Proverbs 16
1 The preparations of the heart in man, and the answer of the tongue, [are] from the LORD.
Hjartans rådleggjing høyrer menneskja til, men tunga fær svaret frå Herren.
2 All the ways of a man [are] clean in his own eyes; but the LORD weigheth the spirits.
Kvar mann tykkjer at hans eigi ferd er rein, men det er Herren som prøver ånderne.
3 Commit thy works to the LORD, and thy thoughts shall be established.
Legg verki dine på Herren, so skal tankarne dine få framgang.
4 The LORD hath made all [things] for himself: yes, even the wicked for the day of evil.
Herren hev gjort kvar ting til sitt endemål, ogso den ugudlege til uferdsdagen.
5 Every one [that is] proud in heart [is] an abomination to the LORD: [though] hand [join] in hand, he shall not be unpunished.
Kvar ovmodig er ei gruv for Herren, du kann vera viss, han skal’kje verta urefst.
6 By mercy and truth iniquity is purged: and by the fear of the LORD [men] depart from evil.
Med kjærleik og truskap vert misgjerning sona ut, med otte for Herren flyr ein frå det vonde.
7 When a man's ways please the LORD, he maketh even his enemies to be at peace with him.
Når Herren likar ferdi åt ein mann, so let han jamvel fiendarne halda fred med honom.
8 Better [is] a little with righteousness, than great revenues without right.
Betre er lite med rettferd enn innkomor store med urett.
9 A man's heart deviseth his way: but the LORD directeth his steps.
Mannsens hjarta tenkjer ut sin veg, men Herren styrer hans stig.
10 A divine sentence [is] in the lips of the king: his mouth transgresseth not in judgment.
Gudsord er på konungs lippor, i domen skal hans munn ei gjera mistak.
11 A just weight and balance [are] the LORD'S: all the weights of the bag [are] his work.
Rett vegt og rette vegtskåler høyrer Herren til, hans verk er alle lodd i pungen.
12 [It is] an abomination to kings to commit wickedness: for the throne is established by righteousness.
Ugudleg åtferd er ein styggedom for kongar, for truna stend trygt ved rettferd.
13 Righteous lips [are] the delight of kings; and they love him that speaketh right.
Kongen likar rettferdige lippor, dei elskar den som segjer det som er rett.
14 The wrath of a king [is as] messengers of death: but a wise man will pacify it.
Konungs vreide er daude-bod, men ein vismann stiller vreiden.
15 In the light of a king's countenance [is] life; and his favor [is] as a cloud of the latter rain.
I ljos frå konungs åsyn er det liv, og hans godhug er som ei regnsky um våren.
16 How much better [is it] to get wisdom than gold? and to get understanding rather to be chosen than silver?
Å vinna visdom - kor mykje betre er det ei enn gull! Å vinna vit er meire verdt enn sylv.
17 The highway of the upright [is] to depart from evil: he that keepeth his way preserveth his soul.
Den vegen dei ærlege gjeng, er å fly frå vondt, den som agtar på sin veg, han varar si sjæl.
18 Pride [goeth] before destruction, and a haughty spirit before a fall.
Fyre undergang gjeng ovmod, og stormod fyre fall.
19 Better [it is to be] of a humble spirit with the lowly, than to divide the spoil with the proud.
Betre er med armingar å vera audmjuk enn skifta herfang med ovmodige.
20 He that handleth a matter wisely shall find good: and whoever trusteth in the LORD, happy [is] he.
Den som agtar på ordet, skal finna lukka, den som lit på Herren - sæl er han!
21 The wise in heart shall be called prudent: and the sweetness of the lips increaseth learning.
Den vise i hjarta vert kalla vitug, og søtleik på lipporne aukar lærdom.
22 Understanding [is] a well-spring of life to him that hath it: but the instruction of fools [is] folly.
Klokskap er livsens kjelda for deim som eig han, men fåvit er refsing for fåvise folk.
23 The heart of the wise teacheth his mouth, and addeth learning to his lips.
Vismanns hjarta gjer munnen hans vitug og aukar læra på lipporne hans.
24 Pleasant words [are as] a honey-comb, sweet to the soul, and health to the bones.
Milde ord er honningdropar, søte for sjæli og lækjedom for beini.
25 There is a way that seemeth right to a man, but the end of it [is] the ways of death.
Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
26 He that laboreth laboreth for himself; for his mouth craveth it of him.
Vinne-kars hunger onnar for honom, for hans eigen munn driv på.
27 An ungodly man diggeth up evil: and in his lips [there is] as a burning fire.
Ein låk mann grev ei ulukke-grav, og det logar som eld på lipporne hans.
28 A froward man soweth strife: and a whisperer separateth chief friends.
Ein ranglyndt mann yppar trætta, og den som ber drøs, skil ven frå ven.
29 A violent man enticeth his neighbor, and leadeth him into the way [that is] not good.
Ein valdsmann lokkar næsten sin, og leider han inn på ein veg som ei er god.
30 He shutteth his eyes to devise froward things: moving his lips he bringeth evil to pass.
Den som let augo att, vil tenkja range tankar, den som knip lipporne i hop, set vondt i verk.
31 The hoary head [is] a crown of glory, [if] it is found in the way of righteousness.
Grå hår er fager krans! Han er å vinna på rettferds veg.
32 [He that is] slow to anger [is] better than the mighty; and he that ruleth his spirit, than he that taketh a city.
Ein tolug mann er betre enn ei kjempa, og den som styrer hugen sin, stend yver den som tek ein by.
33 The lot is cast into the lap: but the whole disposing of it [is] from the LORD.
Dei kastar terningen i fanget, men all hans avgjerd kjem frå Herren.
