2 Chronicles 36
1 Therfor the puple of the lond took Joachaz, the sone of Josie, and ordeynede hym kyng for his fadir in Jerusalem.
Landets folk tok og gjorde Joakas, Josias' sønn, til konge i hans fars sted i Jerusalem.
2 Joachaz was of thre and twenti yeer, whanne he bigan to regne, and he regnede thre monethis in Jerusalem.
Joakas var tre og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte tre måneder i Jerusalem.
3 Sotheli the kyng of Egipt, `whan he hadde come to Jerusalem, remouyde hym, and condempnede the lond in an hundrid talentis of siluer and in a talent of gold.
Men kongen i Egypten avsatte ham, så han ikke lenger var konge i Jerusalem, og lot landet bøte hundre talenter sølv og en talent gull.
4 And he ordeynede for hym Eliachim, his brother, kyng on Juda and Jerusalem; and turnede his name Joakym. Sotheli he took thilk Joachaz with hym silf, and brouyte in to Egipt.
Så gjorde kongen i Egypten Neko hans bror Eljakim til konge over Juda og Jerusalem og forandret hans navn til Jojakim, men hans bror Joakas tok han med sig og førte ham til Egypten.
5 Joakym was of fyue and twenti yeer, whanne he bigan to regne, and he regnyde eleuene yeer in Jerusalem, and he dide yuel bifor `his Lord God.
Jojakim var fem og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Han gjorde hvad ondt var i Herrens, hans Guds øine.
6 Nabugodonosor, kyng of Caldeis, styede ayens this Joakym, and ledde hym boundun with chaynes in to Babiloyne.
Kongen i Babel Nebukadnesar drog op mot ham og lot ham binde med to kobberlenker for å føre ham til Babel.
7 To which Babiloyne he translatide also the vessels of the Lord, and settide tho in his temple.
Nebukadnesar førte også en del av karene i Herrens hus til Babel og satte dem i sitt tempel i Babel.
8 Sotheli the residue of wordis of Joakym, and of hise abhomynaciouns whiche he wrouyte, and that weren foundun in hym, ben conteyned in the book of kyngis of Israel and of Juda. Therfor Joachym, his sone, regnede for hym.
Hvad som ellers er å fortelle om Jojakim og om de vederstyggelige ting han gjorde sig skyldig i, og hvad ondt det ellers fantes hos ham, det er opskrevet i boken om Israels og Judas konger. Og hans sønn Jojakin blev konge i hans sted.
9 Joachym was of eiyte yeer, whanne he bigan to regne, and he regnede thre monethis and ten daies in Jerusalem, and he dide yuel in the siyt of the Lord.
Jojakin var atten år gammel da han blev konge, og han regjerte tre måneder og ti dager i Jerusalem. Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine.
10 And whanne the cercle of the yeer was turned aboute, Nabugodonosor the kynge sente men, whiche also brouyten hym in to Babiloyne, whanne the moost preciouse vessels of the hows of the Lord weren borun out togidir. Sotheli he ordeynede Sedechie, his fadris brother, kyng on Juda and Jerusalem.
Ved årsskiftet sendte kong Nebukadnesar krigsfolk avsted og lot ham føre til Babel, og med ham de kostbare kar i Herrens hus, og han gjorde hans bror Sedekias til konge over Juda og Jerusalem.
11 Sedechie was of oon and twenti yeer, whanne he bigan to regne, and he regnede eleuene yeer in Jerusalem.
Sedekias var en og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem.
12 And he dide yuel in the siyt of `his Lord God, and he was not aschamed of the face of Jeremye, the prophete, spekynge to hym bi the mouth of the Lord.
Han gjorde hvad ondt var i Herrens, hans Guds øine; han ydmyket sig ikke for profeten Jeremias, hvis ord kom fra Herrens munn.
13 Also he yede awey fro the kyng Nabugodonosor, that hadde made hym to swere bi God; and he made hard his nol and herte, that he nolde turne ayen to the Lord of Israel.
