te fèt la.
Då let Job upp munnen og banna fødedagen sin.
2 Li di konsa:
Job tok til ords og sagde:
3 -Se pou Bondye efase jou m' te fèt la. Se pou l' efase jou lannwit m' te konmanse devlope nan vant manman m' lan.
«Burt med den dag då eg vart fødd, den natt som sa: «Ein svein er avla!»
4 Fè jou sa a tounen fènwa, Bondye! Kote ou chita anwo a, pa janm chonje jou sa a ankò. Pa janm kite limyè solèy klere l'.
Må denne dag til myrker verta - burtgløymd av Gud i høge himmel - og inkje ljos på honom skina!
5 Se pou fènwa anvayi jou sa a. Se pou nwaj kouvri l' nèt. Se pou lonbraj lanmò bouche l' nèt.
Lat svarte myrkret honom eiga og skyer seg kring honom samla! Dagmyrkjingar skal honom skræma
6 Jou lannwit sa a, se pou fènwa pran l' pou li nèt. Se pou l' disparèt nèt nan lanne a pou yo pa janm konte l' nan almanak ankò.
og myrkret gløypa denne natt! Burt med den natt frå årsens dagar, ho kome ei i månads tal!
7 Se pou jou lannwit sa a fè cheve nan tèt moun kanpe, pou yo pa tande pèsonn ap ri!
Ja, aud og tom skal natti verta og ingen fagnad i ho klinga;
8 Se pou chòche yo bay jou lannwit sa a madichon, yo menm ki konn ki jan pou yo eksite levyatan an!
Dagbannarar skal henne banna, dei som kann mana upp Livjatan,
9 Pa kite gwo zetwal devanjou a klere jou sa a. Pa janm fè bajou kase pou li, pou l' pa janm wè solèy leve.
Og morgonstjernor skal’kje skina; fåfengt ho venta skal på ljoset - augbrunerne av morgonroden -
10 Paske li pa t' enpoze m' soti nan vant manman m', li pa t' egzante m' tout soufrans sa yo.
av di ho ei livsdøri stengde på mor mi, so eg slapp for kval.
11 Poukisa mwen pa t' mouri depi nan vant manman m'? Poukisa mwen pa t' tou mouri nan pasaj kite sa?
Kvi døydd’ eg ei i moders liv? Ell’ slokna då eg rett var fødd?
12 Poukisa mwen te jwenn yon manman ki pran m' sou jenou li epi ki ban m' tete?
Kvi fanst det kne som mot meg tok; og brjost eg kunde suga ved?
13 Si m' te mouri, atò konsa mwen pa ta nan tout lapenn sa a. Mwen ta kouche yon kote ap dòmi ak kè poze,
So låg eg still og kvilde no, eg sov og hadde ro og fred
14 ansanm ak wa yo ak gwo chèf yo, ki fè bati gwo tonm pou yo nan mitan dezè.
hjå kongar og hjå fyrstar, som til gravstad pyramider bygde,
15 Mwen ta kouche ap dòmi ansanm ak chèf ki te gen kay yo plen lò ak ajan.
hjå hovdingar som åtte gull og fyllte sine hus med sylv;
16 Ou ankò, mwen ta tankou yon timoun ki fèt anvan tèm, tankou timoun ki fèt tou mouri.
ell’ ufødd var eg ikkje til, lik born som aldri ljoset såg.
17 Kote yo ye anba tè a, mechan yo sispann bay kò yo mouvman. Anba tè a, sa ki bouke travay ap poze kò yo.
Der rasar ei dei vonde meir; der kviler dei som trøytte er;
18 Anba tè a, tout prizonye gen kè poze. Yo p'ap tande vwa majò prizon an nan zòrèy yo.
og fangarne er trygge der; dei høyrer ingen drivar meir.
19 Anba tè a, se menm bagay pou grannèg kou malere. Ata esklav pa gen mèt ankò!
Der stor og liten like er, og trælen fri for herren sin.
20 Poukisa, Bondye, ou kite moun ki nan mizè ap viv? Poukisa ou bay moun ki nan gwo lapenn lavi?
Kvi gjev han ljos til den som lid, og liv til deim som gremmer seg,
21 Y'ap tann lanmò konsa. Men, lanmò pa vini! Yo ta pito lanmò pase nenpòt gwo richès!
som fåfengt stundar etter dauden, og søkjer han som løynde skatt,
22 Yo pa gen kè kontan toutotan yo pa mouri, toutotan yo pa ale anba tè.
som gled seg, ja, som jublar høgt, og fegnast når dei finn ei grav -
23 Yo pa konn sa pou yo fè. Bondye sènen yo kote yo pase.
til mannen som ei finn sin veg, som Gud set fast og stengjer inne?
24 Mwen pa ka manje. Se plenn m'ap plenn. M'ap soufri, dlo nan je m' tankou larivyè k'ap koule.
Min sukk hev vorte daglegt brød, og klaga mi som vatnet strøymar.
25 Sa m' pè rive m' lan, se li k'ap rive m'. Sa m' pa ta vle wè a, se li ki tonbe sou mwen.
Meg råkar det eg ottast fyre; det som eg ræddast, hender meg.
26 Kè m' pa poze. Tèt mwen pa la. Mwen pa ka dòmi. Se soti nan ka tonbe nan ka.
Snaudt fær eg fred, snaudt fær eg ro, snaudt lindring - so kjem uro att.»
