2 Corinthians 9
1 For concerning the ministering to the saints, it is superfluous for me to write to you.
For om hjelpen til de hellige har jeg ikke nødig å skrive til eder;
2 For I know your readiness of mind, of which I boast in behalf of you to the Macedonians, that Achaia was prepared a year ago; and your zeal stirred up the greater part of them.
jeg kjenner jo eders redebonhet, som jeg roser eder for hos makedonierne, idet jeg sier: Akaia har vært rede like fra ifjor; og eders nidkjærhet tilskyndte så mange.
3 But I sent the brethren, that our boasting of you should not prove unfounded in this respect; that, as I said, ye may be prepared;
Men jeg sender brødrene, forat ikke den ros vi har gitt eder, skal bli til intet i dette stykke, forat I, som jeg har sagt, må være rede,
4 lest, should the Macedonians come with me, and find you unprepared, we (not to say ye) should be put to shame in respect to this confidence.
så vi, for ikke å si I selv, ikke skal bli til skamme i denne tillit når det kommer makedoniere med mig og finner eder uferdige.
5 I thought it necessary therefore to exhort the brethren to go before to you, and make up beforehand your bounty, which was already announced, that the same might be ready, as a matter of bounty, and not of covetousness.
Derfor aktet jeg det nødvendig å tilskynde brødrene til å dra i forveien til eder og forut få i stand den gave I før har lovt, at den må være ferdig som en velsignelse, og ikke som en karrig gave.
6 But this there is to say: He that soweth sparingly, shall reap also sparingly; and he that soweth bountifully, shall reap also bountifully.
Men dette sier jeg: Den som karrig sår, skal karrig høste, og den som sår med velsignelser, skal høste med velsignelser.
7 Each one, as he purposeth in his heart, so let him give; not grudgingly, or of necessity; for God loveth a cheerful giver.
Hver gi så som han setter sig fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver.
8 And God is able to make every blessing abound toward you, that ye, always having all sufficiency in everything, may abound to every good work;
Og Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål, forat I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning,
9 as it is written: “He dispersed abroad, he gave to the poor; his righteousness remaineth for ever.” (aiōn g165)
som skrevet er: Han strødde ut, han gav de fattige; hans rettferdighet blir til evig tid. (aiōn g165)
10 Now, he that ministereth seed to the sower, and bread for food, will supply and multiply your seed sown, and increase the fruits of your righteousness;
Og han som gir såmannen såkorn og brød til å ete, han skal og gi eder utsæd og øke den og gi vekst til fruktene av eders rettferdighet,
11 while ye are enriched in everything to all liberality, which worketh out through us thanksgiving to God;
idet I blir rike i alle ting til all opriktig kjærlighet, som ved oss virker takksigelse til Gud.
12 for the ministration of this service not only supplieth the wants of the saints, but also overfloweth through many thanksgivings to God;
For den hjelp som ydes ved denne tjeneste, råder ikke bare bot på de helliges trang, men bærer også rik frukt ved manges takksigelser til Gud,
13 while by the proof afforded by this ministration they glorify God for your obedience to your profession in regard to the gospel of Christ, and for the liberality of your contribution in regard to them and in regard to all;
idet de ved det hjertelag som denne hjelp viser, kommer til å prise Gud for eders lydighet til å bekjenne Kristi evangelium og for opriktigheten i eders samfund med dem og med alle,
14 while with supplication for you they long after you on account of the exceeding grace of God to you.
idet også de med bønn for eder lenges efter eder på grunn av den Guds nåde som er så overvettes rik over eder.
15 Thanks be to God for his unspeakable gift.
Gud være takk for sin usigelige gave!
