2 Chronicles 35
1 Forsothe Josie made pask to the Lord in Jerusalem, that was offrid in the fourtenthe dai of the firste monethe;
Så holdt Josias påske for Herren i Jerusalem, og de slaktet påskelammet på den fjortende dag i den første måned.
2 and he ordeynede prestis in her offices; and he comaundide hem for to mynystre in the hows of the Lord.
Han satte prestene til det de skulde vareta, og styrket dem til tjenesten i Herrens hus.
3 And he spak to the dekenes, at whos techyng al Israel was halewid to the Lord, Sette ye the arke in the seyntuarie of the temple, which Salomon, kyng of Israel, the sone of Dauid, bildide; for ye schulen no more bere it. But now serue `youre Lord God and his puple Israel,
Og han sa til levittene, som lærte hele Israel, og som var helliget til Herren: Sett den hellige ark i det hus som Israels konge Salomo, Davids sønn, har bygget! I har ikke mere noget å bære på skuldrene; tjen nu Herren eders Gud og hans folk Israel!
4 and make you redi bi youre housis and meynees in the departyngis of ech bi hym silf, as Dauid, king of Israel, comaundide, and Salomon, his sone, discryuede;
Gjør eder rede efter eders familier, i eders skifter, således som det er foreskrevet av Israels konge David og av hans sønn Salomo,
5 and serue ye in the seyntuarie bi the meynees and cumpenyes of dekenes,
og still eder op i helligdommen efter eders brødres, det menige folks familie-avdelinger, således at det på hver av dem kommer en avdeling av en levitt-familie!
6 and be ye halewid, and offre ye pask; also `make redi youre britheren, that thei moun `do bi the wordis, whiche the Lord spak in the hond of Moyses.
Slakt så påskelammet og hellige eder og lag det til for eders brødre, så I gjør efter Herrens ord ved Moses!
7 Ferthermore Josie yaf to al the puple, that was foundun there in the solempnytee of pask, lambren, and kidis of the flockis, and of residue scheep `he yaf thritti thousynde, and of oxis thre thousynde; these thingis of al the catel of the kyng.
Josias gav det menige folk tretti tusen stykker småfe, lam og kje, alt sammen til påskeoffer for alle som var der, og likeledes tre tusen stykker storfe; dette gav kongen av sin egen eiendom.
8 And hise duykis offriden tho thingis whiche thei avowiden bi fre wille, as wel to the puple as to prestis and dekenes. Forsothe Elchie, and Zacharie, and Jehiel, princes of the hows of the Lord, yauen to preestis, to make pask in comyn, two thousynde and sixe hundrid scheep, and thre hundrid oxis.
Og hans høvdinger gav frivillige gaver til folket, til prestene og levittene; Hilkias og Sakarja og Jehiel, forstanderne for Guds hus, gav prestene to tusen og seks hundre stykker småfe til påskeoffer og tre hundre stykker storfe.
9 Forsothe Chononye, and Semei, and Nathanael and hise britheren, also Asabie, Jahiel, and Josabaz, princis of dekenes, yauen to othere dekenes, to make pask, fyue thousynde of scheep, and fyue hundrid oxis.
Og Konanja og hans brødre Semaja og Netanel, og Hasabja og Je'iel og Josabad, de øverste blandt levittene, gav levittene fem tusen stykker småfe til påskeoffer og fem hundre stykker storfe.
10 And the seruyce was maad redi; and preestis stoden in her office, and dekenes in cumpenyes, bi comaundement of the kyng; and pask was offrid.
Således kom tjenesten i sin rette skikk, og prestene stod på sin plass og likeså levittene efter sine skifter, således som kongen hadde befalt.
11 And preestis spreynten her hondis with blood, and dekenes drowen of the skynnes of sacrifices, and departiden tho sacrificis,
De slaktet påskelammene, og prestene sprengte blodet, som de rakte dem, og levittene flådde dem.
12 for to yyue bi the housis and meyneis of alle men; and that tho schulden be offrid to the Lord, as it is writun in the book of Moises; and of oxis thei diden in lijk maner.
Så skilte de fra brennofferet og gav det til det menige folk efter deres familie-avdelinger, så de kunde ofre det til Herren, som foreskrevet er i Mose bok. På samme måte gjorde de også med storfeet.
13 And thei rostiden pask on the fier, bi that that is writun in the lawe. Sotheli thei sethiden pesible sacrifices in pannes, and cawdruns, and pottis, and in haste thei deliden to al the puple;
Påskelammet stekte de over ilden, som foreskrevet var, og offerkjøttet kokte de i gryter, kjeler og panner og skyndte sig å bære det ut til hele det menige folk.
14 but thei maden redi aftirward to hem silf, and to prestis; for preestis weren occupied `til to nyyt in the offryng of brent sacrifices and of ynnere fatnessis. Wherfor dekenes maden redi to hem silf and to preestis, the sones of Aaron, `the laste.
