Psalms 50
1 A Melody of Asaph. El, Elohim, Yahweh, hath spoken, and culled the earth, From the rising of the sun, unto the going in thereof:
Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.
2 Out of Zion the perfection of beauty, God, hath shone forth.
Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.
3 Let our God come, and let him not keep silence! A fire—before him, shall devour, And, around him, hath it become exceeding tempestuous:
Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.
4 He calleth, Unto the heavens above, And unto the earth, That he may judge his people.
Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.
5 Gather yourselves unto me—ye my men of lovingkindness, Who have solemnised my covenant over sacrifice.
«Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»
6 Now have the heavens declared his righteousness, Because, God, is, about to judge. (Selah)
Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)
7 Hear, O my people, and I will speak, O Israel, and I will adjure thee, God, thine own God, I am: —
«Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.
8 Not, for thy sacrifices, will I reprove thee, Nor for thine ascending-offerings, before me continually:
Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.
9 I will not take out of thy house—a bullock, Nor out of thy folds—he-goats;
Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.
10 For, mine, is every wild-beast of the forest, The cattle on the mountains, in their thousands;
For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.
11 I know every bird of the mountains, And, the moving things of the plain, are with me:
Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.
12 If I were hungry, I would not tell thee, For, mine, is the world, and the fulness thereof.
Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.
13 Will I eat the flesh of mighty oxen? Or, the blood of he-goats, will I drink?
Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?
14 Sacrifice to God a thankoffering, And pay to the Most High thy vows;
Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,
15 Call upon me, then, in the day of distress, I will deliver thee, that thou mayest glorify me.
og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»
16 But, to the lawless one, God saith, What hast, thou, to do, to recount my statutes? Or that thou hast taken up my covenant upon thy mouth?
Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,
17 Seeing that, thou, hast hated correction, And hast cast my words behind thee;
etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?
18 If thou sawest a thief, then didst thou run with him, —And, with adulterers, hath been thy chosen life;
Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.
19 Thy mouth, hast thou thrust into wickedness, And, thy tongue, kept weaving deceit;
Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.
20 Thou wouldst sit down—Against thine own brother, wouldst thou speak, Against thine own mother’s son, wouldst thou expose a fault: —
Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.
21 These things, hast thou done, and I have kept silence, Thou thoughtest that I should really be like thyself, I will convict thee, yea I will set [thine offences] in order before thine eyes.
Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.
22 Understand this, I pray you, ye forgetters of GOD, Lest I tear in pieces, and there be none to deliver: —
Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.
23 He that sacrificeth a thankoffering, will glorify me, —And will prepare a way by which I may show him the salvation of God.
Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»
