Thaburi 82

1 Thaburi ya Asafu Ngai arũgamĩte kĩũngano-inĩ kĩrĩa kĩnene; aratuĩra “ngai” ciira arĩ gatagatĩ ga cio.

En salme av Asaf. Gud står i Guds menighet; midt iblandt guder holder han dom:

2 “Nĩ nginya rĩ mũgũtũũra mũciiragĩrĩra andũ arĩa matarũgamagĩrĩra kĩhooto, na mũgatĩĩra arĩa aaganu maũthĩ?

Hvor lenge vil I dømme urettferdig og holde med de ugudelige? (Sela)

3 “Ciiragĩrĩrai kĩhooto kĩa arĩa matarĩ hinya na arĩa matarĩ maithe; tũũriai ihooto cia andũ arĩa athĩĩni o na arĩa ahinyĩrĩrie.

Døm den ringe og farløse, la den elendige og fattige få sin rett!

4 Hatũragai arĩa matarĩ hinya na arĩa abatari; mateithũrei kuuma moko-inĩ ma arĩa aaganu.

Redd den ringe og trengende, frels ham fra de ugudeliges hånd!

5 “Andũ acio matirĩ ũndũ mooĩ, na matirĩ ũndũ makũũranaga. Macangacangaga nduma-inĩ; mĩthingi yothe ya thĩ nĩyenyenyete.

De skjønner intet, og de forstår intet, de vandrer i mørke; alle jordens grunnvoller vakler.

6 “Ndoigire atĩrĩ, ‘Inyuĩ mũrĩ “ngai”; inyuothe mũrĩ ariũ a Ũrĩa-ũrĩ-Igũrũ-Mũno.’

Jeg har sagt: I er guder, og I er alle den Høiestes sønner.

7 No mũgaakua o ta ũrĩa andũ makuuaga; mũkaagũa o ta aathani arĩa angĩ.”

Men sannelig, som mennesker skal I dø, og som en av fyrstene skal I falle.

8 Arahũka, Wee Ngai, ũtuĩre thĩ ciira, nĩgũkorwo ndũrĩrĩ ciothe nĩ igai rĩaku.

Reis dig, Gud, hold dom over jorden! For du har alle hedningene i eie!