Psalms 78
1 A poem of Asaph give ear to! O people my instruction my incline ear your to [the] words of mouth my.
Ein song til lærdom av Asaf. Lyd, mitt folk, på læra mi, legg øyra til det munnen min talar!
2 I will open in a parable mouth my I will pour forth riddles from antiquity.
Eg vil opna min munn med fyndord, eg vil lata gåtor frå gamall tid strøyma ut.
3 Which we have heard and we have known them and ancestors our they have recounted to us.
Det me hev høyrt og veit, og det våre feder hev fortalt oss,
4 Not we will hide - from descendants their to a generation later recounting [the] praises of Yahweh and might his and wonders his which he has done.
det vil me ikkje dylja for deira born, men fortelja Herrens pris for den komande ætti, og hans styrke og hans under, som han hev gjort.
5 And he established a testimony - in Jacob and a law he appointed in Israel which he commanded ancestors our to make known them to children their.
Han hev sett upp eit vitnemål i Jakob, og ei lov hev han lagt i Israel, som han baud våre feder, til å kunngjera deim for borni,
6 So that they may know - a generation later children [who] they will be born they will arise and may they recount [them] to children their.
so den komande ætti, dei born som skulde verta fødde, kunde kjenna deim, at dei kunde koma fram og fortelja um deim til sine born,
7 So they may put in God confidence their and not they will forget [the] deeds of God and commandments his they will observe.
og setja si von til Gud, og ikkje gløyma Guds verk, men taka vare på hans bodord,
8 And not they will be - like ancestors their a generation stubborn and rebellious a generation [which] not it directed heart its and [which] not it was faithful with God spirit its.
og ikkje vera som deira feder, ei tver og tråssug ætt, ei ætt som ikkje gjorde sitt hjarta fast, og som i si ånd ikkje var trufast mot Gud.
9 [the] people of Ephraim [were] equipped of shooters of a bow they turned back on [the] day of battle.
Efraims born, dei væpna bogeskyttarar, dei snudde på stridsdagen.
10 Not they kept [the] covenant of God and in law his they refused to walk.
Dei heldt ikkje Guds pakt og vilde ikkje ferdast i hans lov.
11 And they forgot deeds his and wonders his which he had shown them.
Og dei gløymde hans storverk og hans under som han hadde synt deim.
12 Before ancestors their he did wonder[s] in [the] land of Egypt [the] region of Zoan.
For deira feder hadde han gjort under i Egyptarlandet på Soans mark.
13 He split open [the] sea and he brought through them and he made to stand up [the] waters like a heap.
Han kløyvde havet og let deim ganga igjenom, og let vatnet standa som ein haug.
14 And he guided them by the cloud by day and all the night by [the] light of a fire.
Og han leidde deim med skyi um dagen, og heile natti ved elds ljos.
15 He split open rocks in the wilderness and he gave [them] to drink like deeps much.
Han kløyvde berg i øydemarki og let deim drikka som av store vatsdjup.
16 And he brought out streams from a rock and he made to flow down like rivers water.
Og han let bekkjer koma or fjellet og fekk vatn til å renna ned som elvar.
17 And they repeated again to sin to him by rebelling against [the] Most High in the dry region.
Men dei heldt endå på og synda imot honom, og var tråssuge mot den Høgste i øydemarki.
18 And they put to [the] test God in heart their by requesting food for selves their.
Og dei freista Gud i sitt hjarta, so dei kravde mat for si lyst.
19 And they spoke against God they said ¿ is he able God to arrange a table in the wilderness.
Og dei tala imot Gud, dei sagde: «Kann vel Gud duka bord i øydemarki?
20 There! he struck a rock - and they flowed out waters and torrents they overflowed ¿ also food is he able to give or? will he prepare meat for people his.
Sjå, han slo i berg, so vatn rann ut, og bekkjer fløymde. Tru han og kann gjeva brød, eller koma med kjøt til sitt folk?»
21 Therefore - he heard Yahweh and he was furious and fire it was kindled in Jacob and also anger it went up in Israel.
Difor, då Herren høyrde det, vart han harm, og eld loga upp mot Jakob, og vreide reiste seg mot Israel;
22 For not they trusted in God and not they trusted in salvation his.
for dei trudde ikkje på Gud og leit ikkje på hans frelsa.
