Psalms 79
1 A psalm of Asaph O God they have come [the] nations - in inheritance your they have made unclean [the] temple of holiness your they have made Jerusalem into heaps of ruins.
Ein salme av Asaf. Gud, heidningar er komen inn i arven din, dei hev gjort ditt heilage tempel ureint, dei hev gjort Jerusalem til steinhaugar.
2 They have given [the] corpse[s] of servants your food to [the] bird[s] of the heavens [the] flesh faithful [people] your to [the] animal[s] of [the] earth.
Dei hev gjeve liki av dine tenarar til føda for fuglarne under himmelen, kjøtet av dine trugne til landsens villdyr.
3 They have poured out blood their - like water round about Jerusalem and there not [was one who] buried [them].
Dei hev rent ut deira blod som vatn kringum Jerusalem, og det var ingen som jorda deim.
4 We have become a reproach to neighbors our mockery and derision to [those] around us.
Me hev vorte til spott for våre grannar, til hæding og lått for deim som bur ikring.
5 Until when? O Yahweh will you be angry? to perpetuity will it burn? like fire jealousy your.
Kor lenge, Herre, vil du æveleg vera vreid? Kor lenge skal din brennhug loga som eld?
6 Pour out anger your against the nations which not they know you and on kingdoms which on name your not they call.
Renn din harme ut yver heidningarne som ikkje kjenner deg, og yver dei kongerike som ikkje kallar på ditt namn!
7 For it has consumed Jacob and habitation its they have devastated.
For dei hev ete upp Jakob, og hans bustad hev dei øydelagt.
8 May not you remember to us iniquities former [surely] quickly may they come to meet us compassion your for we have become low exceedingly.
Kom ikkje i hug mot oss synderne åt våre forfeder, lat di miskunn snart koma imot oss, for me er svært utmødde!
9 Help us - O God of salvation our on [the] matter of [the] glory of name your and deliver us and atone on sins our for [the] sake of name your.
Hjelp oss, du vår Frelse-Gud, for ditt namns æra skuld! og frels oss og forlat oss våre synder for ditt namn skuld!
10 Why? - will they say the nations where? [is] God their let it be known (among the nations *Q(k)*) to eyes our [the] vengeance of [the] blood of servants your poured out.
Kvifor skal heidningarne segja: «Kvar er deira Gud?» Lat det for våre augo verta kjent millom heidningarne, at det kjem hemn yver det utrende blodet av dine tenarar!
11 May it come before you [the] groaning of [the] prisoner according to [the] greatness of arm your leave over [the] sons of death.
Lat sukken frå den bundne koma for di åsyn! So sterk som armen din er, spar daudens born!
12 And repay to neighbors our sevenfold into bosom their reproach their which they reproached you O Lord.
Gjev våre grannar sjufald att i deira fang den spott som dei hev spotta deg med, Herre!
13 And we people your - and [the] sheep of pasture your we will give thanks to you for ever to a generation and a generation we will recount praise your.
Og me, ditt folk og den hjord du beiter, me vil lova deg æveleg, frå ætt til ætt vil me kunngjera din pris.
