Acts 7
1 Then the High Priest asked him, "Are these statements true?"
Då sagde øvstepresten: «Hev dette seg so?»
2 The reply of Stephen was, "Sirs--brethren and fathers--listen to me. God Most Glorious appeared to our forefather Abraham when he was living in Mesopotamia, before he settled in Haran,
Han svara: «Brør og feder, høyr på meg! Herlegdomens Gud openberra seg for far vår, Abraham, då han var i Mesopotamia, fyrr han feste bu i Kharan;
3 and said to him, "'Leave your country and your relatives, and go into whatever land I point out to you.'
og han sagde til honom: «Gakk ut frå landet ditt og frå ætti di, og far til det landet som eg skal syna deg!»
4 "Thereupon he left Chaldaea and settled in Haran till after the death of his father, when God caused him to remove into this country where you now live.
Då gjekk han ut or Kaldæarland og feste bu i Kharan; og då far hans var dåen, let han honom flytja derifrå til dette landet, der de no bur;
5 But he gave him no inheritance in it, no, not a single square yard of ground. And yet He promised to bestow the land as a permanent possession on him and his posterity after him--and promised this at a time when Abraham was childless.
men han gav honom ikkje arvlut der, ikkje ei fotbreidd eingong. Og han lova å gjeva honom det til eiga og hans ætt etter honom, endå han ikkje hadde barn.
6 And God declared that Abraham's posterity should for four hundred years make their home in a country not their own, and be reduced to slavery and be oppressed.
Og Gud tala soleis: «Hans ætt skal bu som utlendingar i framandt land, og dei skal gjera deim til trælar og fara ille med deim i fire hundrad år.
7 "'And the nation, whichever it is, that enslaves them, I will judge,' said God; 'and afterwards they shall come out, and they shall worship Me in this place.'
Og det folket som dei trælar under, vil eg døma, » sagde Gud. «Og so skal dei draga ut og tena meg på denne staden.»
8 "Then He gave him the Covenant of circumcision, and under this Covenant he became the father of Isaac--whom he circumcised on the eighth day. Isaac became the father of Jacob, and Jacob became the father of the twelve Patriarchs.
Og han gav honom umskjeringspakti; og so avla han Isak og umskar honom den åttande dagen, og Isak Jakob, og Jakob dei tolv patriarkarne.
9 "The Patriarchs were jealous of Joseph and sold him into slavery in Egypt. But God was with him
Og patriarkarne ovundast på Josef og selde honom til Egyptarland. Og Gud var med honom
10 and delivered him from all his afflictions, and gave him favour and wisdom when he stood before Pharaoh, king of Egypt, who appointed him governor over Egypt and all the royal household.
og fria honom ut or alle hans trengslor og gav honom nåde og visdom for Farao, egyptarkongen, og han sette honom til hovding yver Egyptarland og heile sitt hus.
11 But there came a famine throughout the whole of Egypt and Canaan--and great distress--so that our forefathers could find no food.
So kom det hunger yver heile Egyptarland og Kana’an, og stor trengsla; og federne våre fann ikkje føda.
12 When, however, Jacob heard that there was wheat to be had, he sent our forefathers into Egypt; that was the first time.
Men då Jakob høyrde at der var korn i Egyptarland, sende han federne våre dit fyrste gongen.
13 On their second visit Joseph made himself known to his brothers, and Pharaoh was informed of Joseph's parentage.
Og den andre gongen vart Josef attkjend av brørne sine, og Farao lærde å kjenna Josefs ætt.
14 Then Joseph sent and invited his father Jacob and all his family, numbering seventy-five persons, to come to him,
Men Josef sende bod og kalla Jakob, far sin, og alt folket sitt dit, fem og sytti sjæler.
15 and Jacob went down into Egypt. There he died, and so did our forefathers,
Og Jakob drog ned til Egyptarland, og han døydde, han og federne våre.
16 and they were taken to Shechem and were laid in the tomb which Abraham had bought from the sons of Hamor at Shechem for a sum of money paid in silver.
Og dei vart flutte yver til Sikem og lagde i den gravi som Abraham kjøpte for sylv av borni åt Hemor i Sikem.
17 "But as the time drew near for the fulfilment of the promise which God had made to Abraham, the people became many times more numerous in Egypt,
Etter som det leid til tidi for den lovnaden som Gud tilsvor Abraham, auka folket seg og vart mannsterkt i Egyptarland,
18 until there arose a foreign king over Egypt who knew nothing of Joseph.
alt til det kom ein annan konge yver Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
19 He adopted a crafty policy towards our race, and oppressed our forefathers, making them cast out their infants so that they might not be permitted to live.
Han for med svikråd mot folket vårt og for ille med federne våre, til dess dei laut setja småborni sine ut, so dei ikkje skulde få liva.
20 At this time Moses was born--a wonderfully beautiful child; and for three months he was cared for in his father's house.
I den tidi vart Moses fødd, og han var yndeleg for Gud. Og han vart fostra i huset åt far sin i tri månader.
