Luke 9
1 Then calling the Twelve together He conferred on them power and authority over all the demons and to cure diseases;
En dag kalte Jesus sammen sine tolv disipler og ga dem makt til å drive ut alle slags onde ånder og kraft til å helbrede sykdommer.
2 and sent them out to proclaim the Kingdom of God and to cure the sick.
Etterpå sendte han dem ut for å fortelle at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk, og for å helbrede syke.
3 And He commanded them, "Take nothing for your journey; neither stick nor bag nor bread nor money; and do not have an extra under garment.
Han sa:”Ta ikke med dere noe på veien, ingen vandringsstav eller veske, ikke mat eller penger, og ingen ekstra klær.
4 Whatever house you enter, make that your home, and from it start afresh.
Når dere har blitt tilbudt å overnatte hos noen, stans da til dere vil fortsette til neste by.
5 Wherever they refuse to receive you, as you leave that town shake off the very dust from your feet as a protest against them."
Dersom innbyggerne i en by ikke vil ta imot dere eller vil høre på dere, gå da bare videre og vær ikke mer bekymret for dem. Rist støvet fra byen av føttene deres som et tegn på at de selv får ta ansvaret for det de har gjort.”
6 So they departed and visited village after village, spreading the Good News and performing cures everywhere.
Disiplene begynte å gå fra by til by og spredde det glade budskapet og helbredet syke.
7 Now Herod the Tetrarch heard of all that was going on; and he was bewildered because of its being said by some that John had come back to life,
Da kong Herodes fikk høre snakk om alle miraklene som Jesus gjorde, ble han urolig og visste ikke hva han skulle tro. Noen sa at det var døperen Johannes som hadde stått opp fra de døde.
8 by others that Elijah had appeared, and by others that some one of the ancient Prophets had come back to life.
Noen mente at det var Elia som viste seg. Andre igjen sa at en eller annen av profetene, som før i tiden bar fram Guds budskap, hadde stått opp igjen.
9 And Herod said, "John I have beheaded; but who is this, of whom I hear such reports?" And he sought for an opportunity of seeing Jesus.
Herodes sa:”Jeg tillot å halshugge Johannes. Tenk om denne mannen som jeg hører så mye om viser seg å være Johannes?” Og han forsøkte å få møte Jesus.
10 The Apostles, on their return, related to Jesus all they had done. Then He took them and withdrew to a quiet retreat, to a town called Bethsaida.
De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisen sin og rapporterte om alt de hadde gjort. Jesus, sammen med de andre, trakk seg bort til byen Betsaida.
11 But the immense crowd, aware of this, followed Him; and receiving them kindly He proceeded to speak to them of the Kingdom of God, and those who needed to be restored to health, He cured.
Folket fikk greie på hvor han gikk og fulgte etter. På nytt tok han imot folket og talte til dem om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Han helbredet alle som trengte hjelp.
12 Now when the day began to decline, the Twelve came to Him and said, "Send the people away, that they may go to the villages and farms round about and find lodging and a supply of food; because here we are in an uninhabited district."
Da det begynte å bli kveld, kom de tolv disiplene og sa:”Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene her i nærheten, kjøpe seg mat og ordne et eller annet sted å sove. På dette øde stedet finnes det ingen mulighet.”
13 "You yourselves," He said, "must give them food." "We have nothing," they replied, "but five loaves and a couple of fish, unless indeed we were to go and buy provisions for all this host of people."
Jesus svarte:”Dere kan selv gi dem mat!””Hvordan skal det gå til?” undret de.”Alt vi har, er fem brød og to fisker. Mener du virkelig at vi skal gå og kjøpe mat nok så det rekker til alle disse folkene?”
14 (For there were about 5,000 adult men.) But He said to His disciples, "Make them sit down in parties of about fifty each."
Det var omkring 5 000 menn, og i tillegg kom kvinner og barn.”Bare be dem om å slå seg ned i grupper på 50 personer”, svarte Jesus.
15 They did so, making them all, without exception, sit down.
Disiplene gjorde som han sa og lot alle sette seg.
16 Then He took the five loaves and the two fish, and looking up to Heaven He blessed them and broke them into portions which He gave to the disciples to distribute to the people.
Så tok Jesus de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene og fiskene i biter og ga til disiplene for at de skulle gi videre til folket.
17 So they ate and were fully satisfied, all of them; and what they had remaining over was gathered up, twelve baskets of fragments.
Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet opp det som var til overs, ble det tolv fulle kurver.
18 One day when He was praying by Himself the disciples were present; and He asked them, "Who do the people say that I am?"
En gang da Jesus hadde trukket seg tilbake for å be, og disiplene var med han, spurte han:”Hvem sier folket at jeg er?”
19 "John the Baptist," they replied; "but others say Elijah; and others that some one of the ancient Prophets has come back to life."
”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte de,”og noen at du er Elia. Andre sier at du er en eller annen av profetene, de som før i tiden bar fram Guds budskap og som nå har stått opp fra de døde.”
