Acts 13
1 Now there were at Antioch, in the church that was there, prophets and teachers; Barnabas, and Simeon who was called Niger, and Lucius the Cyrenaean, and Manaen, the foster-brother of Herod the tetrarch, and Saul.
I Antiokia, hjå kyrkjelyden der, var det nokre profetar og lærarar: Barnabas og Simeon, som vart kalla Niger, og Lukius frå Kyrene og Manaen, fosterbror til fylkeskongen Herodes, og Saulus.
2 And while they were ministering to the Lord, and fasting, the Holy Spirit said, Set apart for me Barnabas and Saul for the work to which I have called them.
Medan dei heldt gudstenesta og fasta, sagde den Heilage Ande: «Tak ut Barnabas og Saulus åt meg til den gjerning som eg hev kalla deim til!»
3 Then, after they had fasted and prayed, and laid their hands on them, they sent them away.
Då fasta dei og bad og lagde henderne på deim og let deim fara.
4 They therefore being sent forth by the Holy Spirit, came down to Seleucia, and from thence sailed to Cyprus.
Då dei no soleis var utsende av den Heilage Ande, for dei ned til Seleukia og siglde derifrå yver til Kypern.
5 And having come to Salamis, they preached the word of God in the synagogues of the Jews; and they had also John as an assistant.
Og då dei var komne til Salamis, forkynte dei Guds ord i synagogorne til jødarne, og dei hadde ogso Johannes med til medhjelp.
6 And when they had gone through the whole island as far as Paphos, they found a certain magian, a Jewish false prophet, whose name was Bar-jesus,
Då dei so hadde fare gjenom øyi radt til Pafus, fann dei ein trollmann, ein falsk profet, ein jøde, som hadde namnet Barjesus.
7 who was with the proconsul of the country, Sergius Paulus, an intelligent man. He, having called for Barnabas and Saul, desired to hear the word of God.
Han var hjå landshovdingen Sergius Paulus, ein klok mann. Denne kalla til seg Barnabas og Saulus og ynskte å høyra Guds ord.
8 But Elymas the magian (for so is his name interpreted) withstood them, seeking so turn away the proconsul from the faith.
Men Elymas, trollmannen - for so er namnet hans utlagt - stod deim imot og søkte å venda landshovdingen av frå trui.
9 But Saul (who is also called Paul), filled with the Holy Spirit, fixed his eyes on him
Men Saulus, som og vert kalla Paulus, vart fyllt med den Heilage Ande og såg kvast på honom og sagde:
10 and said, O full of all deceit, and of all mischief, son of the Devil, enemy of all righteousness, wilt thou not cease to pervert the right ways of the Lord?
«Å du som er full av all svik og all vondskap, du djevels barn, du fiende til all rettferd! vil du ikkje halda upp med å forvenda Herrens beine vegar?
11 And now, behold, the hand of the Lord is upon thee, and thou wilt be blind, not seeing the sun for a season. And immediately there fell on him a mist and darkness; and going about he sought to find some who would lead him by the hand.
Og no, sjå Herrens hand er yver deg, og du skal verta blind og ikkje sjå soli ei tid.» Og straks fall skodda og myrker på honom, og han trivla ikring og leita etter nokon som kunde leida honom ved handi.
12 Then the proconsul, when he saw what had taken place, believed, being astonished at the doctrine of the Lord.
Då tok landshovdingen ved trui, då han såg det som hadde hendt, og han var full av undring yver Herrens læra.
13 And Paul and his company, having put to sea from Paphos, came to Perga in Pamphylia. But John, departing from them, returned to Jerusalem.
Paulus og fylgjet hans siglde so frå Pafus og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes skilde seg frå deim og vende um til Jerusalem.
14 And they, going on from Perga, came to Antioch in Pisidia; and they went into the synagogue on the sabbath-day, and sat down.
Men dei for lenger frå Perge og kom til Antiokia i Pisidia og gjekk inn i synagoga på kviledagen og sette seg.
15 And after the reading of the Law and the Prophets, the rulers of the synagogue sent to them, saying, Brethren, if ye have any word of exhortation for the people, speak.
Etter lesnaden av lovi og profetarne sende forstandarane for synagoga bod til deim og sagde: «Brør, dersom de hev noko ord til påminning for folket, so tala!»
16 Then Paul stood up, and beckoned with his hand and said, Men of Israel, and ye that fear God, hearken.
So stod Paulus upp og slo til ljod med handi og sagde: «Israelitiske menner og de som ottast Gud, høyr!
