Psalms 51

1 To the Chief Musician. A Melody of David. When Nathan the Prophet had come to him, after he had gone in unto Bath-sheba. Be favorable unto me, O God, according to thy lovingkindness, And, in the multitude of thy compassions, blot out my transgressions;

Til songmeisteren; ein salme av David, då profeten Natan kom til honom, etter han hadde gjenge inn til Batseba. Gud, ver meg nådig etter di miskunn! Sletta ut mine brot etter din store godhug!

2 Thoroughly wash me from mine iniquity, And, from my sin, make me pure;

Två meg vel rein frå mi skuld, og reinsa meg frå mi synd!

3 For, my transgressions, do, I, acknowledge, And, my sin, is before me continually:

For mine misgjerningar kjenner eg, og mi synd er alltid framfyre meg.

4 Against thee—against thee alone, have I sinned, And, wickedness—in thine eyes, have I done, —That thou mayest, Be justified when thou speakest, —Be clear when thou judgest.

Mot deg einast hev eg synda og gjort det som vondt er i dine augo, so du må vera rettferdig når du talar, vera rein når du dømer.

5 Lo! in iniquity, was I brought forth, And, in sin, did my mother conceive me.

Sjå, eg er fødd i misgjerning, og mor mi hev avla meg i synd.

6 Lo! faithfulness, hast thou desired in the inward parts, Yea, in the hidden part, wilt thou cause me to know, wisdom.

Sjå, du hev lyst til sanning i innarste; so lær meg då visdom i hjartans løynrom!

7 Wilt thou cleanse me from sin with hyssop, That I may be pure? Wilt thou wash me, That I may be whiter, than snow?

Reinsa meg frå synd med isop, so eg vert rein! Två meg, so eg vert kvitare enn snø!

8 Wilt thou cause me to hear joy and gladness? The bones thou hast crushed would exult.

Lat meg høyra fagnad og gleda, lat dei bein fagna seg som du hev slege sund!

9 Hide thy face from my sins, —And, all mine iniquities, blot out;

Løyn di åsyn for mine synder, og sletta ut alle mine misgjerningar!

10 A pure heart, create for me, O God, And, a steadfast spirit, renew within me.

Gud, skap i meg eit reint hjarta, og gjev meg ei ny, stødug ånd inni meg!

11 Do not cast me away from thy presence, And, thy Holy Spirit, do not take from me:

Kasta meg ikkje burt frå di åsyn, og tak ikkje din heilage ande frå meg!

12 Restore unto me the joy of thy salvation, And, with a willing spirit, wilt thou uphold me: —

Gjev meg atter fagnaden av di frelsa, og haldt meg uppe med ei viljug ånd!

13 I would teach transgressors thy ways, And, sinners, unto thee, should return.

So vil eg læra lovbrjotarar dine vegar, og syndarar skal venda um til deg.

14 Rescue me from shed-blood, O God, the God of my salvation, My tongue should shout thy righteousness;

Gud, fria meg frå blodskuld, Gud, mine frelsar! So skal mi tunga fagna seg høgt yver di rettferd.

15 O My Lord! my lips, wilt thou open, And, my mouth, shall declare thy praise.

Herre, lat upp mine lippor! So skal min munn forkynna din pris.

16 For thou wilt not desire sacrifice—that I should give it, Ascending-offering, will not please:

For du hev ikkje lyst til slagtoffer - elles skulde eg gjeva deg det; i brennoffer hev du ikkje hugnad.

17 The sacrifices of God, are a spirit that is broken, —A heart—broken and crushed, O God, thou wilt not despise.

Offer for Gud er ei sundbroti ånd; eit sundbrote og knust hjarta vil du, Gud, ikkje forsmå.

18 Do good, in thy good-pleasure, unto Zion, Wilt thou build the walls of Jerusalem!

Gjer vel imot Sion etter din nåde, bygg murarne åt Jerusalem!

19 Then, shalt thou desire the sacrifices of righteousness, Ascending-sacrifice and whole burnt-offering, Then, shall ascend upon thine altar, young bulls.

Då skal du hava hugnad i rettferds offer, i brennoffer og heiloffer; då skal dei ofra uksar på ditt altar.