< Song of Solomon 3 >
1 By night on my bed I sought him whom my soul loveth: I sought him, but I found him not.
«Eg leita på kvila um natt etter honom som leikar i min hug. Eg leita, men honom ikkje fann.
2 I will rise now, and go about the city in the streets, and in the broad ways I will seek him whom my soul loveth: I sought him, but I found him not.
Eg vil upp og sviva gjenom by, fara i gator, yver torg, og søkja han som leikar i min hug. Eg leita, men honom ikkje fann.
3 The watchmen that go about the city found me: [to whom I said], Saw ye him whom my soul loveth?
Eg vaktar møtte, som i byen sveiv. «Hev de set han som leikar i min hug?»
4 [It was] but a little that I passed from them, but I found him whom my soul loveth: I held him, and would not let him go, until I had brought him into my mother's house, and into the chamber of her that conceived me.
Snaudt hadd’ eg kome framum deim, då eg fann han som leikar i min hug. Eg heldt han og eg slepte han’kje laus, fyrr eg fekk han i huset hennar mor, inn i kleven hennar som meg åtte.
5 I charge you, O ye daughters of Jerusalem, by the roes, and by the hinds of the field, that ye stir not up, nor awake [my] love, till he please.
Eg hjarteleg bed dykk, Jerusalems døtter, ved gasellor og hindar i skog, at ikkje de vekkje eller eggje kjærleik, fyrr sjølv han so vil.»
6 Who [is] this that cometh out of the wilderness like pillars of smoke, perfumed with myrrh and frankincense, with all powders of the merchant?
«Kven er ho, som frå heidi stig upp, lik kvervlande røyk, umfløymd av angande myrra, av røykje og dåm-urter alle?
7 Behold his bed, which [is] Solomon's; sixty valiant men [are] about it, of the valiant of Israel.
Sjå Salomos båra det er med seksti kjempor ikring, dei av Israels herkjempor er.
8 They all hold swords, [being] expert in war: every man [hath] his sword upon his thigh because of fear in the night.
Dei alle er væpna med sverd og er røynde i strid. Kvar ein ber sverdet ved lend imot rædslor um natt.
9 King Solomon made himself a chariot of the wood of Lebanon.
Kong Salomo berestol fekk seg av Libanons tre.
10 He made its pillars [of] silver, the bottom of it [of] gold, the covering of it [of] purple, the midst of it being paved [with] love, for the daughters of Jerusalem.
Han av sylv heve stolparne gjort og karmen av gull, der er purpurlagd sess. Inni prydd - ei kjærleiksgåva frå Jerusalems døtter.
11 Go forth, O ye daughters of Zion, and behold king Solomon with the crown with which his mother crowned him in the day of his espousals, and in the day of the gladness of his heart.
Gakk ut og sjå, de Sions døtter, på kong Salomo, med kruna han fekk av si mor på sin brudlaupsdag, på sin hjarte-fagnads dag.»