Matthew 21
1 When they drew near to Jerusalem and came to Bethsphage, at the Mount of Olives, Jesus sent two disciples ahead,
Jesus og disiplene nærmet seg Jerusalem og var kommet utenfor byen Betfage ved Oljeberget. Han sendte to av disiplene i forveien
2 telling them, “Go into the village ahead of you, and immediately you will find a donkey tied there and a colt with it. Untie them and bring them to me.
og sa:”Gå inn i byen dere kommer til. Der skal dere få øye på et esel som står bundet med et føll ved siden av seg. Løs dem og ta dem med hit.
3 If anyone says anything to you, say, ‘The Lord has need of them.’ And immediately he will send them.”
Dersom noen spør hva dere holder på med, skal dere bare si:’Herren har bruk for dem’. Da vil straks den som spør, gi dere lov til å ta dyrene med.”
4 Now all this took place to fulfill what the Lord had spoken through the prophet:
Gjennom dette ble det som Gud har forutsagt i profeten Sakarja, til virkelighet:
5 “Say to the daughter of Zion, ‘Behold, yoʋr king is coming to yoʋ, humble and mounted on a donkey, and a colt, the foal of a beast of burden.’”
”Si til innbyggerne i Jerusalem:’Se, kongen deres kommer til dere, ydmyk og ridende på et esel, ja, på en eselfole!’”
6 So the disciples went and did just as Jesus had directed them.
De to disiplene gjorde som Jesus hadde anvist dem.
7 They brought the donkey and the colt and laid on them their garments, and Jesus sat on them.
De tok eselet og føllet med til ham, la kappene sine på eslene, og Jesus satte seg på det ene og red av sted mot byen.
8 A very large crowd spread their garments on the road, and others cut down branches from the trees and also spread them on the road.
Mange i folkemassen bredde kappene sine ut som en matte foran ham. Andre skar kvister fra trærne og strødde på veien.
9 The crowds that went ahead of him and those that followed were crying out, “Hosanna to the Son of David! Blessed is he who comes in the name of the Lord! Hosanna in the highest!”
Alt folket, både de som gikk foran Jesus, og de som fulgte etter, ropte:”Vi hyller degdu som skal arve kong Davids trone! Vi ærer deg du som er sendt av Herren! Alle i himmelen hyller deg!”
10 As he came into Jerusalem, the whole city was stirred up, saying, “Who is this?”
I hele Jerusalem ble det stort oppstyr da han red inn, og folket spurte:”Hvem er han?”
11 So the crowds were saying, “This is the prophet Jesus, who is from Nazareth of Galilee.”
Folkemassen svarte:”Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.”
12 Then Jesus entered the courts of God's temple and drove out all who were selling and buying there. He overturned the tables of the money changers and the seats of those who were selling doves.
Senere gikk Jesus inn på tempelplassen og drev ut kjøpmennene og kundene deres. Han veltet bordene til dem som vekslet penger og rev ned hyllene til dem som solgte duer.
13 And he said to them, “It is written, ‘My house shall be called a house of prayer,’ but you have made it a den of robbers.”
Han sa til dem:”Gud har sagt i Skriften:’Mitt hus skal være et sted der menneskene kan be.’ Men dere har latt det bli’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”
14 Then the lame and the blind came to him in the temple courts, and he healed them.
Nå kom det mange blinde og lamme bort til ham på tempelplassen, og han helbredet dem.
15 But when the chief priests and the scribes saw the wonderful things that he did and the children crying out in the temple courts, “Hosanna to the Son of David,” they were indignant
Da øversteprestene og de skriftlærde så alle de merkelige miraklene, og til og med hørte at små barn ropte til Jesus:”Vi hyller deg, du som skal arve kong Davids trone”, ble de opprørt og spurte ham:”Hører du ikke hva barna roper?”
16 and said to him, “Do yoʋ hear what these children are saying?” Jesus said to them, “Yes, have you never read, ‘Out of the mouths of babies and nursing infants yoʋ have prepared praise’?”
”Jo”, svarte Jesus.”Men leser dere ikke Skriften? Der står det:’Til og med de små barna synger lovsanger til deg!’”
