Acts 8
1 And Saul was consenting unto his death. And there arose on that day a great persecution against the church which was in Jerusalem; and they were all scattered abroad throughout the regions of Judaea and Samaria, except the apostles.
Også Saulus syntes det var rett at de drepte Stefanus. Samme dagen brøt det ut en alvorlig forfølgelse av de troende. Den rammet hele menigheten i Jerusalem. Alle bortsett fra utsendingene ble spredd over hele Judea og Samaria.
2 And devout men buried Stephen, and made great lamentation over him.
Noen troende menn i den dypeste sorg rakk å begrave Stefanus.
3 But Saul laid waste the church, entering into every house, and haling men and women committed them to prison.
Saulus var mer enn grusom i sin forfølgelse av de troende. Han brøt seg inn i hus etter hus, slepte ut menn og kvinner og satte dem i fengsel.
4 They therefore that were scattered abroad went about preaching the word.
De troende som hadde blitt spredd, reiste omkring og fortalte de glade nyhetene om Jesus over alt der de kom.
5 And Philip went down to the city of Samaria, and proclaimed unto them the Christ.
Filip, for eksempel, reiste til hovedstaden i Samaria og fortalte folket der at Jesus er Kristus, den lovede kongen.
6 And the multitudes gave heed with one accord unto the things that were spoken by Philip, when they heard, and saw the signs which he did.
Mange lyttet oppmerksomt på det han hadde å si når de så de store miraklene han gjorde.
7 For [from] many of those which had unclean spirits, they came out, crying with a loud voice: and many that were palsied, and that were lame, were healed.
Mange onde ånder ble drevet ut og forlot sine offer under høye skrik. Mange som hadde vært lamme, eller handikappet på andre måter, ble helbredet.
8 And there was much joy in that city.
Dette utløste stor glede i byen.
9 But there was a certain man, Simon by name, which beforetime in the city used sorcery, and amazed the people of Samaria, giving out that himself was some great one:
I byen var det også en mann som het Simon. Han hadde drevet med trolldom i mange år og hadde stort innflytelse over folket i Samaria. Han påsto seg å være noe stort.
10 to whom they all gave heed, from the least to the greatest, saying, This man is that power of God which is called Great.
Alle, både rike og fattige, sa om ham:”Han er en gud, det er Den store kraften som viser seg i ham.”
11 And they gave heed to him, because that of long time he had amazed them with his sorceries.
På grunn av trolldommen var alle tilhengere av ham.
12 But when they believed Philip preaching good tidings concerning the kingdom of God and the name of Jesus Christ, they were baptized, both men and women.
Men nå begynte folket i stedet å tro på Filip og budskapet om Jesus Kristus, at Gud ville gjøre menneskene til sitt eget folk. Mange menn og kvinner lot seg døpe.
13 And Simon also himself believed: and being baptized, he continued with Philip; and beholding signs and great miracles wrought, he was amazed.
Også Simon kom til tro og ble døpt. Han fulgte Filip over alt der han gikk, og han var forbløffet over de tegn og mirakler som Filip gjorde.
14 Now when the apostles which were at Jerusalem heard that Samaria had received the word of God, they sent unto them Peter and John:
Ryktet om at folket i Samaria hadde begynt tro på budskapet om Jesus, nådde også Jerusalem. Apostlene sendte derfor Peter og Johannes dit.
15 who, when they were come down, prayed for them, that they might receive the Holy Ghost:
Straks begynte de å be for alle som nylig var kommet til tro, at de måtte få Guds Hellige Ånd.
16 for as yet he was fallen upon none of them: only they had been baptized into the name of the Lord Jesus.
For Guds Ånd hadde ennå ikke kommet og fylt noen av dem, men de var bare døpt i navnet til Herren Jesus.
17 Then laid they their hands on them, and they received the Holy Ghost.
Peter og Johannes la nå hendene på hver enkelt, og de fikk Guds Hellige Ånd.
18 Now when Simon saw that through the laying on of the apostles’ hands the Holy Ghost was given, he offered them money,
Da Simon så at de fikk Guds Ånd ved at utsendingene la hendene på hodene deres, tilbød han utsendingene penger og sa:
19 saying, Give me also this power, that on whomsoever I lay my hands, he may receive the Holy Ghost.
”La meg også få denne makten, slik at mennesker får Guds Hellige Ånd når jeg legger hendene på dem.”
20 But Peter said unto him, Thy silver perish with thee, because thou hast thought to obtain the gift of God with money.
Peter svarte:”Både du og pengene dine skal gå til grunne for alltid, dersom du tror at du kan kjøpe Guds gave for penger!
21 Thou hast neither part nor lot in this matter: for thy heart is not right before God.
Du har ikke noe med dette å gjøre, for din innstilling til Gud er helt feil.