20 "But you," He asked, "who do you say that I am?" "God's Anointed One," replied Peter.
Da spurte han:”Hvem tror dere at jeg er?” Peter svarte:”Du er Messias, den kongen som Gud har lovet å sende.”
21 And Jesus strictly forbad them to tell this to any one;
Jesus ga da streng befaling om at de ikke skulle snakke med noen om dette.
22 and He said, "The Son of Man must suffer much cruelty, be rejected by the Elders and High Priests and Scribes, and be put to death, and on the third day be raised to life again."
Han forklarte:”Jeg, Menneskesønnen, må lide mye. Folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde kommer til å ta avstand fra meg og passe på at jeg blir drept, men på den tredje dagen skal jeg stå opp fra de døde.”
23 And He said to all, "If any one is desirous of following me, let him ignore self and take up his cross day by day, and so be my follower.
Så sa han til folket:”Om noen vil bli disiplene mine, kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og alltid være beredt til å dø.
24 For whoever desires to save his life shall lose it, and whoever loses his life for my sake shall save it.
Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til sist miste det. Den som mister livet sitt for min skyld, han vil redde det.
25 Why, what benefit is it to a man to have gained the whole world, but to have lost or forfeited his own self.
Hva vinner et menneske om det blir gitt hele verden, dersom det samtidig mister det evige livet?
26 For whoever shall have been ashamed of me and my teachings, of him the Son of Man will be ashamed when He comes in His own and the Father's glory and in that of the holy angels.
Den som skammer seg over meg og over de ordene jeg sier, han skal jeg, Menneskesønnen, være skamfull over den dagen jeg vender tilbake i min og min Fars herlighet sammen med englene hans.
27 I tell you truly that there are some of those who stand here who will certainly not taste death till they have seen the Kingdom of God."
Tro meg: Noen av dere som står her i dag, kommer ikke til å dø før dere har sett Gud i hans kongelige makt.”
28 It was about eight days after this that Jesus, taking with Him Peter, John, and James, went up the mountain to pray.
Omkring en uke seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og gikk opp på et fjell for å be.
29 And while He was praying the appearance of His face underwent a change, and His clothing became white and radiant.
Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og klærne ble blendende hvite.
30 And suddenly there were two men conversing with Him, who were Moses and Elijah.
Så viste det seg to menn som sto og snakket med ham. Det var Moses og Elia.
31 They came in glory, and kept speaking about His death, which He was so soon to undergo in Jerusalem.
Også de strålte av et himmelsk lys, og snakket om hvordan Jesus i tråd med Guds plan ville dø i Jerusalem.
32 Now Peter and the others were weighed down with sleep; but, keeping themselves awake all through, they saw His glory, and the two men standing with Him.
Peter og de to andre hadde vært så trette at de sovnet mens Jesus ba. Nå våknet de og fikk se Jesus stå der omstrålet av lys sammen med de to mennene.
33 And when they were preparing to depart from Him, Peter said to Jesus, "Rabbi, we are thankful to you that we are here. Let us put up three tents--one for you, one for Moses, and one for Elijah." He did not know what he was saying.
Da Moses og Elia gjorde seg klar til å forlate Jesus, sa Peter til Jesus:”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg og en til Moses og en til Elia!” Han var så forvirret at han ikke helt visste hva han sa.
34 But while he was thus speaking, there came a cloud which spread over them; and they were awe-struck when they had entered into the cloud.
Mens han snakket, ble de innhyllet i en sky som senket seg over dem. De ble helt forskrekket.
35 Then there came a voice from within the cloud: "This is My Son, My Chosen One: listen to Him."
Så hørte de en stemme fra skyen som sa:”Dette er min Sønn, min utvalgte. Lytt til ham.”
36 After this voice had spoken, Jesus was found alone. They kept it to themselves, and said not a word to any one at that time about what they had seen.
Da stemmen hadde stilnet, sto Jesus alene igjen. Disiplene holdt det de hadde sett for seg selv. De fortalte det ikke til noen før langt seinere.
37 On the following day, when they were come down from the mountain, a great crowd came to meet Him;
Neste dag, da de kom ned fra fjellet, ble de møtt av en stor folkemasse.
38 and a man from the crowd called out, "Rabbi, I beg you to pity my son, for he is my only child.
En mann ropte til Jesus:”Mester, hjelp sønnen min, han er mitt eneste barn.
39 At times a spirit seizes him and he suddenly cries out. It convulses him, and makes him foam at the mouth, and does not leave him till it has well-nigh covered him with bruises.
Rett som det er blir han angrepet av en ond Ånd. Da skriker han og vrir seg i kramper så fråden står om munnen. Når anfallet endelig er over, har ånden nesten tatt knekken på ham.
40 I entreated your disciples to expel the spirit, but they could not."
Jeg ba disiplene dine om å drive ut den onde ånden, men de klarte det ikke!”
41 "O unbelieving and perverse generation!" replied Jesus; "how long shall I be with you and bear with you? Bring your son here to me."