17 And leaving them, he went out of the city to Bethany and spent the night there.
Da dro han fra dem og gikk ut av byen mot Betania, der han stanset over for natten.
18 Early in the morning, as Jesus was returning to the city, he was hungry.
Neste morgen var Jesus på vei tilbake til Jerusalem, og han ble sulten.
19 Seeing a lone fig tree by the road, he came to it and found nothing on it but leaves. Then he said to it, “May there never be any fruit from yoʋ again!” And at once the fig tree withered. (aiōn g165)
Han fikk øye på et fikentre ved veien og gikk bort for å se om det var det fiken på det. Men det var bare løv uten frukt. Da sa han til treet:”Du skal aldri mer bære frukt!” Straks visnet fikentreet. (aiōn g165)
20 When the disciples saw it, they were amazed, saying, “How did the fig tree wither all at once?”
Disiplene ble sjokkert og spurte:”Hvordan kan det ha seg at fikentreet visnet så brått?”
21 Jesus answered them, “Truly I say to you, if you have faith and do not doubt, not only will you do what has been done to the fig tree, but even if you say to this mountain, ‘Be taken up and thrown into the sea,’ it will happen.
Da sa Jesus til dem:”Jeg forsikrer, om dere virkelig tror og ikke tviler, da kan dere også gjøre som jeg med dette fikentreet, ja, mer enn som så. Dere kan til og med si til dette fjellet:’Opp med deg og kast deg selv i havet’, og det kommer til å gjøre det.
22 And if you have faith, you will receive whatever you ask for in prayer.”
Dere kan få hva som helst dere ber om i bønnene deres dersom dere bare tror.”
23 When he entered the temple courts, the chief priests and the elders of the people came up to him as he was teaching and said, “By what authority are yoʋ doing these things? And who gave yoʋ this authority?”
Da Jesus hadde kommet til tempelplassen og holdt på å undervise der, kom øversteprestene og lederne i folket fram til ham. De forlangte å få vite med hvilken rett han foretok seg alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham oppdraget.
24 Jesus answered them, “I will also ask you one question. If you tell me the answer, I will also tell you by what authority I am doing these things.
”Det skal jeg straks si dere”, sa Jesus,”dersom dere først svarer på et annet spørsmål.
25 Where did John's authority to baptize come from? From heaven or from men?” So they discussed it among themselves, saying, “If we say, ‘From heaven,’ he will say to us, ‘Why then did you not believe him?’
Da døperen Johannes døpte, var det på Guds befaling eller ikke?” De begynte straks å diskutere med hverandre og sa:”Om vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre oss hvorfor vi ikke trodde på ham.
26 But we are afraid of what the crowd might do if we say, ‘From men,’ for everyone regards John as a prophet.”
Men om vi påstår at Gud ikke hadde sendt Johannes, da kommer vi til å få problemer med folket. Alle sier at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.”
27 So they answered Jesus, “We do not know.” Then he said to them, “Neither will I tell you by what authority I am doing these things.
Til slutt svarte de unnvikende:”Vi vet ikke.” Da sa Jesus til dem:”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
28 “But what do you think? A man had two sons. He went to his first son and said, ‘Son, go work today in my vineyard.’
”Hva sier dere om dette?” fortsatte Jesus.”En mann hadde to sønner. En dag sa han til den ene:’I dag kan du gå ut og arbeide i vingården.’
29 His son answered, ‘I will not,’ but afterward he changed his mind and went.
’Det vil jeg ikke’, svarte sønnen. Etter en stund forandret han mening og gikk likevel.
30 Then the man went to his second son and said the same thing. His second son answered, ‘I will go, sir,’ but he did not go.
Litt etter sa faren til den andre:’Gå ut, du også’, og han svarte:’Ja, visst, far, det skal jeg gjøre.’ Men han gikk aldri.
31 Which of the two did the will of his father?” They said to him, “The first.” Jesus said to them, “Truly I say to you, tax collectors and prostitutes are entering the kingdom of God ahead of you.