Så laget de det til for sig selv og for prestene; for prestene, Arons sønner, holdt helt til om natten på med å ofre fettstykkene av brennofferet; derfor laget levittene det til for sig selv og for prestene, Arons sønner.
15 Forsothe syngeris, the sones of Asaph, stoden in her ordre, bi the comaundement of Dauid, and of Asaph, and of Eman, and of Yditum, the profetis of the kyng; but the porteris kepten bi ech yate, so that thei yeden not awei fro the seruice, sotheli in a poynt; wherfor and dekenes, her britheren, maden redi metis to hem.
Sangerne, Asafs sønner, stod på sin plass, således som David og Asaf og Heman og kongens seer Jedutun hadde foreskrevet, og dørvokterne ved hver sin port; de hadde ikke nødig å gå fra sin tjeneste, for deres brødre, de andre levitter, laget til for dem.
16 Therfor al the religioun of the Lord was fillid riytfuli in that day, that thei maden pask, and offriden brent sacrifices on the auter of the Lord, bi the comaundement of kyng Josie.
Således kom hele Herrens tjeneste den dag i sin rette skikk, og de holdt påske og ofret brennoffere på Herrens alter, således som kong Josias hadde befalt.
17 And the sones of Israel, that weren foundun there, maden pask in that tyme, and the solempnite of therf looues seuene daies.
De av Israels barn som var til stede, holdt dengang påske og de usyrede brøds høitid i syv dager.
18 No pask was lijk this in Israel, fro the daies of Samuel, the prophete; but nethir ony of the kyngis of Israel made pask as Josie dide, to preestis and dekenes, and to al Juda and Israel, that was foundun, and to the dwelleris of Jerusalem.
En påske som denne var ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager, heller ikke hadde nogen av Israels konger holdt en påske som den Josias og prestene og levittene og hele Juda og de av Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere nu holdt.
19 This pask was halewid in the eiytenthe yeer of `the rewme of Josie.
Det var først i det attende år av Josias' regjering at en sådan påske blev holdt.
20 Aftir that Josie hadde reparelid the temple, Nechao, the kyng of Egipt, stiede to fiyte in Carcamys bisidis Eufrates; and Josie yede forth in to his metyng.
En tid efterat alt dette hadde gått for sig, og da Josias hadde fått huset i stand, drog kongen i Egypten Neko op for å stride ved Karkemis ved Frat; og Josias drog ut mot ham.
21 And he seide bi messangeris sent to hym, Kyng of Juda, what is to me and to thee? Y come not ayens thee to dai, but Y fiyte ayens another hows, to which God bad me go in haste; ceesse thou to do ayens God, which is with me, lest he sle thee.
Da sendte Neko bud til ham og lot si: Hvad har jeg med dig å gjøre, Judas konge? Det er ikke mot dig jeg kommer idag, men mot det kongehus som jeg stadig ligger i krig med, og Gud har sagt at jeg skulde være snar. La være å stride mot Gud! Han er med mig. Ta dig i vare så han ikke ødelegger dig!
22 Josie nolde turne ayen, but made redi batel ayens hym; and he assentide not to the wordis of Nechao, bi Goddis mouth, but he yede for to fiyte in the feeld of Magedo.
Men Josias vendte ikke om fra ham; han forklædde sig og vilde stride med ham og hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, men drog ut for å stride med ham i Megiddo-dalen.
23 And there he was woundide of archeris, and seide to hise children, `Lede ye me out of the batel, for Y am woundid greetli.
Men bueskytterne rammet kong Josias; da sa kongen til sine tjenere: Før mig bort! Jeg er hårdt såret.
24 Whiche baren hym ouer fro the chare in to an other chare, that suede hym, bi custom of the kyng, and `baren out hym in to Jerusalem; and he diede, and was biried in the sepulcre of hise fadris. And al Juda and Jerusalem biweiliden hym,
Hans tjenere bar ham da bort fra vognen og kjørte ham på en annen av hans vogner til Jerusalem; der døde han og blev begravet i sine fedres graver; og hele Juda og Jerusalem sørget over Josias.
25 Jeremye moost, of whom alle syngeris and syngeressis `til in to present dai rehersen `lamentaciouns, ether weilyngis, on Josie; and it cam forth as a lawe in Israel, Lo! it is seid writun in Lamentaciouns.
Og Jeremias kvad en klagesang over Josias, og alle sangerne og sangerinnene talte i sine klagesanger om Josias, og det har de gjort like til denne dag; det blev til en fast skikk i Israel å synge disse sanger, og de finnes opskrevet blandt klagesangene.
26 Forsothe the residue of wordis of Josie, and of hise mercies, that ben comaundid in the lawe of the Lord,
Hvad som ellers er å fortelle om Josias og om de fromme gjerninger han gjorde i lydighet mot det som skrevet er i Herrens lov,
27 and hise werkis, `the firste and the laste, ben wryten in the book of kyngis of Israel and of Juda.
hvad som er å fortelle om ham, både i hans første og i hans senere dager, det er opskrevet i boken om Israels og Judas konger.