22 Repent therefore of this thy wickedness, and pray the Lord, if perhaps the thought of thy heart shall be forgiven thee.
Vend om fra din ondskap og be til Herren Jesus, så kanskje han tilgir deg dine lumske planer.
23 For I see that thou art in the gall of bitterness and in the bond of iniquity.
Jeg ser at du fortsatt sitter fast i avgudsdyrkelse og ikke har forlatt din onde måte å tenke på.”
24 And Simon answered and said, Pray ye for me to the Lord, that none of the things which ye have spoken come upon me.
Da ropte Simon:”Be for meg til Herren, slik at jeg ikke bli rammet av dette fryktelige!”
25 They therefore, when they had testified and spoken the word of the Lord, returned to Jerusalem, and preached the gospel to many villages of the Samaritans.
Etter at Peter og Johannes hadde spredd budskapet om Herren Jesus i hovedstaden i Samaria, og bekreftet for folket at de selv hadde sett og hørt alt det de fortalte, vendte de tilbake til Jerusalem. På veien stanset de i flere av byene i Samaria for å fortelle de glade nyhetene om Jesus også der.
26 But an angel of the Lord spake unto Philip, saying, Arise, and go toward the south unto the way that goeth down from Jerusalem unto Gaza: the same is desert.
En engel fra Herren viste seg nå for Filip og sa til ham:”Gå sørover, langs veien i ørkenen som går mellom Jerusalem og Gaza”.
27 And he arose and went: and behold, a man of Ethiopia, a eunuch of great authority under Candace, queen of the Ethiopians, who was over all her treasure, who had come to Jerusalem for to worship;
Filip var lydig og gikk straks av sted. På veien kom en høy embetsmann, som arbeide ved hoffet hos Kandake, den etiopiske dronningen. Han hadde ansvaret for skattkamrene hos dronningen, og hadde reist til Jerusalem for å tilbe i templet.
28 and he was returning and sitting in his chariot, and was reading the prophet Isaiah.
Nå var han på vei tilbake i vognen sin. Han satt og leste høyt fra profeten Jesaja.
29 And the Spirit said unto Philip, Go near, and join thyself to this chariot.
Da sa Guds Ånd til Filip:”Gå bort til vognen og hold deg nært den!”
30 And Philip ran to him, and heard him reading Isaiah the prophet, and said, Understandest thou what thou readest?
Filip skyndte seg bort, og da han hørte mannen lese det Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja, spurte han:”Forstår du det du leser?”
31 And he said, How can I, except some one shall guide me? And he besought Philip to come up and sit with him.
”Nei”, svarte mannen.”Hvordan skulle jeg kunne det, når ingen forklarer det for meg?” Så ba han Filip stige opp i vognen og sette seg ved siden av ham.
32 Now the place of the scripture which he was reading was this, He was led as a sheep to the slaughter; And as a lamb before his shearer is dumb, So he openeth not his mouth:
Det stedet i Skriften han nettopp hadde lest, var dette:”Slik som en sau blir ført bort for å slaktes, eller som et lam som står stille når det blir klippet, på samme vis åpnet han ikke sin munn.
33 In his humiliation his judgment was taken away: His generation who shall declare? For his life is taken from the earth.
Han ble sjikanert og dømt urettferdig. Hvem kan fortelle om etterkommerne hans, når livet hans blir rykket bort fra jorden?”
34 And the eunuch answered Philip, and said, I pray thee, of whom speaketh the prophet this? of himself, or of some other?
Mannen spurte Filip:”Sa profeten Jesaja dette om seg selv eller om noen andre?”
35 And Philip opened his mouth, and beginning from this scripture, preached unto him Jesus.
Ut fra dette skriftstedet begynte Filip å forklare de glade nyhetene om Jesus.
36 And as they went on the way, they came unto a certain water; and the eunuch saith, Behold, [here is] water; what doth hinder me to be baptized?
Mens de reiste langs veien, kom de til et sted med vann. Da sa den etiopiske mannen:”Se, her finnes vann! Kan jeg bli døpt?”
38 And he commanded the chariot to stand still: and they both went down into the water, both Philip and the eunuch; and he baptized him.
Så ga han befaling om å stanse vognen. Sammen steg de ned i vannet, og Filip døpte ham.
39 And when they came up out of the water, the Spirit of the Lord caught away Philip; and the eunuch saw him no more, for he went on his way rejoicing.
Da de kom opp av vannet, rykket Guds Ånd plutselig Filip bort, og mannen så ham ikke mer. Han fortsatte reisen sin glad og lykkelig.
40 But Philip was found at Azotus: and passing through he preached the gospel to all the cities, till he came to Caesarea.
Filip hadde blitt forflyttet til byen Asjdod, og han dro fra by til by og fortalte de glade nyhetene om Jesus på sin vei fram til Cæsarea.