21 At length he was cast out, but Pharaoh's daughter adopted him, and brought him up as her own son.
Men då han vart utsett, tok Faraos dotter honom og fostra honom upp som sin eigen son.
22 So Moses was educated in all the learning of the Egyptians, and possessed great influence through his eloquence and his achievements.
Og Moses vart upplærd i all egyptar-visdomen; og han var megtig i ord og gjerningar.
23 "And when he was just forty years old, it occurred to him to visit his brethren the descendants of Israel.
Men då han hadde fyllt fyrti år, fekk han hug til å sjå um brørne sine, Israels-borni.
24 Seeing one of them wrongfully treated he took his part, and secured justice for the ill-treated man by striking down the Egyptian.
Og då han såg at ein leid urett, kom han honom til hjelp og tok hemn for honom som leid yvervald, og slo egyptaren i hel.
25 He supposed his brethren to be aware that by him God was sending them deliverance; this, however, they did not understand.
Han tenkte at brørne hans skulde skyna at Gud gav deim frelsa ved hans hand. Men dei skyna det ikkje.
26 The next day, also, he came and found two of them fighting, and he endeavoured to make peace between them. "'Sirs,' he said, 'you are brothers. Why are you wronging one another?'
Dagen etter kom han til deim då dei trætta, og han talde deim til å halda fred og sagde: «Menner, de er brør; kvi gjer de urett mot kvarandre?»
27 "But the man who was doing the wrong resented his interference, and asked, "'Who appointed you magistrate and judge over us?
Men han som gjorde grannen sin urett, støytte honom ifrå seg og sagde: «Kven hev sett deg til hovding og domar yver oss?
28 Do you mean to kill me as you killed the Egyptian yesterday?'
Vil du kanskje slå meg i hel, liksom du slo egyptaren i hel i går?»
29 "Alarmed at this question, Moses fled from the country and went to live in the land of Midian. There he became the father of two sons.
Men Moses flydde for dette ordet skuld og vart ein utlending i Midjans land, og han fekk tvo søner der.
30 "But at the end of forty years there appeared to him in the Desert of Mount Sinai an angel in the middle of a flame of fire in a bush.
Og då fyrti år var lidne, synte ein engel seg for honom i øydemarki ved Sinaifjellet i eldslogen i ein klunger.
31 When Moses saw this he wondered at the sight; but on his going up to look further, the voice of the Lord was heard, saying,
Då Moses såg det, undra han seg yver syni. Men då han gjekk burtåt og vilde sjå, kom ei røyst frå Herren:
32 "'I am the God of your forefathers, the God of Abraham, of Isaac, and of Jacob.' "Quaking with fear Moses did not dare gaze.
«Eg er din fedregud, Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.» Men Moses vart skjelvande rædd og torde ikkje sjå på.
33 "'Take off your shoes,' said the Lord, 'for the spot on which you are standing is holy ground.
Og Herren sagde til honom: «Løys skorne av føterne dine! for staden du stend på, er heilag jord.
34 I have seen, yes, I have seen the oppression of My people who are in Egypt and have heard their groans, and I have come down to deliver them. And now I will send you to Egypt.'
Eg hev grant set illgjerdi mot mitt folk i Egyptarland og høyrt deira sukk, og eg hev stige ned og vil fria deim ut. Og no, kom! lat meg senda deg til Egyptarland!»
35 "The Moses whom they rejected, asking him, 'Who appointed you magistrate and judge?' --that same Moses we find God sending as a magistrate and a deliverer by the help of the angel who appeared to him in the bush.
Denne Moses som dei forneitta og sagde: «Kven hev sett deg til hovding og domar?» honom sende Gud til hovding og utløysar ved den engels hand som synte seg for honom i klungeren.
36 This was he who brought them out, after performing marvels and signs in Egypt and at the Red Sea, and in the Desert for forty years.
Han førde deim ut medan han gjorde under og teikn i Egyptarland og i Raudehavet og i øydemarki i fyrti år.
37 This is the Moses who said to the descendants of Israel, "'God will raise up a Prophet for you, from among your brethren, just as He raised me up.'
Han er den Moses som sagde til Israels-borni: «Ein profet liksom eg skal Herren, dykkar Gud, reisa upp åt dykk av dykkar brør.»
38 'This is he who was among the Congregation in the Desert, together with the angel who spoke to him on Mount Sinai and with our forefathers, who received ever-living utterances to hand on to us.
Han er den som i lyden i øydemarki var med engelen som tala til honom på Sinaifjellet, og med federne våre, han som tok imot livande ord til å gjeva oss.
39 "Our forefathers, however, would not submit to him, but spurned his authority and in their hearts turned back to Egypt.
Honom vilde federne dykkar ikkje lyda, men dei støytte honom ifrå seg og vende seg i sitt hjarta til Egyptarland, då dei sagde til Aron:
40 They said to Aaron, "'Make gods for us, to march in front of us; for as for this Moses who brought us out of the land of Egypt, we do not know what has become of him.'
