Psalms 34
1 A Psalm of David, when he changed his behaviour before Abimelech; who drove him away, and he departed. I will bless the LORD at all times: his praise shall continually be in my mouth.
Av David, då han gjorde seg galen hjå Abimelek, so han jaga honom av, og han gjekk burt. Eg vil lova Herren alle tider, hans pris skal stendigt vera i min munn.
2 My soul shall make her boast in the LORD: the humble shall hear of it, and be glad.
Mi sjæl skal rosa seg av Herren; dei spaklyndte skal høyra det og gleda seg.
3 O magnify the LORD with me, and let us exalt his name together.
Lova Herren storleg med meg, og lat oss saman upphøgja hans namn!
4 I sought the LORD, and he heard me, and delivered me from all my fears.
Eg søkte Herren, og han svara meg og fria meg frå alle mine rædslor.
5 They looked to him, and were shining: and their faces were not ashamed.
Dei som skoda upp til honom, lyste av gleda, og deira andlit turvte aldri blygjast.
6 This poor man cried, and the LORD heard him, and saved him out of all his troubles.
Her er ein arming som ropa, og Herren høyrde og frelste honom frå alle hans trengslor.
7 The angel of the LORD encampeth around them that fear him, and delivereth them.
Herrens englar lægrar seg rundt ikring deim som ottast honom, og han friar deim ut.
8 O taste and see that the LORD is good: blessed is the man that trusteth in him.
Smaka og sjå at Herren er god! Sæl er den mann som flyr til honom.
9 O fear the LORD, ye his saints: for there is no lack to them that fear him.
Ottast Herren, de hans heilage, for inkje vantar dei som ottast honom.
10 The young lions do lack, and suffer hunger: but they that seek the LORD shall not lack any good thing.
Unge løvor lid naud og svelt, men dei som søkjer Herren, deim vantar det inkje godt.
11 Come, ye children, hearken to me: I will teach you the fear of the LORD.
Kom born, høyr meg! Eg vil læra dykk otte for Herren.
12 What man is he that desireth life, and loveth many days, that he may see good?
Kven er den mann som hev lyst til liv, som ynskjer seg dagar til å sjå lukka?
13 Keep thy tongue from evil, and thy lips from speaking guile.
Vakta di tunga frå det som vondt er, og lippor for svikfull tale!
14 Depart from evil, and do good; seek peace, and pursue it.
Vik burt frå det vonde og gjer det gode, søk fred og far etter honom!
15 The eyes of the LORD are upon the righteous, and his ears are open to their cry.
Herrens augo er vende til dei rettferdige, og hans øyro til deira rop.
16 The face of the LORD is against them that do evil, to cut off the remembrance of them from the earth.
Herrens åsyn er imot deim som gjer vondt, til å rydja ut deira minne frå jordi.
17 The righteous cry, and the LORD heareth, and delivereth them out of all their troubles.
Hine ropar, og Herren høyrer og friar deim ut or alle deira trengslor.
18 The LORD is near to them that are of a broken heart; and saveth such as are of a contrite spirit.
Herren er nær hjå deim som hev eit sundbrote hjarta, og frelser deim som hev ei hugsprengd ånd.
19 Many are the afflictions of the righteous: but the LORD delivereth him out of them all.
Mange ulukkor kjem yver den rettferdige, men Herren friar honom ut or deim alle.
20 He keepeth all his bones: not one of them is broken.
Herren tek vare på alle hans bein, ikkje eitt av deim vert brote.
21 Evil shall slay the wicked: and they that hate the righteous shall be desolate.
Ulukka drep den ugudlege, og dei som hatar den rettferdige, vert saka.
22 The LORD redeemeth the soul of his servants: and none of them that trust in him shall be desolate.
Herren løyser ut deira sjæl som tener honom, og av dei som flyr til honom, vert ingen saka.
