Acts 6
1 About this time, as the number of disciples was increasing, complaints were made by the Greek-speaking Jews against the Hebrews because their widows were habitually overlooked in the daily ministration.
I desse dagarne, då talet på læresveinarne voks, murra dei græsktalande jøderne imot hebræarane, at deira enkjor vart mishaldne ved den daglege forsyting.
2 So the Twelve called together the general body of the disciples and said, "It does not seem fitting that we Apostles should neglect the delivery of God's Message and minister at tables.
Då kalla dei tolv heile mengdi av læresveinarne saman og sagde: «Det er ikkje høvelegt at me skal forlata Guds ord og tena ved bordi.
3 Therefore, brethren, pick out from among yourselves seven men of good repute, full of the Spirit and of wisdom, and we will appoint them to undertake this duty.
Difor, brør, sjå dykk um etter sju menner millom dykk, som hev godt lov og er fulle av den Heilage Ande og visdom, so me kann setja deim til dette umbodet!
4 But, as for us, we will devote ourselves to prayer and to the delivery of the Message."
Men me vil halda trutt ved i bøni og i tenesta med ordet.»
5 The suggestion met with general approval, and they selected Stephen, a man full of faith and of the Holy Spirit, Philip, Prochorus, Nicanor, Timon, Parmenas, and Nicolas, a proselyte of Antioch.
Dette ordet lika heile mengdi vel, og dei valde Stefanus, ein mann full av tru og den Heilage Ande, og Filip og Prokorus og Nikanor og Timon og Parmenas og Nikolaus, ein jødetruande frå Antiokia;
6 These men they brought to the Apostles, and, after prayer, they laid their hands upon them.
og stelte deim fram for apostlarne, og dei bad og lagde henderne på deim.
7 Meanwhile God's Message continued to spread, and the number of the disciples in Jerusalem very greatly increased, and very many priests obeyed the faith.
Og Guds ord hadde framgang, og talet på læresveinarne voks mykje i Jerusalem, og ein stor hop av prestarne vart lyduge mot trui.
8 And Stephen, full of grace and power, performed great marvels and signs among the people.
Men Stefanus var full av tru og kraft og gjorde under og store teikn millom folket.
9 But some members of the so-called 'Synagogue of the Freed-men,' together with some Cyrenaeans, Alexandrians, Cilicians and men from Roman Asia, were roused to encounter Stephen in debate.
Men der stod upp nokre av den synagoga som er kalla synagoga åt dei frigjevne og kyrenæarane og alexandrinarne, og av deim frå Kilikia og Asia, og dei gav seg i ordskifte med Stefanus.
10 They were quite unable, however, to resist the wisdom and the Spirit with which he spoke.
Og dei kunde ikkje standa seg mot den visdom og ånd han tala utav.
11 Then they privately put forward men who declared, "We have heard him speak blasphemous things against Moses and against God."
Då tinga dei løynleg nokre menner som sagde: «Me hev høyrt honom tala spottande ord imot Moses og Gud.»
12 In this way they excited the people, the Elders, and the Scribes. At length they came upon him, seized him with violence, and took him before the Sanhedrin.
Og dei øste upp folket og styresmennerne og dei skriftlærde, og dei sette på honom og reiv honom med og førde honom for rådet.
13 Here they brought forward false witnesses who declared, "This fellow is incessantly speaking against the Holy Place and the Law.
Og dei stelte fram falske vitne, som sagde: «Denne mannen held ikkje upp med å tala mot denne heilage staden og mot lovi.
14 For we have heard him say that Jesus, the Nazarene, will pull this place down to the ground and will change the customs which Moses handed down to us."
For me hev høyrt honom segja at denne Jesus frå Nasaret skal riva ned denne staden og brigda dei sedvanar som Moses gav oss.»
15 At once the eyes of all who were sitting in the Sanhedrin were fastened on him, and they saw his face looking just like the face of an angel.
Og då alle deim som sat i rådet, stirde på honom, såg dei åsyni hans som ein engels åsyn.
