Job 12
1 Then responded Job, and said: —
Da tok Job til orde og sa:
2 Of a truth, ye, are the people, and, with you, wisdom, will die.
Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.
3 I also, have a mind like you, I, fall not short, of you, But who hath not such things as these?
Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?
4 A laughing-stock to one’s neighbour, do I become, one who hath called upon GOD and he hath answered him! A laughing-stock—a righteous man without blame!
Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.
5 For ruin, there is contempt, in the thought of the man at ease, —ready, for such as are of faltering foot!
Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.
6 At peace are the tents that belong to the spoilers, and there is security to them who provoke GOD, To him who bringeth a god in his hand.
Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd.
7 But, in very deed, ask, I pray thee, the beasts, and they will teach thee, and the bird of the heavens, and it will tell thee;
Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,
8 Or address the earth, and it will teach thee, and the fishes of the sea, will recount it to thee:
eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.
9 Who knoweth not, among all these, that, the hand of Yahweh, hath done this?
Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,
10 In whose hand is the soul of every living thing, and the spirit of all the flesh of men.
han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?
11 Doth not, the ear, try, words? even as, the palate, tasteth for itself, food?
Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?
12 In the Ancient, is wisdom, and [in] Length of Days, understanding:
Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.
13 With Him, are wisdom and strength, to Him, pertain counsel and understanding.
Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.
14 Lo! He pulleth down, and it cannot be built, He closeth up over a man, and it cannot be opened:
Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.
15 Lo! He holdeth back the waters, and they dry up, or sendeth them out, and they transform the earth:
Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.
16 With Him, is strength and effective wisdom, to Him, belong he that erreth, and he that causeth to err.
Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.
17 Who leadeth away counsellors [as] a spoil, and, judges, He befooleth:
Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.
18 The fetters of kings, He looseth, or hath bound a slave’s waistcloth about their loins:
Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.
19 Who leadeth away priests [as] a spoil, and, men firmly seated, He overturneth:
Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.
20 Setting aside the speech of the trusty, and, the discernment of elders, He taketh away:
Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.
21 Pouring contempt upon nobles, and, the girdle of the mighty, hath He loosed:
Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.
22 Laying open deep things, out of darkness, and bringing out to light, the death-shade:
Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.
23 Who giveth greatness to nations, or destroyeth them, Who spreadeth out nations, or leadeth them into exile:
Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.
24 Who taketh away the sense of the chiefs of the people of the earth, and hath caused them to wander in a pathless waste:
Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;
25 They grope about in the dark, having no light, and He hath made them to reel, like a drunken man.
de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.
