< Leviticus 25 >

1 And the LORD spoke to Moses in mount Sinai, saying,
Og Herren tala atter til Moses på Sinaifjellet, og sagde:
2 Speak to the children of Israel, and say to them, When ye come into the land which I give you, then shall the land keep a sabbath to the LORD.
«Tala til Israels-folket, og seg til deim: «Når de kjem til det landet som eg vil gjeva dykk, so skal landet halda helg for Herren og kvila:
3 Six years thou shalt sow thy field, and six years thou shalt prune thy vineyard, and gather in its fruit;
Seks år skal du så åkeren din, og seks år skal du kylla vintrei dine, og sanka det som jordi gjev av seg;
4 But in the seventh year shall be a sabbath of rest to the land, a sabbath for the LORD: thou shalt neither sow thy field, nor prune thy vineyard.
men det sjuande året skal vera ei kviletid for landet, ei helg som er vigd åt Herren: då skal du ikkje så åkeren din, og ikkje kylla vintrei.
5 That which groweth of its own accord of thy harvest thou shalt not reap, neither gather the grapes of thy untrimmed vine: for it is a year of rest to the land.
Det kornet som renn upp av seg sjølv etter fjorgrøda, skal du ikkje skjera, og druvorne på det ukyllte vintreet skal du ikkje sanka: Eit kvileår skal det vera for landet.
6 And the sabbath of the land shall be food for you; for thee, and for thy male servant, and for thy female servant, and for thy hired servant, and for thy stranger that sojourneth with thee,
Og det som jordi ber i kviletidi, skal vera til føda for dykk alle: for deg og drengen din og tenestgjenta di og leigekaren og buseten som held til hjå deg;
7 And for thy cattle, and for the beast that are in thy land, shall all the increase of it be food.
og bufeet ditt og villdyri som er i landet, skal og eta av all den grøda som veks.
8 And thou shalt number seven sabbaths of years to thee, seven times seven years; and the space of the seven sabbaths of years shall be to thee forty and nine years.
So skal du telja fram sju kvileår, sju gonger sju, so tidi som svarar til dei sju kvileåri, vert ni og fyrti år;
9 Then shalt thou cause the trumpet of the jubilee to sound on the tenth day of the seventh month, in the day of atonement shall ye make the trumpet sound throughout all your land.
og den tiande dagen i den sjuande månaden skal du blåsa i lur; på soningsdagen skal de lata luren ljoma i heile landet dykkar.
10 And ye shall hallow the fiftieth year, and proclaim liberty throughout all the land to all its inhabitants: it shall be a jubilee to you; and ye shall return every man to his possession, and ye shall return every man to his family.
Og de skal helga det femtiande året, og lysa ut fridom for alle som i landet bur. Det skal vera eit jubelår for dykk; då skal de koma attende kvar til sin odel og venda heim att kvar til si ætt.
11 A jubilee shall that fiftieth year be to you: ye shall not sow, neither reap that which groweth of itself in it, nor gather the grapes in it of thy untrimmed vine.
Eit jubelår skal det femtiande året vera for dykk: ikkje skal de så, og ikkje skal de hausta det sjølvsådde kornet, og ikkje skal de sanka druvorne av det ukyllte vintreet.
12 For it is the jubilee; it shall be holy to you: ye shall eat the increase of it out of the field.
For det er eit jubelår: det skal vera heilagt for dykk; på marki skal de henta maten etter kvart som de treng honom.
13 In the year of this jubilee ye shall return every man to his possession.
I jubelåret skal kvar få att odelsgarden sin.
14 And if thou shalt sell any to thy neighbour, or buy any thing from thy neighbour’s hand, ye shall not oppress one another:
Når du sel noko til landsmannen din eller kjøper noko av honom, so skal de ikkje gjera urett mot kvarandre.
15 According to the number of years after the jubilee thou shalt buy of thy neighbour, and according to the number of years of the fruits he shall sell to thee:
Kjøper du jord av honom, so skal du telja dei åri som er lidne frå jubelåret, og han skal rekna etter kor mange åringar det er att.
16 According to the multitude of years thou shalt increase the price of it, and according to the fewness of years thou shalt diminish the price of it: for according to the number of the years of the fruits doth he sell to thee.
Etter som det då er mange eller få år att, skal prisen auka eller minka; for det er berre eit visst tal med avlingar han sel deg.
17 Ye shall not therefore oppress one another; but thou shalt fear thy God: for I am the LORD your God.
Gjer ikkje urett mot kvarandre; hav age for dykkar Gud! Kom i hug: eg, Herren, er dykkar Gud!
18 Therefore ye shall do my statutes, and keep my judgments, and do them; and ye shall dwell in the land in safety.
Lyd loverne mine, og haldt bodi mine og liv etter deim, so skal de bu trygt i landet;
19 And the land shall yield her fruit, and ye shall eat your fill, and dwell in it in safety.
landet skal gjeva dykk grøda si, og de skal hava nøgdi å liva av, og sitja der trygt.