17 The God of this people chose our fathers, and he exalted the people in their sojourn in the land of Egypt, and with a high arm he brought them out of it;
Dette folks, Israels, Gud valde ut federne våre, og han upphøgde folket i utlendingskapen i Egyptarland og førde deim ut derifrå med høglyft arm.
18 and for about forty years he nourished them in the wilderness.
Og umkring fyrti år bar han deim på faderarm i øydemarki,
19 And having destroyed seven nations in the land of Canaan, he gave them their land as a possession.
og han øydde ut sju folkeslag i Kana’ans-landet og skifte landet deira ut til arv åt deim, i fire hundrad og femti år på lag.
20 And after that, for about four hundred and fifty years, he gave judges, until Samuel the prophet.
So gav han deim domarar alt til profeten Samuel.
21 And afterward they asked for a king; and God gave them Saul the son of Kish, a man of the tribe of Benjamin, for forty years;
Sidan kravde dei ein konge, og Gud gav deim Saul, Kis’ son, ein mann av Benjamins ætt, i fyrti år.
22 and having removed him, he raised up to them David to be their king, to whom he gave testimony, saying, “I have found David the son of Jesse, a man after my own heart, who will do all my will.”
Og då han hadde sett honom av, uppreiste han deim David til konge, han som han vitna um og sagde; «Eg fann David, Isais son, ein mann etter mitt hjarta; han skal gjera all min vilje.»
23 From the seed of this man hath God, according to his promise, brought to Israel a Saviour, Jesus;
Av hans ætt førde han etter lovnaden fram ein frelsar for Israel, Jesus,
24 before whose coming forward John had first preached a baptism of repentance to all the people of Israel.
etter at Johannes fyreåt for hans koma hadde forkynt umvendingsdåp for heile Israels folk.
25 And as John was finishing his course, he said, Who do ye think that I am? I am not He. But lo I there cometh after me one, the sandal of whose feet I am not worthy to loose.
Men då Johannes fullførde sitt livnadslaup, sagde han: «Den de held meg for å vera, er eg ikkje; men sjå, det kjem ein etter meg, som eg ikkje er verdig til å løysa skorne av føterne på.»
26 Brethren, sons of the stock of Abraham, and those among you who fear God, to you was the word of this salvation sent forth.
Brør, søner av Abrahams ætt, og dei millom dykk som ottast Gud! til dykk vart ordet um denne frelsa sendt.
27 For they that dwell at Jerusalem, and their rulers, not knowing him, nor the voices of the prophets which are read every sabbath, fulfilled them in condemning him.
For dei som bur i Jerusalem og deira rådsherrar kjende honom ikkje, og med di dei dømde honom, uppfyllte dei og profetordi, som vert fyrelesne kvar kviledag.
28 And though they found nothing deserving death in him, they asked of Pilate that he should be slain.
Og endå dei ikkje fann nokor daudskyld, bad dei Pilatus at han måtte verta ihelslegen.
29 And when they had accomplished all that was written of him, they took him down from the cross, and laid him in a tomb.
Men då dei hadde fullført alt det som stend skrive um honom, tok dei honom ned av treet og lagde honom i ei grav.
30 But God raised him from the dead,
Men Gud vekte honom upp frå dei daude;
31 and he was seen for many days by those who came up with him from Galilee to Jerusalem, who are now his witnesses to the people.
og han synte seg i fleire dagar for deim som hadde gjenge med honom frå Galilæa upp til Jerusalem, dei som no er hans vitne for folket.
32 And we declare to you the glad tidings, that the promise which was made to the fathers
Og me forkynner dykk evangeliet um den lovnaden som vart federne gjeven, at Gud hev uppfyllt denne for oss, deira born, då han reiste upp Jesus,
33 God hath fulfilled to us their children, in raising up Jesus [[from the dead]]; as it is also written in the first Psalm: “Thou art my Son; I have this day begotten thee.”
so som det og stend skrive i den andre salmen: «Du er min son; eg hev født deg i dag.»
34 And that he raised him up from the dead, no more to return to corruption, he hath thus spoken: “I will give you the sure holy things promised to David.”
Men at han reiste honom upp frå dei daude, so han aldri meir skal venda tilbake til undergang, det hev han sagt so: «Eg vil gjeva dykk dei heilage lovnader til David, dei trufaste.»
