Exodus 1
1 Now these are the names of the children of Israel, who came into Egypt; every man and his household came with Jacob.
No skal de få høyra namni på Israels-sønerne som kom til Egyptarland; med Jakob kom dei, kvar med sin huslyd:
2 Reuben, Simeon, Levi, and Judah,
Ruben og Simeon og Levi og Juda,
3 Issachar, Zebulun, and Benjamin,
Issakar og Sebulon og Benjamin,
4 Dan, and Naphtali, Gad, and Asher.
Dan, Naftali, Gad og Asser.
5 And all the souls that descended from Jacob were seventy souls: for Joseph was in Egypt already.
Med alle i hop var det sytti mann som var ætta frå Jakob; Josef han var no alt i Egyptarland.
6 And Joseph died, and all his brethren, and all that generation.
Og Josef døydde, og alle brørne hans, og heile den ætti.
7 And the children of Israel were fruitful, and increased abundantly, and multiplied, and became exceeding mighty; and the land was filled with them.
Men Israels-folket muna og voks og auka og vart uhorveleg mannsterke, so dei fyllte heile landet.
8 Now there arose a new king over Egypt, who knew not Joseph.
Då kom det ein ny konge i Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
9 And he said to his people, Behold, the people of the children of Israel are more and mightier than we:
Og han sagde med folki sine: «Sjå, Israels-lyden er større og sterkare enn me.
10 Come, let us deal wisely with them; lest they multiply, and it shall come to pass, that, when war happeneth, they will join with our enemies, and fight against us, and depart from the land.
Lat oss no fara klokt fram, so dei ikkje skal aukast so mykje! For kjem det ufred, so kunde dei gjerne slå seg i hop med uvenerne våre, og strida mot oss, og fara or landet!»
11 Therefore they set over them taskmasters to afflict them with their burdens. And they built for Pharaoh treasure cities, Pithom and Raamses.
So sette dei futar yver deim, som skulde plåga deim med tungarbeid, og dei laut byggja tvo byar med varehus for Farao; det var Pitom og Ramses.
12 But the more they afflicted them, the more they multiplied and grew. And they were grieved because of the children of Israel.
Men di meir dei plåga deim, di meir auka dei, og di meir breidde dei seg ut, og egyptarane tok til å fæla for Israels-folket.
13 And the Egyptians made the children of Israel to serve with rigour:
Soleis nøydde dei no Israels-folket til å træla for seg,
14 And they made their lives bitter with hard bondage, in mortar, and in brick, and in all manner of service in the field: all their service, in which they made them serve, was with rigour.
og gjorde livet surt for deim med hardt arbeid i leirtaki og tiglverki og med allslags jordarbeid: alt arbeidet dei vilde ha gjort, det truga dei deim til å gjera.
15 And the king of Egypt spoke to the Hebrew midwives, of which the name of one was Shiphrah, and the name of the other Puah:
Og kongen i Egyptarland sagde til dei hebraiske ljosmøderne - den eine av dei heitte Sifra og den andre Pua -:
16 And he said, When ye do the office of a midwife to the Hebrew women, and see them upon the stools; if it shall be a son, then ye shall kill him: but if it shall be a daughter, then she shall live.
«Kvar gong de hjelper ei hebraisk barnsengkona, » sagde han, «so skal de sjå i fødestolen: Er det son ho hev fenge, so drep honom! er det dotter, so må ho liva.»
17 But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt commanded them, but saved the males alive.
Men ljosmøderne hadde age for Gud, og gjorde ikkje som kongen i Egyptarland sagde, men let småsveinarne liva.
18 And the king of Egypt called for the midwives, and said to them, Why have ye done this thing, and have saved the males alive?
Då kalla kongen ljosmøderne fyre seg, og sagde med deim: «Kvi gjer de dette og let sveinborni liva?»
19 And the midwives said to Pharaoh, Because the Hebrew women are not as the Egyptian women; for they are lively, and are delivered ere the midwives come in to them.
«Dei hebraiske konorne er ikkje som dei egyptiske, » svara ljosmøderne; «dei er sterkare; innan ljosmori kjem, hev dei fenge barnet.»
20 Therefore God dealt well with the midwives: and the people multiplied, and became very mighty.
Då gjorde Gud vel imot ljosmøderne; og folket auka, og vart ovleg mangment.
21 And it came to pass, because the midwives feared God, that he gave them families.
Og for di ljosmøderne hadde age for Gud, so gav han deim ætt og avkjøme.
22 And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.
Men Farao sende bod utyver til heile folket sitt og sagde: «Kvar son som kjem til verdi, skal de kasta i elvi; berre døtterne skal de lata liva!»
