< Psalm 92 >
1 Ein Lied, ein Gesang, für den Sabbattag. Gar köstlich ist's, dem Herrn zu danken und Deinem Namen, Höchster, Lob zu singen,
Ein salme, ein song til kviledagen. Det er godt å prisa Herren, og å syngja ditt namn lov, du Høgste,
2 des Morgens Deine Huld zu künden und in den Nächten Deine Treue
å kunngjera di miskunn um morgonen og din truskap um næterne,
3 zum Psalter mit zehn Saiten und zur Harfe, zum Saitenspiele auf der Zither.
med tistrengs-cither og med harpa, med tankefullt spel på cither.
4 Du, Herr, erfreust mich durch Dein Tun; ich juble über Deiner Hände Werk.
For du hev gledt meg, Herre, med ditt verk, og eg vil fegnast yver det dine hender hev gjort.
5 Wie groß sind Deine Werke, Herr, und Deine Pläne tief!
Kor store dine gjerningar er, Herre! Ovdjupe er dine tankar.
6 Der Törichte bemerkt es nimmer; der Tor beachtet's nicht.
Ein uvitug mann kjenner ikkje til det, og ein dåre skynar det ikkje.
7 Wenn Frevler blühn, so ist's wie mit dem Gras. Die Übeltäter sprossen alle nur, damit sie ewig untergehen.
Når dei ugudlege grønkar som gras, og alle illgjerningsmenner blømer, so er det til deira tyning til æveleg tid.
8 Du aber bist der Höchste, Herr, in Ewigkeit.
Men du, Herre, er høg i all æva.
9 Denn Deine Feinde kommen um, Herr, Deine Feinde; die Übeltäter werden allesamt zerstreut.
For sjå dine fiendar, Herre - for sjå, dine fiendar skal forgangast, alle illgjerningsmenner vert spreidde.
10 Dem wilden Stiere gleich wächst meine Kraft; gleichwie von Öl, so ist mein Alter frisch.
Du lyfter upp mitt horn som hornet til villuksen, frisk olje er rent yver meg.
11 Mein Auge sieht mit Lust auf meine Gegner; mit Freuden hört mein Ohr von meiner Widersacher Niederlagen.
Og mitt auga skal sjå med lyst på mine fiendar, og øyro mine høyra um dei vonde som stend upp imot meg.
12 Der Fromme sproßt wie eine Palme, und wächst wie eine Zeder auf dem Libanon,
Den rettferdige skal renna upp som palmetreet, som ceder på Libanon skal han veksa.
13 ins Haus des Herrn verpflanzt und in den Höfen unseres Gottes grünend,
Dei er planta i Herrens hus og skal grønka i Guds fyregardar.
14 sie tragen noch im Alter Früchte, beständig grün und markig bleibend,
Endå i høg alder skyt dei friske renningar, dei er groande og grønkande
15 zur Kunde, daß der Herr gerecht, daß er mein Hort ist ohne Tadel.
til å forkynna at Herren er rettvis, han, mitt berg, og at det ingen urett er i honom.