2 Timothy 1
1 Poul, apostle of Jhesu Crist, bi the wille of God, bi the biheest of lijf that is in Crist Jhesu,
Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å forkynna lovnaden um livet i Kristus Jesus,
2 to Tymothe, his moost dereworthe sone, grace, merci, and pees of God the fadir, and of Jhesu Crist, oure Lord.
til Timoteus, min kjære son: Nåde, miskunn, fred frå Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre!
3 I do thankyngis to my God, to whom Y serue fro my progenytouris in clene conscience, that with outen ceessyng Y haue mynde of thee in my preyeris,
Eg takkar Gud, som eg alt frå forfederne tener i eit reint samvit, liksom eg uavlatande kjem deg i hug i mine bøner natt og dag,
4 niyt and dai, desirynge to se thee; hauynge mynde of thi teeris, that Y be fillid with ioye.
og når eg hugsar dine tåror, lengtar eg etter å sjå deg, so eg kann verta fyllt med gleda,
5 And Y bithenke of that feith, that is in thee not feyned, which also dwellide firste in thin aunte Loide, and in thi modir Eunyce. And Y am certeyn, that also in thee.
då eg er mint um den skrymtlause trui som er i deg, den som fyrst budde i Lois, mormor di, og i Eunike, mor di, og som eg er viss på bur i deg og.
6 For which cause Y moneste thee, that thou reise ayen the grace of God, that is in thee bi the settyng on of myn hondis.
Difor minner eg deg um å kveikja upp att den Guds nådegåva som er i deg ved mi handpåleggjing.
7 For whi God yaf not to vs the spirit of drede, but of vertu, and of loue, and of sobrenesse.
For Gud gav oss ikkje ei ande som verkar modløysa, men ein som verkar kraft og kjærleik og umtanke.
8 Therfor nyl thou schame the witnessyng of oure Lord Jhesu Crist, nether me, his prisoner; but trauele thou togidere in the gospel bi the vertu of God;
Skjemmast difor ikkje ved vår Herres vitnemål eller ved meg, hans fange, men lid vondt med meg for evangeliet i Guds kraft!
9 that delyueride vs, and clepide with his hooli clepyng, not after oure werkis, but bi his purpos and grace, that is youun in Crist Jhesu bifore worldli tymes; (aiōnios g166)
han som frelste oss og kalla oss med eit heilagt kall, ikkje etter våre gjerningar, men etter si eigi rådgjerd og den nåden som er oss gjeven i Kristus Jesus frå ævelege tider, (aiōnios g166)
10 but now it is opyn bi the liytnyng of oure sauyour Jhesu Crist, which destriede deth, and liytnede lijf and vncorrupcioun bi the gospel.
men no er openberra ved vår frelsar Jesu Kristi openberring, han som gjorde dauden til inkjes og førde liv og uforgjengelegdom fram for ljoset ved evangeliet;
11 In which Y am set a prechour and apostle, and maistir of hethene men.
og for det vart eg sett til forkynnar og apostel og lærar for heidningar.
12 For which cause also Y suffre these thingis; but Y am not confoundid. For Y woot to whom Y haue bileuyd, and Y am certeyne that he is miyti for to kepe that is take to my keping in to that dai.
Difor lid eg og dette, men eg skjemmest ikkje ved det; for eg veit kven eg hev sett mi tru til, og eg er viss på at han er megtig til å taka vare på det som er yvergjeve til meg, til hin dagen.
13 Haue thou the fourme of hoolsum wordis, whiche thou herdist of me in feith and loue in Crist Jhesu.
Hav til fyredøme dei heilsame ordi som du høyrde av meg, i tru og kjærleik i Kristus Jesus!
14 Kepe thou the good takun to thi kepyng bi the Hooli Goost, that dwellith in vs.
Tak vare på den fagre skatt som er yvergjeven til deg, ved den Heilage Ande, som bur i oss!
15 Thou wost this, that alle that ben in Asie ben turnyd awey fro me, of whiche is Figelus and Ermogenes.
Du veit dette, at alle dei i Asia vende seg frå meg, og millom dei er Fygelus og Hermogenes.
16 The Lord yyue merci to the hous of Onesyforus, for ofte he refreischide me, and schamyde not my chayne.
Herren vise miskunn mot Onesiforus’ hus! for han hugga meg ofte og skjemdest ikkje ved mine lekkjor.
17 But whanne he cam to Rome, he souyte me bisili, and foond.
Men då han var komen til Rom, leita han med stor umak etter meg og fann meg.
18 The Lord yyue to hym to fynde merci of God in that dai. And hou grete thingis he mynystride to me at Effesi, thou knowist betere.
Herren gjeve at han må finna miskunn hjå Herren på hin dagen! Og kor mykje han tente meg i Efesus, det veit du best.
