Job 36
1 And Elihu added and said: —
Og Elihu blev ved og sa:
2 Restrain thyself for me a little, and I will shew thee, that, yet—for GOD, there is justification,
Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.
3 I will bring my knowledge from afar, and, to my Maker, will I attribute righteousness.
Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.
4 For, of a truth—not false, are my words, One of competent knowledge, is with thee.
For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.
5 Lo! GOD, is mighty, yet will he not despise, Mighty in vigour of mind;
Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.
6 He will not keep alive one who is lawless, but, the right of oppressed ones, will he grant;
Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.
7 He will not withdraw—from a righteous one—his eyes, —but, with kings on the throne, He hath seated men triumphantly, and they have been exalted.
Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.
8 But, if, bound in fetters, they have been captured with cords of affliction,
Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,
9 Then hath he declared to them their deed, and their transgressions—that they were wont to behave themselves proudly;
så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,
10 Thus hath he uncovered their ear to a warning, and said—that they should turn from iniquity.
og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.
11 If they would hearken, and serve, they should complete their days, in prosperity, and their years, in pleasantness;
Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.
12 But, if they would not hearken, by a weapon, should they pass away, and breathe their last, no one knowing.
Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.
13 Yea, the impious in heart, should store up anger, They should not cry for help, when he bound them.
Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.
14 Their soul should die in youth, and their life, among the unclean.
De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.
15 He would deliver the humbled in his humiliation, and would uncover—in oppression—their ear.
Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.
16 Yea he might even have allured thee—out of the mouth of straitness, [into] a wide space—no narrowness there, —and, the food set down on thy table, should have been full of fatness.
Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.
17 But, with the plea of a lawless one, thou art full, Plea and sentence, will take fast hold.
Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.
18 Because there is wrath, [beware] lest he take thee away with a stroke, Then let not, a great ransom, mislead thee.
La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!
19 Will he value thy riches? Nay not precious ore, nor all the forces of strength.
Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?
20 Do not pant for the night, when peoples disappear from their place.
Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!
21 Beware, do not turn unto iniquity, For, this, thou hast chosen rather than affliction.
Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.
22 Lo, GOD, exalteth himself by his strength, Who like him doth teach?
Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?
23 Who enjoined on him his way? and who ever said, Thou hast wrought perversity?
Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?
24 Remember, that thou extol his work, of which men have sung;
Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!
25 Every son of earth, hath viewed it, Mortal man, looketh at it from afar.
All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.
26 Lo, GOD, is greater than we can know, The number of his years, even past finding out!
Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;
27 For he draweth up drops of water, They trickle as rain through his mist;
han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;
28 With which the clouds flow down, They drop on man in abundance.
fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.
29 But surely none can understand the burstings of the cloud, the crashing of his pavilion!
Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?
30 Lo! he hath spread out over it, his lightning, The bed of the sea, hath he covered.
Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.
31 For, by those things, he executeth judgment on peoples, He giveth food in abundance:
For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.
32 Upon both hands, he putteth a covering of lightning, and layeth command upon it against an assailant:
Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.
33 His rolling thunder telleth concerning him, —The cattle, even, concerning him that is coming up.
Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.
