John 18
1 When Jesus had spoken these words, he went forth with his disciples over the brook Kidron, where was a garden, into the which he entered, himself and his disciples.
Da Jesus hadde avsluttet sin bønn, gikk han ut sammen med disiplene til den andre siden av Kedrondalen. Der lå det en hage som de gikk inn i.
2 Now Judas also, which betrayed him, knew the place: for Jesus oft-times resorted thither with his disciples.
Judas, han som forrådt Jesus, kjente også til dette stedet, etter som Jesus ofte hadde vært der med disiplene.
3 Judas then, having received the band [of soldiers], and officers from the chief priests and the Pharisees, cometh thither with lanterns and torches and weapons.
Judas tok nå med seg en gruppe romerske soldater og en del av tempelvakten. De var sendt ut av øversteprestene og fariseerne og kom med brennende fakler, lykter og våpen til hagen.
4 Jesus therefore, knowing all the things that were coming upon him, went forth, and saith unto them, Whom seek ye?
Jesus visste nøyaktig hva som skulle skje med ham. Derfor gikk han fram til dem og spurte:”Hvem leter dere etter?” De svarte:”Jesus fra Nasaret.” Da varte Jesus:”Det er jeg.” Judas, han som forrådt ham, sto der sammen med de andre.
5 They answered him, Jesus of Nazareth. Jesus saith unto them, I am [he]. And Judas also, which betrayed him, was standing with them.
6 When therefore he said unto them, I am [he], they went backward, and fell to the ground.
Da Jesus sa:”Det er jeg”, rygget alle tilbake og falt til jorden.
7 Again therefore he asked them, Whom seek ye? And they said, Jesus of Nazareth.
Han spurte på nytt:”Hvem leter dere etter?” De svarte:”Jesus fra Nasaret.”
8 Jesus answered, I told you that I am [he]: if therefore ye seek me, let these go their way:
Da sa Jesus:”Jeg har jo allerede sagt dere at det er jeg. Dersom det er meg dere leter etter, så la de andre gå.”
9 that the word might be fulfilled which he spake, Of those whom thou hast given me I lost not one.
Med disse ordene gikk det i oppfyllelse det som Jesus hadde sagt:”Jeg har ikke mistet en eneste av dem som du har gitt meg.”
10 Simon Peter therefore having a sword drew it, and struck the high priest’s servant, and cut off his right ear. Now the servant’s name was Malchus.
Simon Peter trakk det sverdet han hadde tatt med seg, og hogg høyre øre av tjeneren til øverstepresten. Navnet på tjeneren var Malkos.
11 Jesus therefore said unto Peter, Put up the sword into the sheath: the cup which the Father hath given me, shall I not drink it?
Da sa Jesus til Peter:”Sett sverdet tilbake i sliren. Skulle jeg snike meg unna de lidelsene som min Far i himmelen har bestemt at jeg må gå i gjennom?”
12 So the band and the chief captain, and the officers of the Jews, seized Jesus and bound him,
Den romerske offiseren, soldatene og de jødiske tempelvaktene fanget nå Jesus og bandt ham.
13 and led him to Annas first; for he was father in law to Caiaphas, which was high priest that year.
Først tok de ham med til Annas, han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest dette året.
14 Now Caiaphas was he which gave counsel to the Jews, that it was expedient that one man should die for the people.
Det var Kaifas som hadde sagt til de religiøse lederne at det var best om det ene menneske døde for at folket ellers kunne bli reddet.
15 And Simon Peter followed Jesus, and [so did] another disciple. Now that disciple was known unto the high priest, and entered in with Jesus into the court of the high priest;
Simon Peter fulgte etter sammen med en av de andre disiplene. Denne disippelen kjente øverstepresten og fikk på grunn av det tillatelse til å komme inn på gårdsplassen utenfor huset til øverstepresten. Samtidig førte de Jesus dit.
16 but Peter was standing at the door without. So the other disciple, which was known unto the high priest, went out and spake unto her that kept the door, and brought in Peter.
Peter sto igjen utenfor porten. Den disippelen som kjente øverstepresten, gikk ut og snakket med en tjenestejente som sto vakt ved porten, slik at Peter også fikk følge med inn.
17 The maid therefore that kept the door saith unto Peter, Art thou also [one] of this man’s disciples? He saith, I am not.
Jenta i porten spurte da Peter:”Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?” Peter svarte:”Nei, det er jeg ikke.”
18 Now the servants and the officers were standing [there], having made a fire of coals; for it was cold; and they were warming themselves: and Peter also was with them, standing and warming himself.
Tjenstefolket og tempelvaktene sto rundt et bål som de hadde tent opp siden det var kjølig. Peter stilte seg der sammen med de andre og varmet seg.
19 The high priest therefore asked Jesus of his disciples, and of his teaching.
Øverstepresten stilte nå spørsmål til Jesus om disiplene hans og om hva han lærte.
20 Jesus answered him, I have spoken openly to the world; I ever taught in synagogues, and in the temple, where all the Jews come together; and in secret spake I nothing.
Jesus svarte:”Alle kjenner til undervisningen min, for jeg har hele tiden snakket åpent i synagogene og i templet. Der samlet alle jødene seg. Jeg har ikke sagt noe i hemmelighet, alt har skjedd offentlig.
21 Why askest thou me? ask them that have heard [me], what I spake unto them: behold, these know the things which I said.