Han gjorde også oprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge sig troskap ved Gud; han var hårdnakket og forherdet sitt hjerte, så han ikke vendte om til Herren, Israels Gud.
14 But also alle the princes of preestis and the puple trespassiden wickidli, bi alle abhomynaciouns of hethene men; and thei defouliden the hows of the Lord, which he halewide to hym silf in Jerusalem.
Også alle prestenes og folkets høvdinger forsyndet sig storlig og fulgte alle hedningefolkenes vederstyggelige skikker, og de gjorde Herrens hus urent, det som han hadde helliget i Jerusalem.
15 Forsothe the Lord God of her fadris sente to hem bi the hond of hise messangeris, and roos bi nyyt, and amonestide ech day; for he sparide his puple and dwellyng place.
Herren, deres fedres Gud, sendte sine ord til dem ved sine sendebud tidlig og sent; for han ynkedes over sitt folk og over sin bolig.
16 And thei scorneden the messangeris of God, and dispisiden hise wordis, and scorneden hise prophetis; til the greet veniaunce of the Lord stiede on his puple, and noon heelyng were.
Men de spottet Guds sendebud og foraktet hans ord og hånte hans profeter, inntil Herrens vrede mot sitt folk blev så sterk at det ikke lenger var nogen lægedom.
17 And he brouyte on hem the kyng of Caldeis; and killide the yonge men of hem `bi swerd in the hows of seyntuarie; `he hadde not merci of a yong `man, and of a vergyn, and of an eld man, and sotheli nether of a man niy the deth for eldnesse, but he bitook alle in the hond of that king of Caldeis.
Da lot han kaldeernes konge dra op mot dem, og han drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus og sparte hverken unggutter eller jomfruer eller gamle og gråhårede - alle gav han i hans hånd.
18 And he translatide in to Babiloyne alle the vessels of the hows of the Lord, bothe the grettere and the lasse vessels, and the tresours of the temple, and of the kyng, and of the princes.
Alle karene i Guds hus, både store og små, og skattene i Herrens hus og kongens og hans høvdingers skatter - alt førte han til Babel.
19 Enemyes brenten the hows of the Lord; thei distrieden the wal of Jerusalem; thei brenten alle the touris; and thei distrieden what euer thing was preciouse.
De brente op Guds hus og rev ned Jerusalems mur; alle dets palasser brente de op med ild, og alle dets kostbare kar blev ødelagt.
20 If ony man ascapide the swerd, he was led in to Babiloyne, and seruyde the kyng and hise sones; til the kyng of Peersis regnyde,
Dem som sverdet hadde levnet, førte han som fanger til Babel, og de blev hans og hans sønners træler, til perserriket fikk makten,
21 and the word of the Lord bi the mouth of Jeremye was fillid, and til the lond halewide hise sabatis. For in alle the daies of desolacioun it made sabat, til that seuenti yeer weren fillid.
forat Herrens ord i Jeremias' munn skulde bli opfylt - til landet hadde gjort fyldest for sine sabbatsår; alle de dager det lå øde, hadde det hvile - til sytti år var gått til ende.
22 Forsothe in the firste yeer of Cyrus, kyng of Persis, to fille the word of the Lord, which he hadde spoke bi the mouth of Jeremye, the Lord reiside the spirit of Cirus, king of Persis, that comaundide to be prechid in al his rewme, yhe, bi scripture, and seide, Cirus,
Så var det i perserkongen Kyros' første år; da vakte Herren, forat hans ord i Jeremias' munn skulde opfylles, slike tanker i perserkongen Kyros' ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse:
23 the king of Persis, seith these thingis, The Lord God of heuene yaf to me alle the rewmes of erthe, and he comaundide to me, that Y schulde bilde to hym an hows in Jerusalem, which is in Judee. Who of you is in al his puple? `his Lord God be with hym, and stie he `in to Jerusalem.
Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt mig alle jordens riker, og han har pålagt mig å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda. Er det nogen blandt eder av alt hans folk, så være Herren hans Gud med ham, og han kan dra dit!