20 And if ye shall say, What shall we eat the seventh year? behold, we shall not sow, nor gather in our increase:
Og dersom de spør: «Kva skal me eta i det sjuande året, når me ikkje sår og ikkje samlar inn grøda vår?»
21 Then I will command my blessing upon you in the sixth year, and it shall bring forth fruit for three years.
so må de vita at i det sette året vil eg senda dykk mi velsigning, og de skal få so rik ei grøda, at ho rekk til for tri år.
22 And ye shall sow the eighth year, and eat of old fruit until the ninth year; until its fruits come in ye shall eat of the old store.
Når de sår i det åttande året, skal de endå eta av fyrrårsavlen; alt til grøda kjem det niande året, skal de leva av den gamle avlen.
23 The land shall not be sold for ever: for the land is mine; for ye are strangers and sojourners with me.
Jordi må de ikkje selja for ollo; for det er eg som eig landet; de er berre framande og leiglendingar hjå meg.
24 And in all the land of your possession ye shall grant a redemption for the land.
Difor skal det i heile landet dykkar gjelda løysingsrett for jord:
25 If thy brother shall have become poor, and have sold some of his possession, and if any of his kin shall come to redeem it, then shall he redeem that which his brother sold.
Dersom det gjeng ut for grannen din, og han lyt selja noko av garden sin, so skal næmaste odelsmannen koma og løysa att det som skyldingen hans hev selt.
26 And if the man shall have none to redeem it, and himself be able to redeem it;
Finst det ingen som kann løysa att jordi for honom, og han sjølv fær so mykje med hand at han kann greida løysingsummen,
27 Then let him count the years of the sale of it, and restore the balance to the man to whom he sold it; that he may return to his possession.
so skal han rekna frå dei åri som er lidne sidan han selde, og gjeva den han selde til lika for det som att er; då vert eigedomen hans;
28 But if he shall not be able to restore it to him, then that which is sold shall remain in the hand of him that hath bought it until the year of jubilee: and in the jubilee it shall go out, and he shall return to his possession.
men er han ikkje god til å greida det han skal ut med, so skal jordi høyra kjøparen til alt til jubelåret; i jubelåret vert ho fri og kjem under den gamle eigaren.
29 And if a man shall sell a dwelling house in a walled city, then he may redeem it within a whole year after it is sold; within a full year may he redeem it.
Når ein sel eit stovehus i ein by med murar ikring, so gjeld løysingsretten berre for ei tid; so lenge som eit år etter huset vart selt, skal han hava rett til å løysa det att.
30 And if it shall not be redeemed within the space of a full year, then the house that is in the walled city shall be established for ever to him that bought it throughout his generations: it shall not go out in the jubilee.
Vert ikkje huset attløyst fyrr eit fullt år er lide, so skal det - so framt det ligg i ein by med murar ikring - falla under den som hev kjøpt det, og høyra honom og etterkomarane hans til for godt, og det vert ikkje fritt i jubelåret.
31 But the houses of the villages which have no walls around them shall be counted as the fields of the country: they may be redeemed, and they shall go out in the jubilee.
Men husi i småbyar som det ikkje er murar ikring, skal reknast til landet; dei kann løysast att, og i jubelåret vert dei frie.
32 However the cities of the Levites, and the houses of the cities of their possession, may the Levites redeem at any time.
Er det levitbyarne det gjeld, husi i dei byarne som høyrer Levi-sønerne til, so varer løysingsretten for alle tider.
33 And if a man shall purchase of the Levites, then the house that was sold, and the city of his possession, shall go out in the year of jubilee: for the houses of the cities of the Levites are their possession among the children of Israel.
Og um nokon av Levi-sønerne ikkje løyser att eit hus han hev selt, so vert huset fritt i jubelåret, so framt det ligg i fedrebyen hans; for husi i dei byarne som høyrer levitarne til, er deira odel millom Israels-folket.
34 But the field of the common land of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
Heller ikkje må beitemarki kring byarne deira seljast; ho skal høyra deim til for alle tider.
35 And if thy brother shall have become poor, and falleth into poverty among you; then thou shalt relieve him: yea, though he may be a stranger, or a sojourner; that he may live with thee.
Når det gjeng ut for grannen din, og han ikkje kann greida seg lenger, so skal du halda handi yver honom, og han skal liva hjå deg som ein framand eller busete.
36 Take thou no interest of him, or increase: but fear thy God; that thy brother may live with thee.
Du må ikkje taka renta eller yvermål av honom; du skal hava age for din Gud, og lata grannen din liva med deg.
37 Thou shalt not give him thy money upon interest, nor lend him thy food for increase.
Du må ikkje låna honom pengar på den måten at han skal gjeva deg renta, eller mat på den måten at han skal gjeva deg noko attpå.
