Luke 14
1 One day--it was a Sabbath--He was taking a meal at the house of one of the Rulers of the Pharisee party, while they were closely watching Him.
En hviledag var Jesus bedt hjem på mat til en fariseer som var medlem i Det jødiske rådet. De fulgte nøye med ham.
2 In front of Him was a man suffering from dropsy.
Det var nemlig en mann der som led av alvorlig hevelse i kroppen. Plutselig stilte mannen seg foran Jesus.
3 This led Jesus to ask the lawyers and Pharisees, "Is it allowable to cure people on the Sabbath?"
Jesus vendte seg da til fariseerne og de skriftlærde og spurte:”Tillater Moseloven å helbrede noen på hviledagen?”
4 They gave Him no answer; so He took hold of the man, cured him, and sent him away.
Men de nektet å svare. Da rørte Jesus ved den syke mannen og helbredet ham og lot ham gå.
5 Then He turned to them and said, "Which of you shall have a child or an ox fall into a well on the Sabbath day, and will not immediately lift him out?"
Så sa han:”Hva gjør dere selv på hviledagen? Dersom noen av dere har et barn eller kanskje en okse som ramler i en brønn, drar dere ikke da straks opp den som falt i brønnen? Ja, selv om det skulle være på en hviledag!”
6 To this they could make no reply.
Dette kunne de ikke svare noe på.
7 Then, when He noticed that the invited guests chose the best seats, He used this as an illustration and said to them,
Da Jesus så at gjestene forsøkte å sikre seg plassene nærmest vertskapet mens de tok plass ved bordet, ga han dette rådet:
8 "When any one invites you to a wedding banquet, do not take the best seat, lest perhaps some more honoured guest than you may have been asked,
”Dersom du blir invitert til bryllup, bør du ikke streve etter å få de fremste plassene. Det kan jo komme noen som er mer ansett enn du,
9 and the man who invited you both will come and will say to you, 'Make room for this guest,' and then you, ashamed, will move to the lowest place.
og da vil verten si:’Kan du være så snill og overlate plassen din til denne gjesten.’ Da må du sjenert lete opp en plass lengst nede ved festbordet.
10 On the contrary, when you are invited go and take the lowest place, that when your host comes round he may say to you, 'My friend, come up higher.' This will be doing you honour in the presence of all the other guests.
Gjør i stedet slik som dette. Velg en plass lengst nede. Når da verten kommer og ser deg, vil han kanskje si:’Min venn, det finnes en bedre plass her framme til deg!’ Da kommer du til å bli æret i alle gjestenes påsyn.
11 For whoever uplifts himself will be humbled, and he who humbles himself will be uplifted.
For den som opphøyer seg selv, vil bli ydmyket. Den som derimot ydmyker seg selv, vil bli opphøyd.”
12 Also to His host, who had invited Him, He said, "When you give a breakfast or a dinner, do not invite your friends or brothers or relatives or rich neighbours, lest perhaps they should invite you in return and a requital be made you.
Så vendte Jesus seg til fariseeren som hadde invitert ham, og sa:”Når du innbyr til fest, skal du ikke bare be vennene dine eller søsken eller slektninger eller rike naboer, for da blir din eneste belønning at de inviterer deg tilbake.
13 But when you entertain, invite the poor, the crippled, the lame, and the blind;
Nei, invitere i stedet dem som er fattige og handikappet, lamme og blinde.
14 and you will be blessed, because they have no means of requiting you, but there will be requital for you at the Resurrection of the righteous."
Etter som de ikke kan invitere deg tilbake, vil Gud lønne deg for det du gjorde, den dagen han vekker opp de døde og belønner dem som fulgte hans vilje.”
15 After listening to this teaching, one of His fellow guests said to Him, "Blessed is he who shall feast in God's Kingdom."
En mann som satt ved bordet og hørte dette, sa:”Lykkelig er den som får komme til festen i Guds nye verden.”
16 "A man once gave a great dinner," replied Jesus, "to which he invited a large number of guests.
Jesus svarte med en fortelling. Han sa:”En mann ordnet en stor fest og innbød mange gjester.
17 At dinner-time he sent his servant to announce to those who had been invited, "'Come, for things are now ready.'
Da tiden for festen var inne, sendte han av sted tjenerne sine til dem som var innbudt, for å si:’Alt er klart, velkommen til festen.’
18 "But they all without exception began to excuse themselves. The first told him, "'I have purchased a piece of land, and must of necessity go and look at it. Pray hold me excused.'
