Psalms 69
1 To the chief Musician upon Shoshannim, A Psalm of David. Save me, O God; for the waters are come in to my soul.
Til songmeisteren, etter «Liljor»; av David. Frels meg, Gud! for vatni trengjer seg inn på livet.
2 I sink in deep mire, where there is no standing: I am come into deep waters, where the floods overflow me.
Eg er sokken ned i det djupe dike der det inkje fotfeste er, eg er komen ut i ovdjupe vatn, og flodi fløymer yver meg.
3 I am weary of my crying: my throat is dried: my eyes fail while I wait for my God.
Eg er trøytt av mi roping, det brenn i min strupe, mine augo er upptærde, med di eg ventar på min Gud.
4 They that hate me without a cause are more than the hairs of my head: they that would destroy me, being my enemies wrongfully, are mighty: then I restored that which I took not away.
Fleire enn håri på mitt hovud er dei som hatar meg utan orsak, mange er dei som vil meg tyna meg, som utan grunn er mine fiendar; det eg ikkje hev rana, skal eg no gjeva attende.
5 O God, thou knowest my foolishness; and my sins are not hid from thee.
Gud, du kjenner min dårskap, og all mi syndeskuld er ikkje løynd for deg.
6 Let not them that wait on thee, O Lord GOD of hosts, be ashamed for my sake: let not those that seek thee be confounded for my sake, O God of Israel.
Lat deim ved meg ikkje verta til skammar, dei som ventar på deg, Herre, Herre, allhers drott! Lat deim ikkje ved meg verta skjemde, dei som søkjer deg, Israels Gud!
7 Because for thy sake I have borne reproach; shame hath covered my face.
For di skuld ber eg hæding, skjemsla ligg yver mitt andlit.
8 I am become a stranger to my brethren, and an alien to my mother’s children.
Eg hev vorte framand hjå brørne mine, og ein utlending hjå borni til mor mi.
9 For the zeal of thy house hath eaten me up; and the reproaches of them that reproached thee have fallen upon me.
For brennhug for ditt hus hev ete meg upp, og deira spottord som spottar deg, hev falle på meg.
10 When I wept, and chastened my soul with fasting, that was to my reproach.
Då mi sjæl græt medan eg fasta, vart eg spotta for det.
11 I made sackcloth also my garment; and I became a proverb to them.
Då eg laga ein sekk til klædde for meg, vart eg eit ordtøke for deim.
12 They that sit in the gate speak against me; and I was the song of the drunkards.
Dei som sit i porten, røder um meg, og drikkarane syng um meg.
13 But as for me, my prayer is to thee, O LORD, in an acceptable time: O God, in the multitude of thy mercy hear me, in the truth of thy salvation.
Men eg kjem med mi bøn til deg, Herre, i nådetidi, Gud, for di store miskunn; svara meg med di trufaste hjelp!
14 Deliver me out of the mire, and let me not sink: let me be delivered from them that hate me, and out of the deep waters.
Fria meg ut or søyla, og lat meg ikkje søkka! Lat meg verta utfria frå deim som hatar meg og frå dei djupe vatni!
15 Let not the water flood overflow me, neither let the deep swallow me up, and let not the pit shut her mouth upon me.
Lat ikkje vatsflodi fløyma yver meg, og ikkje djupet svelgja meg, og heller ikkje brunnen lata att sitt gap yver meg!
16 Hear me, O LORD; for thy lovingkindness is good: turn to me according to the multitude of thy tender mercies.
Svara meg, Herre, for din nåde er god, etter di store miskunn vend deg til meg!
17 And hide not thy face from thy servant; for I am in trouble: hear me speedily.
Og løyn ikkje di åsyn for tenaren din, for eg er i naud; svara meg snart!
18 Draw near to my soul, and redeem it: deliver me because of my enemies.
Kom nær til mi sjæl, løys henne ut! Frels meg for mine fiendar skuld!
19 Thou hast known my reproach, and my shame, and my dishonour: my adversaries are all before thee.
Du kjenner mi spott og skam og vanæra, for di åsyn stend alle dei som trengjer meg.
20 Reproach hath broken my heart; and I am full of heaviness: and I looked for some to take pity, but there was none; and for comforters, but I found none.
Spottord hev brote mitt hjarta sund, so eg er sjuk; eg venta på medynk, men der var ingi, og på trøystarar, men eg fann ingen.
21 They gave me also gall for my food; and in my thirst they gave me vinegar to drink.
Og dei gav meg gall å eta, og då eg var tyrst, gav dei meg eddik å drikka.
22 Let their table become a snare before them: and that which should have been for their welfare, let it become a trap.
Lat bordet deira framfyre deim verta ei snara, og ei gildra for deim når dei er trygge!
23 Let their eyes be darkened, that they see not; and make their loins continually to shake.
Lat augo deira dimmast so dei ikkje ser, og lat deira lender alltid skjelva!
24 Pour out thy indignation upon them, and let thy wrathful anger take hold of them.
Renn ut yver deim din vreide, og lat din brennande harm nå deim!
25 Let their habitation be desolate; and let none dwell in their tents.
Lat deira bustad verta øydd, lat det ingen vera som bur i deira tjeld!
26 For they persecute him whom thou hast smitten; and they talk to the grief of those whom thou hast wounded.
For dei forfylgjer den som du hev slege, og dei fortel um pinsla åt deim som du hev gjenomstunge.
27 Add iniquity to their iniquity: and let them not come into thy righteousness.
Lat deim leggja syndeskuld til si syndeskuld, og lat deim ikkje koma til di rettferd!
28 Let them be blotted out of the book of the living, and not be written with the righteous.
Lat deim verta utstrokne or livsens bok, og ikkje verta innskrivne med dei rettferdige!
29 But I am poor and sorrowful: let thy salvation, O God, set me up on high.
Men eg er ein arming full av verk, Gud, lat di frelsa berga meg!
30 I will praise the name of God with a song, and will magnify him with thanksgiving.
Eg vil lova Guds namn med song og høglova honom med takksegjing,
31 This also shall please the LORD better than an ox or bull that hath horns and hoofs.
og det skal tekkjast Herren betre enn ein ung ukse med horn og klauver.
32 The humble shall see this, and be glad: and your heart shall live that seek God.
Når spaklyndte ser det, vil dei gleda seg; de som søkjer Gud - må dykkar hjarta liva!
33 For the LORD heareth the poor, and despiseth not his prisoners.
For Herren høyrer på dei fatige, og sine fangar vanvyrder han ikkje.
34 Let the heaven and earth praise him, the seas, and every thing that moveth in it.
Himmel og jord skal lova honom, havet og alt som krek i det.
35 For God will save Zion, and will build the cities of Judah: that they may dwell there, and have it in possession.
For Gud skal frelsa Sion og byggja byarne i Juda, og dei skal bu der og eiga deim.
36 The seed also of his servants shall inherit it: and they that love his name shall dwell in it.
Og avkjømet til hans tenarar skal erva deim, og dei som elskar hans namn, skal bu der.