23 And he commanded clouds above and [the] doors of heaven he opened.
Og han gav skyerne ovantil, og himmelportarne let han upp.
24 And he rained down on them manna to eat and [the] grain of heaven he gave to them.
Og han let manna regna yver deim til føda, og himmelkorn gav han deim.
25 Bread of mighty [ones] he ate everyone food he sent to them to satiety.
Englebrød fekk menneskje eta, nista sende han deim til mette.
26 He led out an east wind in the heavens and he led forth by strength his a south wind.
Han let austanvinden fara ut i himmelen, og han førde sunnanvinden fram ved si magt.
27 And he rained down on them like dust meat and like [the] sand of [the] seas bird[s] of wing.
Og han let kjøt regna yver deim som dust, og fljugande fuglar som havsens sand,
28 And he made [them] fall in [the] midst of camp his around dwelling his.
og han let deim falla ned midt i deira læger, kringum deira bustader.
29 And they ate and they were satisfied exceedingly and desire their he brought to them.
Og dei åt og vart ovleg mette, og det dei hadde hug på, let han deim få.
30 Not they had become estranged from desire their still food their [was] in mouth their.
Dei var ikkje komne burt frå si lyst, endå hadde dei maten i munnen,
31 And [the] anger of God - it went up in them and he killed among vigorous ones their and [the] young men of Israel he made bow down.
då steig Guds vreide upp imot deim, og han drap deira sterke menner hjå deim, og Israels ungdomar slo han ned.
32 In all this they sinned again and not they believed in wonders his.
Med alt dette synda dei endå, og dei trudde ikkje på hans under.
33 And he brought to an end in futility days their and years their in sudden terror.
Og han let deira dagar kverva i fåfengd, og deira år i rædsla.
34 If he killed them and they sought him and they returned and they sought earnestly God.
Når han slo deim ned, då spurde dei etter honom, og vende um og søkte Gud,
35 And they remembered that God [was] rock their and God Most High [was] redeemer their.
og kom i hug at Gud var deira berg og den høgste Gud var deira atterløysar.
36 And they deceived him with mouth their and with tongue their they lied to him.
Men dei gjølte for honom med sin munn, og laug for honom med si tunga.
37 And heart their not [was] steadfast with him and not they were faithful in covenant his.
Og deira hjarta hekk ikkje fast ved honom, og dei var ikkje true mot hans pakt.
38 And he [was] compassionate - he atoned for iniquity and not he destroyed [them] and he increased to turn back anger his and not he stirred up all rage his.
Men han er miskunnsam, han forlet skuld og tyner ikkje, og mange gonger let han sin vreide venda um, og han vakte ikkje heile sin harm.
39 And he remembered that [were] flesh they a wind [which] goes and not it returns.
Og han kom i hug at dei var kjøt, ein andepust som kverv og ikkje kjem att.
40 How often! they rebelled against him in the wilderness they grieved him in a desolate place.
Kor ofte dei tråssa honom i øydemarki og gjorde honom sorg i audni!
41 And they returned and they put to [the] test God and [the] holy [one] of Israel they pained.
Og dei freista atter Gud og krenkte Israels Heilage.
42 Not they remembered hand his [the] day when he ransomed them from [the] opponent.
Dei kom ikkje handi hans i hug, eller den dagen då han fria deim frå fienden,
43 When he performed in Egypt signs his and wonders his in [the] region of Zoan.
då han gjorde sine teikn i Egyptarland, og sine undergjerningar på Soans mark.
44 And he turned into blood canals their and streams their not they drank!
Og han gjorde deira elvar til blod, og sine rennande vatn kunde dei ikkje drikka.
45 He sent among them a swarm of flies and it devoured them and frog[s] and it ruined them.
Han sende imot deim flugesvermar som åt deim upp, og froskar som tynte deim.
46 And he gave to the locust produce their and [the] result of toil their to the locust.
Og han gav deira grøda til gnagaren og deira arbeid til grashoppen.
47 He killed with hail vine[s] their and sycamore-fig trees their with a flood.
Han slo deira vintre ned med hagl og deira morbærtre med haglsteinar.
48 And he delivered up to hail cattle their and livestock their to lightning bolts.
Og han gav deira fe til haglet og deira hjorder til eldingarne.
