< Deuteronomy 34 >
1 Therfor Moyses stiede fro the feeldi places of Moab on the hil of Nebo, in to the cop of Fasga, ayens Gerico. And the Lord schewide to hym al the lond of Galaad `til to Dan,
Derpaa steg Moses fra Moabs Sletter op paa Nebobjerget, til Toppen af Pisga, lige over for Jeriko; og HERREN lod ham skue ud over hele Landet: Gilead lige til Dan,
2 and al Neptalym, and the lond of Effraym and of Manasses, and al the lond of Juda, `til to the laste see; and the south part,
hele Naftali, Efraims og Manasses Land, hele Judas Land indtil Havet i Vest,
3 and the breede of the feeld of Jerico, of the citee of Palmes `til to Segor.
Sydlandet og Jordanegnen, Sænkningen ved Jeriko, Palmestaden, lige til Zoar.
4 And the Lord seide to hym, This is the lond for which Y swoor to Abraham, Isaac, and Jacob; and Y seide, Y schal yyue it to thi seed; thou hast seyn it with thin iyen, and thou schalt not passe `to it.
Og HERREN sagde til ham: »Det er det Land, jeg tilsvor Abraham, Isak og Jakob, da jeg sagde: Dit Afkom vil jeg give det! Nu har jeg ladet dig skue ud over det med dine egne Øjne; men du skal ikke drage derover!«
5 And Moyses, the seruaunt of the Lord, was deed there, in the lond of Moab, `for the Lord comaundide.
Og Moses, HERRENS Tjener, døde der i Moabs Land, som HERREN havde sagt.
6 And the Lord biriede hym in a valey of the lond of Moab, ayens Fegor, and no man knewe his sepulcre `til in to present day.
Og han begravede ham i Dalen i Moab lige over for Bet-Peor. Indtil denne Dag har intet Menneske kendt hans Grav.
7 Moises was of an hundrid and twenti yeer whanne he diede; his iye dasewide not, nethir hise teeth weren stirid.
Moses var 120 Aar, da han døde; hans Øje var ikke sløvet og hans Livskraft ikke svundet.
8 And the sones of Israel biwepten hym thretti daies in the feeldi places of Moab; and the daies of weilyng of men `bymorenynge Moises weren fillid.
Og Israeliterne græd over Moses i tredive Dage paa Moabs Sletter, indtil Tiden for Dødeklagen over Moses var til Ende.
9 Forsothe Josue, the sone of Nun, was fillid with `the spyrit of wisdom, for Moises settide hise hondis on hym; and the sones of Israel obeieden to Josue, and diden as the Lord comaundide to Moises.
Og Josua, Nuns Søn, var fuld af Visdoms Aand, fordi Moses havde lagt sine Hænder paa ham, og Israeliterne adlød ham og gjorde, som HERREN havde paalagt Moses.
10 And `a profete roos no more in Israel `as Moises, whom the Lord knewe face to face,
Men i Israel opstod der ikke mere en Profet som Moses, hvem HERREN omgikkes Ansigt til Ansigt,
11 in alle myraclis, and grete wondris, whiche the Lord sente bi hym, that he schulde do in the lond of Egipt to Farao, and alle hise seruauntis, and to al the lond `of hym,
naar der ses hen til alle de Tegn og Undere, HERREN lod ham udføre i Ægypten over for Farao, alle hans Tjenere og hele hans Land,
12 and al strong hond, and the `grete merueylis, whiche Moyses dide bifor al Israel.
og til den vældige Kraft og alt det forfærdelige og store, Moses udførte i hele Israels Paasyn.