38 I am the LORD your God, who brought you out of the land of Egypt, to give you the land of Canaan, and to be your God.
Kom i hug: Eg er Herren, dykkar Gud, som fylgde dykk ut or Egyptarlandet og vil gjeva dykk Kana’ans-landet og vera dykkar Gud.
39 And if thy brother that dwelleth by thee shall have become poor, and be sold to thee; thou shalt not compel him to serve as a slave:
Når grannen din vert utarma og lyt selja seg til deg, so skal du ikkje lata honom gjera slavearbeid for deg.
40 But as an hired servant, and as a sojourner, he shall be with thee, and shall serve thee to the year of jubilee:
Han skal vera hjå deg som ein leigekar eller busete, og arbeide hjå deg til jubelåret;
41 And then shall he depart from thee, both he and his children with him, and shall return to his own family, and to the possession of his fathers shall he return.
då skal han flytja frå deg, både han og borni hans, og fara heim att til ætti si og fedregarden.
42 For they are my servants, which I brought out of the land of Egypt: they shall not be sold as slaves.
For dei er mine tenarar, eg henta deim ut or Egyptarlandet; dei må ikkje seljast som ein sel ein slave.
43 Thou shalt not rule over him with rigour; but shalt fear thy God.
Du må ikkje vera hard med deim; du skal hava age for din Gud.
44 Both thy male and female slaves, which thou shalt have, shall be from the heathen that are around you; from them shall ye buy male and female slaves.
Vil du få deg tenestdrengjer eller tenestgjentor som skal vera din eigedom, so kann du kjøpa både drengjer og gjentor av heidningarne som bur rundt ikring dykk,
45 Moreover of the children of the strangers that sojourn among you, of them shall ye buy, and of their families that are with you, whom they begat in your land: and they shall be your possession.
og like eins av borni åt innflytjarane som held til hjå dykk; av deim og etterkomarane deira som bur hjå dykk og er fødde i landet dykkar, kann de kjøpa dykk tenarar som de må eiga,
46 And ye shall take them as an inheritance for your children after you, to inherit them for a possession; they shall be your slaves for ever: but over your brethren the children of Israel, ye shall not rule one over another with rigour.
og kann lata borni dykkar få i arv etter dykk med full eigedomsrett; deim kann de bruka til slavar so lenge de vil; men brørne dine, Israels-borni, må du ikkje gjera deg til herre yver - bror yver bror!
47 And if a sojourner or a stranger shall become rich by thee, and thy brother that dwelleth by him shall become poor, and sell himself to the stranger or sojourner by thee, or to the stock of the stranger’s family:
Når ein framand eller innflutt mann hjå deg kjem til velstand hjå dykk, og landsmannen din som bur innmed han, vert utarma, og lyt selja seg til den innflutte framande mannen, eller til ein som er runnen av framand rot,
48 After that he is sold he may be redeemed again; one of his brethren may redeem him:
so kann han løysast ut att, etter han hev selt seg. Ein av brørne hans lyt då løysa honom ut,
49 Either his uncle, or his uncle’s son, may redeem him, or any that is near of kin to him of his family may redeem him; or if he is able, he may redeem himself.
eller farbroren eller son åt farbroren eller ein annan av det næmaste skyldfolket i ætti hans; og fær han utkoma til det, so kann han løysa seg ut sjølv.
50 And he shall reckon with him that bought him from the year that he was sold to him to the year of jubilee: and the price of his sale shall be according to the number of years, according to the time of an hired servant shall it be with him.
Når han då gjer upp med den han hev selt seg til, skal dei rekna ut tidi frå det året han selde seg og til jubelåret: kjøpesummen skal bytast med åretalet, og det skal vera som han hadde vore leigekar hjå honom og arbeidt etter dagen.
51 If there shall be yet many years behind, according to them he shall give again the price of his redemption out of the money that he was bought for.
Er det endå mange år att, so skal han i utløysnad leggja so mykje av kjøpesummen som svarar til dei åri;
52 And if there shall remain but few years to the year of jubilee, then he shall count with him, and according to his years shall he give him again the price of his redemption.
og er det få år att til jubelåret, so skal han gjera upp med honom for deim; han skal i utløysnad gjeva det som svarar til dei åri han er attskuldig.
53 And as a yearly hired servant shall he be with him: and the other shall not rule with rigour over him in thy sight.
Han skal vera jamgod med ein leigekar som arbeider hjå ein mann år for år; du skal ikkje tola at dei fer hardt med honom.
54 And if he shall not be redeemed in these years, then he shall go out in the year of jubilee, both he, and his children with him.
Vert han ikkje utløyst på den måten som nemnt er, so vert han fri i jubelåret, både han og borni hans.
55 For to me the children of Israel are servants; they are my servants whom I brought out of the land of Egypt: I am the LORD your God.
For meg høyrer Israels-sønerne til, og er tenarane mine - mine tenarar er dei; eg henta deim ut or Egyptarlandet, eg, Herren, dykkar Gud.

< Leviticus 25 >