Hvilken av disse to var lydige mot faren sin?” De svarte:”Den første naturligvis.” Da forklarte Jesus hva han mente med det han sa:”Jeg forsikrer dere at tollere og prostituerte skal få tilhøre Guds eget folk, men ikke dere.
32 For John came to you in the way of righteousness, and you did not believe him, but tax collectors and prostitutes believed him. Yet even after you saw it, you did not change your minds and believe him.
Døperen Johannes kom og viste dere hvordan dere skal leve etter Guds vilje, men dere trodde ikke på ham. Tollerne og de prostituerte derimot gjorde som han sa. Men til tross for at dere så dette, angret dere ikke og begynte å tro på budskapet hans.”
33 “Listen to another parable: There was a master of a house who planted a vineyard, put a fence around it, dug a winepress in it, built a tower, leased it to farmers, and left the country.
”Jeg skal fortelle et annet bilde for dere”, sa Jesus.”En jordeier plantet en vingård. Han bygget en mur rundt den og gravde en fordypning i bakken der de kunne presse saften av druene. Han bygget også et vakttårn. Så forpaktet han bort vingården til noen dyrket druer mens han selv reiste langt bort.
34 When the season for fruit drew near, he sent his servants to the farmers to receive his fruit.
Da det ble tid til å høste avlingen, sendte han noen tjenere til de som produserte vinen for å hente den delen av avlingen som var hans.
35 But the farmers seized his servants; they beat one, killed another, and stoned yet another.
Men de overfalt tjenerne. De mishandlet en, drepte en annen og steinet en tredje.
36 Again he sent other servants, more than the first group. But the farmers treated them in the same way.
Da sendte jordeieren andre tjenere, men det samme skjedde med dem.
37 Last of all, he sent them his son, saying, ‘They will have respect for my son.’
Til slutt sendte eieren sin egen sønn. Han tenkte:’Sønnen min vil de vel i det minste ha respekt for.’
38 But when the farmers saw the son, they said among themselves, ‘This is the heir. Come, let us kill him and take possession of his inheritance.’
Men da de som leide vingården fikk se sønnen, sa de til hverandre:’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og legger selv beslag på den!’
39 So they took him, threw him out of the vineyard, and killed him.
De fanget sønnen, slepte han ut av vingården og drepte ham.”
40 Now when the owner of the vineyard comes, what will he do to those farmers?”
”Hva tror dere eieren gjør med disse svindlerne når han kommer tilbake?” spurte Jesus.
41 They said to him, “He will bring those wretches to a wretched end and lease the vineyard to other farmers who will give him the fruits in their seasons.”
Øversteprestene og lederne i folket svarte:”Han kommer helt sikkert til å drepe dem, og etterpå forpakter han bort vingården til andre som holder avtalen og gir ham sin del av avlingen som betaling når høsttiden kommer.”
42 Jesus said to them, “Have you never read in the Scriptures, ‘The stone the builders rejected has become the cornerstone; this was the Lord's doing, and it is amazing in our eyes’?
Da sa Jesus til dem:”Har dere aldri lest det som står i Skriften:’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, har blitt selve hjørnesteinen. Herren har valgt den ut, og den er perfekt i våre øyne!’
43 Therefore I tell you that the kingdom of God will be taken away from you and given to a people who will produce its fruit.
Det jeg mener å si med dette er at de privilegier dere har som Guds folk, skal bli tatt fra dere og gitt til alle som følger Guds vilje.
44 He who falls on this stone will be broken to pieces, but anyone on whom it falls will be crushed.”
Den som snubler mot denne steinen, blir skadet, men den som steinen faller på, blir fullstendig pulverisert.”
45 When the chief priests and the Pharisees heard Jesus' parables, they knew he was speaking about them.
Da øversteprestene og fariseerne hørte det Jesus fortalte, forsto dem at det var de selv han snakket om.
46 Although they were looking for a way to arrest him, they were afraid of the crowds, because the people regarded him as a prophet.
Derfor ville de straks arrestere ham, men de var redde for folket, som mente at Jesus var en profet som bar fram Guds budskap.