Hvorfor spør du meg om dette? Spør heller dem som har hørt meg undervise. De vet hva jeg har sagt!”
22 And when he had said this, one of the officers standing by struck Jesus with his hand, saying, Answerest thou the high priest so?
En blant tempelvaktene som sto der, ga Jesus en ørefik og sa:”Svarer du øverstepresten på denne måten?”
23 Jesus answered him, If I have spoken evil, bear witness of the evil: but if well, why smitest thou me?
Men Jesus sa:”Har jeg sagt noe som ikke var riktig, så si meg hva det var. Eller slår du for at noen sier sannheten?”
24 Annas therefore sent him bound unto Caiaphas the high priest.
Hannas sendte Jesus bundet til øverstepresten Kaifas.
25 Now Simon Peter was standing and warming himself. They said therefore unto him, Art thou also [one] of his disciples? He denied, and said, I am not.
Peter sto fortsatt ved bålet og varmet seg. Noen spurte ham:”Er ikke du også en av disiplene?” Peter protesterte og sa:”Nei, det er jeg ikke.”
26 One of the servants of the high priest, being a kinsman of him whose ear Peter cut off, saith, Did not I see thee in the garden with him?
Da sa en av tjenerne til øverstepresten, en slektning til den mannen som Peter hadde hugget øret av:”Jo visst, jeg så deg der ute i hagen sammen med Jesus?”
27 Peter therefore denied again: and straightway the cock crew.
Peter nektet enda en gang. I samme øyeblikket gol hanen.
28 They lead Jesus therefore from Caiaphas into the palace: and it was early; and they themselves entered not into the palace, that they might not be defiled, but might eat the passover.
Tidlig på morgenen ble Jesus ført fra øverstepresten Kaifas til huset der den romerske landshøvdingen holdt til. De religiøse lederne som hadde ført ham dit, gikk ikke selv inn i huset. De ville ikke bli uverdige i Guds øyne, for da kunne de ikke være med å spise påskemåltidet.
29 Pilate therefore went out unto them, and saith, What accusation bring ye against this man?
Pilatus, som var landshøvding, gikk derfor ut til dem og spurte:”Hva er det dere anklager denne mannen for?”
30 They answered and said unto him, If this man were not an evil-doer, we should not have delivered him up unto thee.
De svarte:”Vi ville aldri ha kommet med ham til deg om han ikke hadde vært en forbryter.”
31 Pilate therefore said unto them, Take him yourselves, and judge him according to your law. The Jews said unto him, It is not lawful for us to put any man to death:
Da sa Pilatus:”Om han er en vanlig forbryter, kan dere dømme ham etter deres egen lov.” Men de religiøse lederne sa:”Vi vil ha ham henrettet, og det har vi ikke fullmakt til å gjøre på egen hånd.”
32 that the word of Jesus might be fulfilled, which he spake, signifying by what manner of death he should die.
Ved dette ble det som Jesus hadde sagt til virkelighet da han avslørte på hvilken måte han skulle dø.
33 Pilate therefore entered again into the palace, and called Jesus, and said unto him, Art thou the King of the Jews?
Pilatus gikk nå inn i huset igjen og kalte til seg Jesus og spurte:”Er du jødenes konge?”
34 Jesus answered, Sayest thou this of thyself, or did others tell it thee concerning me?
Jesus svarte:”Er det du selv som vil vite det, eller har andre fortalt dette om meg til deg?”
35 Pilate answered, Am I a Jew? Thine own nation and the chief priests delivered thee unto me: what hast thou done?
Pilatus sa:”Jeg er vel ingen jøde! Ditt eget folk og øversteprestene har ført deg hit. Hva har du gjort?”
36 Jesus answered, My kingdom is not of this world: if my kingdom were of this world, then would my servants fight, that I should not be delivered to the Jews: but now is my kingdom not from hence.
Da svarte Jesus:”Jeg regjerer ikke i denne verden. Dersom jeg hadde gjort det, da hadde disiplene mine kjempet for at jeg ikke skulle bli tatt til fange av de religiøse lederne. Men nå regjerer jeg over et annet slags rike.”
37 Pilate therefore said unto him, Art thou a king then? Jesus answered, Thou sayest that I am a king. To this end have I been born, and to this end am I come into the world, that I should bear witness unto the truth. Every one that is of the truth heareth my voice.
Pilatus spurte igjen:”Så du er altså en konge?” Jesus svarte:”Det er du selv som kaller meg konge. Men jeg har blitt født og har kommet hit til verden for å fortelle om det som er sant. Alle som elsker sannheten, hører det jeg sier.”
38 Pilate saith unto him, What is truth? And when he had said this, he went out again unto the Jews, and saith unto them, I find no crime in him.
Da sa Pilatus:”Hva er sannhet?” Etterpå gikk han ut til folket igjen og sa:”Jeg finner ham ikke skyldig i noe.
39 But ye have a custom, that I should release unto you one at the passover: will ye therefore that I release unto you the King of the Jews?
Men det er tradisjon for at jeg hver påske setter fri en fange til dere. Om dere vil, kan jeg derfor slippe jødenes konge fri.”
40 They cried out therefore again, saying, Not this man, but Barabbas. Now Barabbas was a robber.
Men de ropte tilbake:”Nei! Ikke ham, men Barabbas!” Barabbas var en forbryter.
