Acts 2
1 And on the day of Pentecost they were all together in one place.
Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.
2 And suddenly there came out of heaven a sound, as of a rushing mighty wind; and it filled the whole house where they were sitting;
Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.
3 and there appeared to them tongues as of fire, distributing themselves; and one sat upon each of them.
Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.
4 And they were all filled with the Holy Spirit, and began to speak with other tongues, even as the Spirit gave them utterance.
Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.
5 Now there were dwelling at Jerusalem Jews, devout men, from every nation under heaven.
Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.
6 And when this sound took place, the multitude came together, and were confounded, because every one heard them speaking in his own language.
Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål;
7 And they were amazed, and marveled, saying, Behold, are not all these who speak Galilaeans?
og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere?
8 and how is it that we every one hear them in our own language, wherein we were born?
Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i,
9 Parthians and Medes and Elamites, and those who inhabit Mesopotamia, Judaea and Cappadocia, Pontus and Asia,
vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,
10 Phrygia and Pamphylia, Egypt and the parts of Libya about Cyrene, and Romans who sojourn here, both Jews and Proselytes,
Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom,
11 Cretans and Arabians—how is it that we hear them speaking in our tongues the wonderful works of God?
både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål?
12 And they were all amazed and were in doubt, saying one to another, What can this mean?
Men de blev alle forferdet og var rådville, og de sa til hverandre: Hvad kan dette være?
13 Others making sport of it, said, They are full of new wine.
Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin!
14 But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and said to them, Men of Judea, and all that dwell at Jerusalem, be this known to you, and hearken to my words.
Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån øre til mine ord!
15 For these are not drunken, as ye suppose; for it is the third hour of the day;
For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo bare den tredje time på dagen;
16 but this is what was spoken through the prophet Joel,
men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
17 “It shall be in the last days, saith God, that I will pour out of my Spirit upon all flesh; and your sons and your daughters will prophesy, and your young men will see visions, and your old men will dream dreams;
Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer;
18 and even on my servants, and on my handmaids, I will pour out of my Spirit in those days, and they will prophesy.
ja, endog over mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.
19 And I will show wonders in heaven above, and signs on the earth beneath, blood, and fire, and vapor of smoke;
Og jeg vil la under skje på himmelen i det høie, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer;
20 the sun will be turned into darkness and the moon into blood, before the day of the Lord cometh, the great and notable day.
solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.
21 And it shall be that every one that calleth on the name of the Lord shall be saved.”
Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.
22 Men of Israel, hear these words! Jesus the Nazarene, a man approved of God to you by miracles, and wonders, and signs, which God wrought by him in the midst of you, as ye yourselves know, —
Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblandt eder, således som I selv vet,
23 this man, being delivered up by the settled purpose and foreknowledge of God, ye, by the hand of godless men, crucified and slew.
han som blev forrådt efter Guds besluttede råd og forutviden, ham slo I ihjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender;
24 But God raised him up, having loosed the pains of death, because it was not possible that he should be held by it.
men Gud opreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunde holdes av den.
25 For David saith concerning him, “I saw the Lord always before me; because he is on my right hand, that I should not be moved.
For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øine, for han er ved min høire hånd, forat jeg ikke skal rokkes;
26 Therefore my heart rejoiced, and my tongue exulted; moreover also, my flesh shall dwell in hope;
derfor gledet mitt hjerte sig og min tunge jublet, ja endog mitt kjød skal legge sig til hvile med håp;
27 because thou wilt not abandon my soul to the underworld, nor wilt thou suffer thy holy one to see corruption. (Hadēs g86)
for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse; (Hadēs g86)
28 Thou didst make known to me the ways of life; thou wilt make me full of joy with thy countenance.”
du kunngjorde mig livets veier, du skal fylle mig med glede for ditt åsyn.
29 Brethren, I may speak to you with freedom of the patriarch David, that he both died and was buried, and his tomb is among us to this day.
Brødre! la mig få lov til å tale med frimodighet til eder om patriarken David, at han både døde og blev begravet, og hans grav er iblandt oss den dag idag;
30 Being then a prophet, and knowing that God had sworn to him with an oath that he would set one sprung from his loins upon his throne,
da han nu var en profet og visste at Gud med en ed hadde tilsvoret ham at av hans lends frukt vilde han sette en på hans trone,
31 he foresaw and spoke of the resurrection of Christ, that neither was he abandoned to the underworld, nor did his flesh see corruption. (Hadēs g86)
så var det om Messias' opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse. (Hadēs g86)
32 This Jesus God raised up, whereof we all are witnesses.
Denne Jesus opreiste Gud, som vi alle er vidner om.
33 Being therefore exalted by the right hand of God, and having received from the Father the promised Holy Spirit, he hath poured forth this, which ye both see and hear.
Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører.
34 For David did not ascend into the heavens; but he himself saith, The Lord said to my lord, “Sit thou on my right hand,
For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
35 until I make thine enemies thy footstool.”
til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
36 Therefore let all the house of Israel know assuredly that God hath made him both Lord and Christ, this Jesus whom ye crucified.
Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.
37 And when they heard this, they were pierced to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, Brethren, what must we do?
Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre?
38 But Peter said to them, Repent, and let every one of you be baptized to the name of Jesus Christ for forgiveness of sins, and ye will receive the gift of the Holy Spirit.
Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!
39 For the promise is to you and to your children, and to all that are afar off, as many as the Lord our God shall call.
For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.
40 And with many other words did he testify and exhort, saying, Save yourselves from this perverse generation.
Og med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra denne vanartede slekt!
41 They therefore received his word, and were baptized; and there were added on that day about three thousand souls.
De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler.
42 And they were constantly attending on the teaching of the apostles, and the imparting [[of their substance]], the breaking of bread, and the prayers.
Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.
43 And fear came upon every soul; and many wonders and signs were wrought through the apostles.
Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn blev gjort ved apostlene.
44 And all that believed were together, and had all things common;
Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles,
45 and they sold their possessions and goods, and divided them among all, as any one had need.
og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til,
46 And attending daily with one accord in the temple, and breaking bread in a private house, they partook of their food with gladness and singleness of heart,
og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold,
47 praising God, and having favor with all the people. And the Lord added to the church daily those who were in the way of salvation.
idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten.
