< Psalm 107 >

1 "Danket Jahwe, denn er ist gütig; / Ewig währt ja seine Huld!"
Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 So sollen sprechen Jahwes Erlöste, / Die er erlöst hat aus Feindeshand,
Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
3 Und die er gesammelt aus vielen Landen: / Von Ost und West, von Nord und Süd.
og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
4 Sie irrten vom Weg in der Wüste und Öde, / Eine Stadt als Wohnsitz fanden sie nicht.
De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
5 Sie litten Hunger und Durst: / Ihre Seele verzagte in ihnen.
De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
6 Da schrien sie zu Jahwe in ihrer Not: / Der riß sie heraus aus ihren Ängsten.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
7 Er führte sie auf ebnem Weg, / Daß sie kamen in eine wohnliche Stadt.
og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
8 Nun sollen sie Jahwe danken für seine Huld / Und für seine Wunder zum Segen der Menschen.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
9 Er hat ja die lechzende Seele gesättigt / Und die hungrige Seele mit Gutem gefüllt.
for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
10 Sie wohnten in Dunkel und Todesschatten, / Gefangen in Elend und Eisenbanden.
De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
11 Denn sie hatten Jahwes Worten getrotzt / Und den Rat des Höchsten verachtet.
fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
12 Drum beugte er auch durch Mühsal ihr Herz: / Nun sanken sie hin ohne Helfer.
Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
13 Da schrien sie zu Jahwe in ihrer Not: / Der machte sie frei aus ihren Ängsten.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
14 Er ließ sie aus Dunkel und Todesschatten, / Und ihre Fesseln zersprengte er.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
15 Nun sollen sie Jahwe danken für seine Huld / Und für seine Wunder zum Segen der Menschen.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
16 Denn er hat zerbrochen Türen von Erz / Und eiserne Riegel zerschlagen.
for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
17 Gottlose mußten ob sündigen Wandels / Und ob Übertretungen leiden:
De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
18 Jegliche Speise verabscheuten sie, / Und sie waren schon nahe den Pforten des Todes.
deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
19 Da schrien sie zu Jahwe in ihrer Not / Der machte sie frei aus ihren Ängsten.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
20 Er sandte sein Wort und heilte sie / Und ließ sie entrinnen aus ihren Gruben.
Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
21 Nun sollen sie Jahwe danken für seine Huld / Und für seine Wunder zum Segen der Menschen.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
22 Sie sollen bringen Opfer des Danks, / Seine Taten erzählen mit Jubel.
og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
23 Die mit Schiffen das Meer befuhren, / Ihren Handel trieben in großen Gewässern,
De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
24 Sie haben Jahwes Werk geschaut / Und seine Wunder im Meeresstrudel.
de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
25 Auf sein Wort brauste ein Sturmwind daher, / Der türmte empor die Wogen des Meers.
Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
26 Sie stiegen himmelan, bald fuhren sie in die Tiefe: / Ihre Seel verging in Weh.
De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
27 Sie schwankten und wankten wie Trunkne, / Und all ihre Weisheit war dahin.
De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
28 Da schrien sie zu Jahwe in ihrer Not, / Der führte sie aus ihren Ängsten.
Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
29 Er dämpfte den Sturm zum Säuseln, / Und stille schwiegen des Meeres Wogen.
Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
30 Da wurden sie froh, daß es ruhig geworden; / Er führte sie dann zum ersehnten Hafen.
Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
31 Nun sollen sie Jahwe danken für seine Huld / Und für seine Wunder zum Segen der Menschen.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
32 Ja sie sollen ihn preisen in der Gemeinde / Und im Ältestenrate ihn loben.
og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
33 Er machte auch Ströme zur Wüste / Und Wasserquellen zu dürrem Land,
Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
34 Fruchtbares Feld zur salzigen Steppe / Wegen der Bosheit seiner Bewohner.
et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
35 Er wandelte Wüsten in Wasserteiche / Und dürres Land in Wasserquellen.
Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
36 Dort machte er Hungrige seßhaft: / Sie bauten sich eine Wohnstadt.
Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
37 Sie besäten Äcker, pflanzten Weingärten / Und gewannen Ertrag an Frucht.
Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
38 Gott segnete sie: sie mehrten sich sehr, / Auch ihr Vieh ließ sich nicht vermindern.
Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
39 Doch manchmal nahmen sie ab und sanken dahin / Durch den Druck von Unglück und Kummer.
Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
40 Aber er, "der auf Fürsten Verachtung gießt / Und in wegloser Öde sie irren läßt" —
Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
41 Er hob die Armen aus Elend hervor / Und mehrte ihre Sippen wie Herden.
han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
42 Redliche sollen das sehn mit Freuden, / Doch alle Frevler müssen verstummen.
De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
43 Wer weise ist, der beachte dies / Und verstehe die Gnaden Jahwes!
Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!

< Psalm 107 >