49 He sent on them - [the] burning of anger his fury and indignation and trouble a band of angels of calamities.
Han sende på deim sin brennande vreide, sinne og harm og trengsla, ei sending av uferds-englar.
50 He made level a path for anger his not he kept back from death life their and life their to the pestilence he delivered up.
Han braut veg for sin vreide, han sparde ikkje deira sjæl for dauden, og deira liv gav han til sotti.
51 And he struck down every firstborn in Egypt [the] beginning of manly vigor in [the] tents of Ham.
Og han slo alle fyrstefødde i Egyptarland, fyrstegrøda av dei sterke i Khams tjeld.
52 And he led out like sheep people his and he led them like flock in the wilderness.
Og han let sitt folk fara av stad som sauer, og førde deim som ei hjord i øydemarki.
53 And he guided them to security and not they were afraid and enemies their it covered the sea.
Og han leidde deim trygt, og dei ræddast ikkje, men havet løynde deira fiendar.
54 And he brought them to [the] territory of holiness his [the] mountain which it had acquired right [hand] his.
Og han førde deim til sitt heilage landmerke, det fjell som hans høgre hand hadde vunne.
55 And he drove out from before them - nations and he made fall them by a measuring-line of inheritance and he caused to dwell in tents their [the] tribes of Israel.
Og han dreiv ut heidningar for deim, og let deira land falla til deim som arv, og let Israels ætter bu i deira tjeld.
56 And they put to [the] test and they rebelled against God Most High and testimonies his not they kept.
Men dei freista Gud, den Høgste, og tråssa honom, og hans vitnemål agta dei ikkje på.
57 And they turned back and they acted treacherously like ancestors their they changed like a bow of deceit.
Og dei veik av og var utrugne som deira feder, dei vende um som ein veik boge.
58 And they provoked to anger him by high places their and by idols their they made jealous him.
Dei harma honom med sine haugar og eggja honom med sine avgudar.
59 He heard God and he was furious and he rejected exceedingly Israel.
Gud høyrde det og vart vreid, og han vart svært leid av Israel.
60 And he abandoned [the] tabernacle of Shiloh [the] tent [which] he had pitched among humankind.
Og han gjekk burt frå sin bustad i Silo, det tjeld han hadde slege upp millom menneskje.
61 And he gave to captivity strength his and splendor his in [the] hand of [the] opponent.
Og han let sin styrke verta førd burt som fange, og gav si æra i fiendehand.
62 And he delivered up to the sword people his and with inheritance his he was furious.
Og han gav sitt folk til sverdet, og på sin arv harmast han.
63 Young men its it consumed fire and young women its not they were praised.
Eld åt deira unge menner, og deira møyar fekk ingen bruresong.
64 Priests its by the sword they fell and widows its not they wept.
Deira prestar fall for sverdet, og deira enkjor fekk ikkje syrgja
65 And he awoke like a sleeper - [the] Lord like a warrior overcome from wine.
Då vakna Herren som ein sovande, som ei kjempa frå rus av vin.
66 And he struck opponents his backwards a reproach of perpetuity he gave to them.
Og han slo sine fiendar attende, og han førde yver deim æveleg skam.
67 And he rejected [the] tent of Joseph and [the] tribe of Ephraim not he chose.
Og han støytte burt Josefs tjeld, og Efraims ætt valde han ikkje ut.
68 And he chose [the] tribe of Judah [the] mountain of Zion which he loved.
Men han valde Judas ætt, Sions fjell som han elska.
69 And he built like [the] high [things] sanctuary his like [the] earth [which] he founded it for ever.
Og han bygde sin heilagdom som høge fjell, liksom jordi som han hev grunnfest til æveleg tid.
70 And he chose David servant his and he took him from [the] folds of sheep.
Og han valde ut David, sin tenar, og tok honom frå sauegrindarne.
71 From after nursing [sheep] he brought him to shepherd Jacob people his and Israel inheritance his.
Han førde honom frå lambsauerne som han fylgde, til å gjæta Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
72 And he shepherded them according to [the] integrity of heart his and with [the] skill of hands his he led them.
Og han gjætte deim etter sitt ærlege hjarta, og med si kloke hand leidde han deim.