35 Wherefore also in another Psalm he saith, “Thou wilt not suffer thy holy one to see corruption:”
Difor segjer han og ein annan stad: «Du skal ikkje lata din heilage sjå undergang.»
36 For David, after having in his own generation served the will of God, fell asleep, and was added to his fathers, and saw corruption;
For David sovna av, etter han i si livetid hadde tent Guds rådgjerd, og vart samla med sine feder og såg undergang.
37 but he whom God raised from the dead did not see corruption.
Men han som Gud vekte upp, han såg ikkje undergang.
38 Be it therefore known to you, brethren, that through this man is announced to you the forgiveness of sins;
Det vere då kunnigt for dykk, brør, at i honom vert forlating for synderne forkynt dykk;
39 and by him every one that believeth is justified from all things, from which ye could not be justified by the law of Moses.
og frå alt det som de ikkje kann verta rettferdiggjorde frå ved Mose lov, vert kvar den som trur rettferdiggjord i honom.
40 Beware therefore, lest that come upon you which is spoken in the Prophets,
Sjå difor til at det som er sagt hjå profetarne, ikkje skal koma yver dykk:
41 “Behold, ye despisers, and wonder, and perish! for I work a work in your days, a work which ye will not believe, though one should plainly declare it to you.”
«Sjå, de vanvyrdarar, og undra dykk og vert til inkjes! for eit verk gjer eg i dykkar dagar, eit verk som de ikkje vil tru, um nokon fortel dykk det.»»
42 And as they were going out, they besought that these words might be spoken to them on the next sabbath.
Men då dei gjekk ut, bad dei um at desse ordi måtte verta tala til deim den næste kviledagen.
43 And when the synagogue broke up, many of the Jews and proselyte worshippers followed Paul and Barnabas; who, speaking to them, exhorted them to continue in the grace of God.
Og då synagogetenesta var enda, fylgde det med Paulus og Barnabas mange av jødarne og av dei jødetruande som dyrka Gud; og dei tala til deim og talde deim til å halda fast ved Guds nåde.
44 And on the next sabbath almost the whole city came together to hear the word of the Lord.
Den næste kviledagen kom mest heile byen saman og vilde høyra Guds ord.
45 But when the Jews saw the multitudes, they were filled with indignation, and spoke against what was spoken by Paul, contradicting and reviling.
Men då jødarne såg folkehoparne, vart dei fulle av brennhug, og dei sagde imot det som vart sagt av Paulus, ja, sagde imot og spotta.
46 Then Paul and Barnabas said boldly and plainly, It was necessary that the word of God should first be spoken to you; but seeing ye thrust it from you, and judge yourselves unworthy of the everlasting life, lo! we turn to the gentiles. (aiōnios g166)
Då tok Paulus og Barnabas til ords og sagde beint ut: «Det var naudsynlegt at Guds ord vart tala fyrst til dykk; men sidan de støyter det burt og ikkje dømer dykk sjølve verdige til det ævelege liv, sjå, so vender me oss til heidningarne. (aiōnios g166)
47 For thus hath the Lord commanded us: “I have set thee to be a light of the gentiles, that thou mayst bring salvation even to the end of the earth.”
For so hev Herren bode oss: «Eg hev sett deg til ljos for heidningar, at du skal vera til frelsa alt til ytste enden av jordi.»»
48 And when the gentiles heard this, they rejoiced, and glorified the word of the Lord; and as many as were ordained to everlasting life, believed. (aiōnios g166)
Då heidningarne høyrde det, gledde dei seg og prisa Herrens ord, og dei tok ved trui, so mange som var etla til ævelegt liv. (aiōnios g166)
49 And the word of the Lord was spread abroad throughout the whole country.
Og Herrens ord breidde seg ut yver heile landet.
50 But the Jews stirred up the women of rank who worshipped God, and the chief men of the city, and raised a persecution against Paul and Barnabas, and drove them from their borders.
Men jødarne øste upp dei fornæme kvinnor som dyrka Gud, og dei fyrste menner i byen, og dei fekk i gang ei forfylgjing mot Paulus og Barnabas, og dei jaga deim ut frå sine landemerke.
51 But they shook off the dust of their feet against them, and came to Iconium.
Dei riste dusti av føterne sine mot deim og kom til Ikonium.
52 And the disciples were filled with joy and with the Holy Spirit.
Men læresveinarne vart fyllte med gleda og den Heilage Ande.
