Luke 1
1 Since many have undertaken to compile an account of the events that have been fulfilled among us,
Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus.
2 just as those who from the beginning were eyewitnesses and ministers of the word have delivered them to us,
3 it seemed good to me also, having carefully investigated all things from the beginning, to write an orderly account for yoʋ, most excellent Theophilus,
Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av.
4 so that yoʋ may know the certainty of the things about which yoʋ have been instructed.
Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:
5 In the days of Herod, the king of Judea, there was a priest named Zechariah who belonged to the division of Abijah. His wife was of the daughters of Aaron, and her name was Elizabeth.
Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk.
6 They were both righteous before God, walking blamelessly in all the commandments and regulations of the Lord.
Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter.
7 But they had no children because Elizabeth was barren, and they were both advanced in their days.
Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.
8 While Zechariah was serving as a priest before God when his division was on duty,
En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja.
9 he was chosen by lot, according to the custom of the priesthood, to enter the temple of the Lord and burn incense.
10 At the hour of incense a great crowd was assembled outside, praying.
Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.
11 Then an angel of the Lord appeared to Zechariah, standing at the right side of the altar of incense.
Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd.
12 When Zechariah saw him, he was startled, and fear fell upon him.
13 But the angel said to him, “Do not be afraid, Zechariah, for yoʋr prayer has been heard. Yoʋr wife Elizabeth will bear yoʋ a son, and yoʋ shall name him John.
Men engelen sa:”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes.
14 Yoʋ will have joy and gladness, and many will rejoice at his birth,
Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel.
15 for he will be great in the sight of the Lord. He must never drink any wine or strong drink, and he will be filled with the Holy Spirit, even from his mother's womb.
Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født.
16 He will turn many of the sons of Israel to the Lord their God.
Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud.
17 And he will go before the Lord in the spirit and power of Elijah, to turn the hearts of fathers back to their children, and the disobedient to the wisdom of the righteous, to make ready a people prepared for the Lord.”
Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia var, og han skal bli en forløper til Messias, den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”
18 Zechariah said to the angel, “How can I know this for certain? For I am an old man, and my wife is advanced in her days.”
Sakarja sa til engelen:”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”
19 The angel answered him, “I am Gabriel. I stand in the presence of God and was sent to speak to yoʋ and bring yoʋ this good news.
Da sa engelen:”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten.
20 But behold, yoʋ will be silent and unable to speak until the day these things take place, because yoʋ did not believe my words, which will be fulfilled at their appointed time.”
Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”
21 Meanwhile, the people were waiting for Zechariah and wondering about his delay in the temple.
Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge.
22 When he came out, he was unable to speak to them, and they perceived that he had seen a vision in the temple, because he kept making signs to them and remained unable to speak.
Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.
23 And when the days of his service had come to an end, he returned to his home.
Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen.
24 After those days his wife Elizabeth conceived and kept herself in seclusion for five months, saying,
Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.
25 “The Lord has done this for me. In these days he has looked upon me with favor and taken away my reproach among the people.”
”Tenk så god Herren er”, jublet hun.”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”
26 In the sixth month the angel Gabriel was sent by God to a town of Galilee called Nazareth,
Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea.
27 to a virgin betrothed to a man named Joseph, of the house of David. The virgin's name was Mary.
Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.
28 The angel came to her and said, “Greetings, O favored one, the Lord is with yoʋ! Blessed are yoʋ among women!”
Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa:”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”
29 But when Mary saw him, she was greatly perplexed by his statement and began wondering what sort of greeting this could be.
Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene.
30 Then the angel said to her, “Do not be afraid, Mary, for yoʋ have found favor with God.
Men engelen sa:”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg.
31 And behold, yoʋ will conceive in yoʋr womb and give birth to a son, and yoʋ shall name him Jesus.
Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
32 He will be great and will be called the Son of the Most High, and the Lord God will give him the throne of his father David.
Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone.
33 He will reign over the house of Jacob forever, and of his kingdom there will be no end.” (aiōn g165)
Han skal regjere over Israels folk for evig, og hans kongsmakt skal aldri ta slutt.” (aiōn g165)
34 Mary said to the angel, “How will this be, since I am a virgin?”
Da spurte Maria engelen:”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”
35 The angel answered her, “The Holy Spirit will come upon yoʋ, and the power of the Most High will overshadow yoʋ; therefore the holy child that is to be born will be called the Son of God.
Engelen svarte:”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn.
36 And behold, yoʋr relative Elizabeth has also conceived a son in her old age, and this is the sixth month for her who was called barren.
Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned!
37 For nothing is impossible with God.”
Ingen ting er umulig for Gud!”
38 Then Mary said, “Behold, I am the servant of the Lord; may it happen to me according to yoʋr word.” And the angel left her.
Maria sa:”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.
39 In those days Mary arose and went with haste to the hill country, to a town of Judah,
Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.
40 where she entered the house of Zechariah and greeted Elizabeth.
41 When Elizabeth heard Mary's greeting, the baby leaped in her womb, and Elizabeth was filled with the Holy Spirit.
Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd.
42 Then she exclaimed with a loud voice, “Blessed are yoʋ among women, and blessed is the fruit of yoʋr womb!
Høyt ropte hun til Maria:”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt.
43 How has this happened to me that the mother of my Lord should come to me?
Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk.
44 For behold, when the sound of yoʋr greeting came into my ears, the baby in my womb leaped for joy.
I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min.
45 Blessed is she who has believed, for what the Lord has spoken to her will be fulfilled.”
Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”
46 Then Mary said, “My soul magnifies the Lord,
Maria svarte:”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!
47 and my spirit rejoices in God my Savior,
Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!
48 because he has looked favorably on the humble state of his servant. For behold, from now on all generations will call me blessed,
Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham. Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.
49 because the Mighty One has done great things for me; holy is his name.
Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.
50 From generation to generation his mercy is upon those who fear him.
Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.
51 He has done a mighty deed with his arm; he has scattered the proud in the thoughts of their hearts.
Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.
52 He has brought down rulers from their thrones and exalted the lowly.
Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.
53 He has filled the hungry with good things, but the rich he has sent away empty.
Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.
54 He has helped his servant Israel, remembering his mercy,
Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,
for han lovet vår stamfar Abraham og etterkommerne hans alltid å være god mot dem.” (aiōn g165)
56 And Mary remained with Elizabeth for about three months and then returned to her house.
Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.
57 Now the time was fulfilled for Elizabeth to give birth, and she bore a son.
Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt.
58 Then her neighbors and her relatives heard that the Lord had magnified his mercy with her, and they rejoiced with her.
Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.
59 On the eighth day they came to circumcise the child, and they were going to name him Zechariah, after his father.
Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin.
60 But the child's mother responded, “No! He is to be called John.”
Men Elisabet sa:”Nei, han skal hete Johannes.”
61 But they said to her, “There is no one among yoʋr relatives who has that name.”
”Hvorfor det?” spurte de.”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”
62 Then they began making signs to the child's father to find out what he wanted to name him.
De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.
63 So he asked for a tablet and wrote, “His name is John.” And they were all amazed.
Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han:”Han skal hete Johannes.”
64 At once Zechariah's mouth was opened and his tongue was released, and he began to speak, blessing God.
I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.
65 Then fear came upon all who dwelt around them, and in the entire hill country of Judea all these things were being discussed.
Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.
66 All who heard about this laid it up in their hearts, saying, “What then will this child become?” And the hand of the Lord was with him.
De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk:”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”
67 Then Zechariah, the child's father, was filled with the Holy Spirit and prophesied:
Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:
68 “Blessed be the Lord, the God of Israel, for he has visited his people and brought them redemption.
”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.
69 He has raised up for us a horn of salvation in the house of his servant David
Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,
nøyaktig som han for lenge siden lovet ved profetene sine, (aiōn g165)
71 salvation from our enemies and from the hand of all who hate us—
en som kan frelse oss fra våre fiender, ja, frelse oss fra alle som hater oss.
72 to deal mercifully with our fathers and to remember his holy covenant,
Gud har vært god mot forfedrene våre, og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:
73 the oath he swore to Abraham our father, to grant us
74 that we, having been rescued from the hands of our enemies, might serve him without fear,
At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,
75 in holiness and righteousness before him all the days of our lives.
og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.
76 And yoʋ, child, will be called a prophet of the Most High, for yoʋ will go before the presence of the Lord to prepare his ways,
Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet, for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.
77 to give his people knowledge of salvation through the remission of their sins,
Du skal vise hans folk at frelsen er kommet, og at de kan få tilgivelse for syndene sine.
78 through the tender mercy of our God, by which the sunrise has visited us from on high,
På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss, skal et lys komme ned til oss fra det høye og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt. Dette lys skal lede oss på fredens vei.”
79 to give light to those who sit in darkness and in the shadow of death, to guide our feet into the way of peace.”
80 And the child grew and became strong in spirit, and he was in the wilderness until the day of his public appearance to Israel.
Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.