”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus.”Hvor lenge må jeg være blant dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din.”
42 Now while the youth was coming, the spirit dashed him to the ground and cruelly convulsed him. But Jesus rebuked the foul spirit, and cured the youth and gave him back to his father.
Mens gutten var på vei til Jesus, dyttet den onde ånden ham i bakken og slet og rykket voldsomt i ham. Jesus ga befaling om at ånden skulle forlate gutten. Han helbredet ham og ga ham til faren.
43 And all were awe-struck at the mighty power of God. And while every one was expressing wonder at all that He was doing, He said to his disciples,
Alle som var til stede ble helt overveldet over Guds ubegrensede makt og veldige kraft. Mens folket fortsatt sto forundret og tenkte på alt han gjorde, sa Jesus til disiplene:
44 "As for you, store these my sayings in your memory; for, before long, the Son of Man will be betrayed into the hands of men."
”Lytt nøye, og husk på det jeg nå sier: Jeg, Menneskesønnen, skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.”
45 But they did not understand His meaning: it was veiled from them that they might not perceive it, and they were afraid to ask Him about it.
Men disiplene forsto ikke det han snakket om. Den virkelige betydningen av det Jesus forutsa, var skjult for dem, og de våget ikke spørre hva han mente.
46 Now there arose a dispute among them, which of them was to be the greatest.
Disiplene begynte nå å diskutere med hverandre om hvem av dem som var den største.
47 And Jesus, knowing the reasoning that was in their hearts, took a young child and made him stand by His side
Jesus forsto hva som rørte seg i tankene deres. Derfor tok han et barn og stilte det ved siden av seg.
48 and said to them, "Whoever for my sake receives this little child, receives me; and whoever receives me, receives Him who sent me. For the lowliest among you all--he is the greatest."
Han sa:”Den som tar imot dette barnet fordi det tilhører meg, han tar imot meg! Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg. Den som sier at han selv er liten og ubetydelig, han er den største.”
49 "Rabbi," replied John, "we have seen a man making use of your name to expel demons; and we forbad him, because he does not come with us."
Johannes, en av disiplene, sa:”Mester, vi så en mann som drev ut onde ånder i ditt navn, men etter som han ikke var i følge med oss, forsøkte vi å stoppe ham.”
50 "Do not forbid him," said Jesus, "for he who is not against you is on your side."
Da sa Jesus til Johannes:”La ham holde på med sitt, for den som ikke er mot dere, han er for dere.”
51 Now when the time drew near for Him to be received up again into Heaven, He proceeded with fixed purpose towards Jerusalem, and sent messengers before Him.
Tiden hadde nå kommet da Gud bestemte at Jesus skulle vende tilbake til himmelen. Jesus besluttet derfor å begynne på veien mot Jerusalem.
52 They went and entered a village of the Samaritans to make ready for Him.
En dag sendte han noen disipler i forveien for å ordne med overnatting i en samaritansk by.
53 But the people there would not receive Him, because He was evidently going to Jerusalem.
Men etter som Jesus var på vei mot Jerusalem, ville de ikke ha noe med ham å gjøre.
54 When the disciples James and John saw this, they said, "Master, do you wish us to order fire to come down from Heaven and consume them?"
Da begge disiplene, som var Jakob og Johannes, fikk greie på det som hadde skjedd, ble de opprørte og sa:”Herre, skal vi befale at ild må falle ned fra himmelen og brenne opp byen?”
55 But He turned and rebuked them.
Jesus vendte seg om og irettesatte dem.
56 And they went to another village.
Så gikk de videre til en annen by.
57 And, as they proceeded on their way, a man came to Him and said, "I will follow you wherever you go."
Mens de gikk langs veien, sa en mann til Jesus:”Jeg vil følge deg hvor du enn går.”
58 "The foxes have holes," said Jesus, "and the birds of the air have nests; but the Son of Man has nowhere to lay His head."
Jesus svarte:”Du må forstå en ting, revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen, har ingen stedet der jeg kan hvile ut.”
59 "Follow me," He said to another. "Master," the man replied, "allow me first to go and bury my father."
Til en annen mann de møtte, sa Jesus:”Kom og bli min disippel!” Men han svarte:”La meg først få gå hjem og begrave min far.”
60 "Leave the dead," Jesus rejoined, "to bury their own dead; but you must go and announce far and wide the coming of the Kingdom of God."
Da sa Jesus:”La de som er åndelig døde, begrave sine døde. Din oppgave er å spre budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.”
61 "Master," said yet another, "I will follow you; but allow me first to go and say good-bye to my friends at home."
En annen sa:”Ja, Herre, jeg skal komme, men la meg først få ta avskjed med dem der hjemme.”
62 Jesus answered him, "No one who has put his hand to the plough, and then looks behind him, is fit for the Kingdom of God.
Da sa Jesus til ham:”Den som gjør seg klar for å arbeide, men etterpå lar seg lokke bort fra arbeidet av andre, han kan ikke tjene Gud.”