Men alle kom med unnskyldninger. En sa:’Jeg har nettopp kjøpt en gård og må gå for å inspisere den. Tilgi at jeg ikke kan komme!’
19 "A second pleaded, "'I have bought five yoke of oxen, and am on my way to try them. Pray hold me excused.'
En annen sa:’Det går dessverre ikke. Jeg har nettopp kjøpt fem par okser og vil gjerne se hva de duger til.’
20 "Another said, "'I am just married. It is impossible for me to come.'
En tredje ba om unnskyldning og sa:’Jeg har nettopp giftet meg. Du forstår sikkert at jeg ikke kan komme.’
21 "So the servant came and brought these answers to his master, and they stirred his anger. "'Go out quickly,' he said, 'into the streets of the city--the wide ones and the narrow. You will see poor men, and crippled, blind, lame: fetch them all in here.'
Da tjenerne etter en stund kom tilbake og fortalte det de hadde sagt, ble herren hans sint og ga befaling om at han straks skulle gå ut på alle gatene og smugene i hele byen og hente dem som var fattige og handikappet, blinde og lamme.
22 "Soon the servant reported the result, saying, "'Sir, what you ordered is done, and there is room still.'
Tjenerne kom tilbake og sa:’Herre, vi har gjort som du ga befaling om, men fortsatt finnes det plasser igjen.’
23 "'Go out,' replied the master, 'to the high roads and hedge-rows, and compel the people to come in, so that my house may be filled.
Da sa mannen til tjenerne sine:’Gå ut over alt på veiene og stiene der dere oppfordrer alle til å komme, slik at huset mitt kan bli fullt.
24 For I tell you that not one of those who were invited shall taste my dinner.'"
Jeg sier er at ingen av dem som jeg første gangen innbød, skal få være med på festen.’”
25 On His journey vast crowds attended Him, towards whom He turned and said,
Jesus var omgitt av et stort antall mennesker, og han vendte seg mot dem og sa:
26 "If any one is coming to me who does not hate his father and mother, wife and children, brothers and sisters, yes and his own life also, he cannot be a disciple of mine.
”Den som kommer til meg, må elske meg mer enn noen andre, mer enn foreldre, kone eller mann, barn og søsken, ja, til og med mer enn selve livet, ellers kan han ikke være disippelen min.
27 No one who does not carry his own cross and come after me can be a disciple of mine.
Den som ikke følger mitt eksempel og er beredt til å dø, kan ikke være disippelen min.
28 "Which of you, desiring to build a tower, does not sit down first and calculate the cost, asking if he has the means to finish it? --
Dere må kalkulere hva det koster. La meg forklare dette med et bilde: Om noen av dere vil bygge et tårn, vil han ikke da først sette seg ned og regne ut om han har nok penger til å fullføre bygget?
29 lest perhaps, when he has laid the foundation and is unable to finish, all who see it shall begin to jeer at him,
Jo, selvfølgelig, ellers vil han kanskje ikke komme lenger enn til grunnmuren, og da blir han ledd ut av alle.
30 saying, 'This man began to build, but could not finish.'
’Se på denne mannen’, vil folk si med et hånflir:’Han begynte å bygge, men pengene tok slutt før han var ferdig!’
31 Or what king, marching to encounter another king in war, does not first sit down and deliberate whether he is able with ten thousand men to meet the one who is advancing against him with twenty thousand?
Tenk også på dette bilde: En konge planla å dra ut i krig mot en annen konge. Setter han seg ikke først ned og overveier om hæren hans på 10 000 mann er sterk nok til å beseire den fienden som kommer imot ham med 20 000 mann?
32 If not, while the other is still a long way off, he sends messengers and sues for peace.
Viser det seg å være umulig, sender han i stedet ut forhandlere for å be om fred, mens fiendens hær fortsatt er langt unna.
33 Just as no one of you who does not detach himself from all that belongs to him can be a disciple of mine.
Ingen kan altså bli disiplene mine, dersom de ikke er beredt til å gi opp alt de eier, for min skyld.
34 "Salt is good: but if even the salt has become tasteless, what will you use to season it?
Den som er beredt til å følge meg, samme hva det enn vil koste, han blir som saltet som bevarer verden fra forråtnelse. Men til hvilken nytte er salt dersom det mister sin kraft? Kan da noen få det til å bli salt igjen?
35 Neither for land nor dunghill is it of any use; they throw it away. Listen, every one who has ears to listen with!"
Nei, det duger ikke verken til forbedring av jorden eller til å bli kastet på gjødselhaugen. Det må fjernes helt. Lytt nøye og forsøk å forstå!”
