Acts 14
1 And it came to pass in Iconium, that they went together into the synagogue of the Jews, and so spoke that a great multitude both of Jews and Greeks believed.
So hende det seg i Ikonium, at dei gjekk saman inn i synagoga til jødarne, og tala soleis at ein stor mengd både med jødar og grækarar trudde.
2 But the Jews that disbelieved stirred up and embittered the minds of the gentiles against the brethren.
Men dei jødar som ikkje trudde, øste upp og sette vondt i hugen åt heidningarne imot brørne.
3 They abode therefore a long time there, speaking boldly in reliance on the Lord, who gave testimony to the word of his grace, granting signs and wonders to be wrought by their a hands.
Dei drygde då der ei lang tid og tala frimodigt i Herren, som vitna for sitt nådeord, med di han let teikn og under verta gjorde ved deira hender.
4 But the multitude of the city was divided; and some held with the Jews, and some with the apostles.
Og mengdi i byen sundra seg: nokre heldt med jødarne, andre med apostlarne.
5 And when a movement was made both of the gentiles, and the Jews with their rulers, to abuse and stone them,
Men då det vart stor ågang både av heidningarne og jødarne med deira styresmenner, med di dei vilde gjera vondt med deim og steina deim,
6 they became aware of it, and fled to the cities of Lycaonia, Lystra and Derbe, and the neighboring country;
og då dei merka det, flydde dei til byarne i Lykaonia: Lystra og Derbe, og landet der ikring;
7 and they were publishing the glad tidings there.
og der forkynte dei evangeliet.
8 And at Lystra there sat a certain man who had not the use of his feet, a cripple from his birth, who never had walked.
Og i Lystra sat det ein mann som var magtlaus i føterne og hadde vore vanfør frå mors liv og aldri hadde gjenge.
9 This man heard Paul speaking; who looking steadily at him, and perceiving that he had faith to be healed,
Han høyrde Paulus tala, og då han stirde på honom og såg at han hadde tru på å verta lækt, sagde han med høg røyst:
10 said with a loud voice, Stand upright on thy feet. And he leaped up and walked.
«Statt rett upp på føterne dine!» Og han sprang upp og gjekk ikring.
11 And the multitudes, seeing what Paul had done, lifted up their voices, saying, in the language of Lycaonia, The gods have come down to us in the likeness of men.
Men då folket såg det som Paulus hadde gjort, lyfte dei røysti og sagde på lykaonisk: «Gudarne hev teke menneskjeskapnad på og er komne ned til oss.»
12 And they called Barnabas, Jupiter; and Paul, Mercury, because he was the chief speaker.
Og dei kalla Barnabas Zeus og Paulus Hermes, av di han var den som førde ordet.
13 Then the priest of Jupiter, that was in front of the city, brought oxen and garlands to the gates, and would have offered sacrifice with the multitudes.
Og presten for det Zeus-templet som var utanfor byen deira, kom til porten med uksar og kransar og vilde ofra saman med folket.
14 But the apostles, Barnabas and Paul, when they heard of it, rent their garments, and rushed forth to the multitude, crying out
Men då apostlarne Barnabas og Paulus høyrde det, reiv dei klædi sine sund og sprang inn i flokken,
15 and saying, Men, why do ye these things? We also are men of like nature with you, bringing to you glad tidings, that ye may turn from these vanities to the living God, who made heaven and earth and sea, and all things that are therein;
og ropa og sagde: «Menner, kva er det de gjer? Me er og menneskje under same kår som de, og me forkynner dykk evangeliet, at de skal venda dykk burt frå desse fåfengde gudar til den livande Gud, som gjorde himmelen og jordi og havet og alt som i deim er,
16 who in the ages past suffered all the nations to walk in their own ways;
han som i dei framfarne tiderne let alle heidningfolk ganga sine eigne vegar,
17 although he left not himself without witness, in that he did good, giving you rain from heaven and fruitful seasons, filling your hearts with food and gladness.
endå han ikkje let seg utan vitnemål, men di han gjorde godt og gav dykk regn og grøderike tider frå himmelen, og metta hjarto dykkar med føda og fagnad.»
18 And with these words, they hardly restrained the multitudes from sacrificing to them.
Og ved å segja dette var det med naudi dei heldt folket frå å ofra til deim.
19 But there came thither Jews from Antioch and Iconium; who, having persuaded the multitudes, and stoned Paul, dragged him out of the city, supposing him to be dead.
Men det kom jødar dit frå Antiokia og Ikonium og eggja upp mengdi, og dei steina Paulus og drog honom ut or byen i den tru at han var slokna.
20 But the disciples having gathered around him, he rose up, and came into the city. And the next day he departed with Barnabas to Derbe.
Men medan læresveinarne stod um honom, reiste han seg upp og gjekk inn til byen. Og dagen etter gjekk han med Barnabas ut til Derbe.
21 And when they had published the glad tidings to that city, and had made many disciples, they went back to Lystra, and to Iconium, and to Antioch;
Og då dei hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange til læresveinar, vende dei um att til Lystra og Ikonium og Antiokia,
22 confirming the souls of the disciples, exhorting them to continue in the faith, and saying that it is through many afflictions that we mast enter into the kingdom of God.
og dei styrkte sjælerne hjå læresveinarne og talde deim til å halda fast ved trui og sagde: «Me lyt ganga inn i Guds rike gjenom mange trengslor.»
23 And having appointed for them elders in every church, they prayed with fasting, and commended them to the Lord, in whom they believed.
Og då dei hadde valt eldste åt deim for kvar kyrkjelyd, heldt dei bøn og fasta, og yvergav deim til den Herre som dei trudde på.
24 And having gone through Pisidia, they came to Pamphylia;
Og dei drog gjenom Pisidia og kom til Pamfylia;
25 and when they had spoken the word in Perga, they went down to Attalia,
og då dei hadde tala ordet i Perge, for dei ned til Attalia.
26 and thence set sail for Antioch, whence they had been commended to the grace of God, for the work which they had accomplished.
Derifrå siglde dei til Antiokia, der som dei hadde vorte yvergjevne til Guds nåde til den gjerning som dei hadde fullført.
27 And when they had arrived and had gathered the church together, they related what great things God had wrought with them, and that he had opened a door of faith to the gentiles.
Då dei kom dit, samla dei kyrkjelyden og fortalde kor store ting Gud hadde gjort ved deim, og at han hadde opna døri til tru for heidningarne.
28 And they abode no little time with the disciples.
Og dei drygde der ikkje so kort tid saman med læresveinarne.