«Gjer oss gudar, som kann ganga fyre oss! for denne Moses som førde oss ut or Egyptarland - me veit ikkje kva som hev hendt honom.»
41 "Moreover they made a calf at that time, and offered a sacrifice to the idol and kept rejoicing in the gods which their own hands had made.
Og dei gjorde ein kalv i dei same dagarne bar offer fram til den avguden, og gledde seg yver det som deira eigne hender hadde gjort.
42 So God turned from them and gave them up to the worship of the Host of Heaven, as it is written in the Book of the Prophets, "'Were they victims and sacrifices which you offered Me, forty years in the Desert, O House of Israel?
Men Gud vende seg burt og yvergav deim til å tena himmelheren, so som det stend skrive i profetboki: «Hev vel de, Israels hus, gjeve meg slagtoffer og andre offer i fyrti år i øydemarki?
43 Yes, you lifted up Moloch's tent and the Star of the God Rephan--the images which you made in order to worship them; and I will remove you beyond Babylon.'
Og de bar med dykk Moloks tjeld og guden Remfans stjerna, dei bilæti som de gjorde for å tilbeda deim. Og eg vil flytja dykk burt på hi sida åt Babylon.»
44 "Our forefathers had the Tent of the Testimony in the Desert, built as He who spoke to Moses had instructed him to make it in imitation of the model which he had seen.
Vitnemålstjeldet var hjå federne våre i øydemarki; so som han som tala til Moses, hadde bode å gjera det etter det bilætet han hadde set.
45 That Tent was bequeathed to the next generation of our forefathers. Under Joshua they brought it with them when they were taking possession of the land of the Gentile nations, whom God drove out before them. So it continued till David's time.
Dette tok federne våre i arv og førde det inn med Josva i eigedomslandet til dei heidningfolki som Gud dreiv undan for federne våre alt til Davids dagar.
46 David obtained favour with God, and asked leave to provide a dwelling-place for the God of Jacob.
Han fann nåde for Guds åsyn og bad um at han måtte finna ein bustad åt Jakobs Gud.
47 But it was Solomon who built a house for Him.
Men Salomo bygde honom eit hus.
48 Yet the Most High does not dwell in buildings erected by men's hands. But, as the Prophet declares,
Men den Høgste bur ikkje i hus som er gjorde med hender, som profeten segjer:
49 "'The sky is My throne, and earth is the footstool for My feet. What kind of house will you build for Me, says the Lord, or what resting place shall I have?
«Himmelen er min kongsstol, og jordi skammel under mine føter. Kva hus vil de byggja meg? segjer Herren, eller kva stad er min kvilestad?
50 Did not My hand form this universe.'
Hev ikkje mi hand gjort alt dette?»
51 "O stiff-necked men, uncircumcised in heart and ears, you also are continually at strife with the Holy Spirit--just as your forefathers were.
De harde halsar og u-umskorne på hjarta og øyro! De stend alltid imot den Heilage Ande, som dykkar feder, so de og!
52 Which of the Prophets did not your forefathers persecute? Yes, they killed those who announced beforehand the advent of the righteous One, whose betrayers and murderers you have now become--
Kven av profetarne forfylgde ikkje federne dykkar? og dei slo deim i hel, som fyreåt forkynte at den Rettferdige skulde koma, han som de no hev svike og drepe,
53 you who received the Law given through angels, and yet have not obeyed it."
de som fekk lovi gjenom englar og hev ikkje halde henne!»
54 As they listened to these words, they became infuriated and gnashed their teeth at him.
Men då dei høyrde dette, skar det deim i hjarta, og dei beit tennerne saman imot honom.
55 But, full of the Holy Spirit and looking up to Heaven, Stephen saw the glory of God, and Jesus standing at God's right hand.
Men han var full av den Heilage Ande og såg upp mot himmelen, og han såg Guds herlegdom, og Jesus standa ved Guds høgre hand.
56 "I can see Heaven wide open," he said, "and the Son of Man standing at God's right hand."
Og han sagde: «Sjå, eg ser himlarne opne og Menneskjesonen standa ved Guds høgre hand!»
57 Upon this, with a loud outcry they stopped their ears, rushed upon Stephen in a body,
Då skreik dei med høg røyst og heldt for øyro sine og styrmde samlyndt inn på honom.
58 dragged him out of the city, and stoned him, the witnesses throwing off their outer garments and giving them into the care of a young man called Saul.
Og dei dreiv honom ut utanfor byen og steina honom. Og vitni lagde klædi sine av ved føterne til ein ung mann som heitte Saulus.
59 So they stoned Stephen, while he prayed, "Lord Jesus, receive my spirit."
Og dei steina Stefanus, medan han bad og sagde: «Herre Jesus, tak imot mi ånd!»
60 Then, rising on his knees, he cried aloud, "Lord, do not reckon this sin against them." And with these words he fell asleep.
Men han fall på kne og ropa med høg røyst: «Herre, tilrekna deim ikkje denne syndi!» Og då han hadde sagt dette, sovna han av.
