Romans 4
1 What, then, will we say Abraham our father to have found, according to flesh?
Kva skal me då segja at Abraham, far vår, hev vunne etter kjøtet?
2 For if Abraham was declared righteous by works, he has to boast—but not before God;
For vart Abraham rettferdiggjord av gjerningar, so hev han noko å rosa seg av. Men det hev han ikkje for Gud.
3 for what does the writing say? “And Abraham believed God, and it was reckoned to him for righteousness”;
For kva segjer Skrifti? «Abraham trudde Gud, og det vart rekna honom til rettferd.»
4 and to him who is working, the reward is not reckoned of grace, but of debt;
Men den som held seg til gjerningar, honom vert løni ikkje tilrekna av nåde, men etter skyldnad;
5 and to him who is not working, and is believing on Him who is declaring righteous the impious, his faith is reckoned for righteousness—
men den som ikkje held seg til gjerningar, men trur på han som gjer den ugudlege rettferdig, honom vert trui hans rekna til rettferd.
6 even as David also speaks of the blessedness of the man to whom God reckons righteousness apart from works:
Soleis prisar og David det menneskjet sælt som Gud tilreknar rettferd utan gjerningar:
7 “Blessed [are] they whose lawless acts were forgiven, And whose sins were covered;
«Sæle er dei som hev misgjerderne sine forlatne og synderne sine yverbreidde.
8 Blessed [is] the man To whom the LORD may not reckon sin.”
Sæl er den mann som Herren ikkje tilreknar synd.»
9 [Is] this blessedness, then, on the circumcision, or also on the uncircumcision—for we say that faith was reckoned to Abraham for righteousness?
Gjeld no denne sælkingi dei umskorne, eller dei u-umskorne og? For me segjer at trui vart rekna Abraham til rettferd.
10 How then was it reckoned? He being in circumcision, or in uncircumcision? Not in circumcision, but in uncircumcision;
Korleis vart ho då tilrekna honom? då han var umskoren, eller då han hadde fyrehud? Ikkje då han var umskoren, men då han hadde fyrehud,
11 and he received a sign of circumcision, a seal of the righteousness of faith in the uncircumcision, for his being father of all those believing through uncircumcision, for the righteousness also being reckoned to them,
og han fekk umskjeringsteiknet til innsigle på rettferdi ved den trui som han hadde då han var u-umskoren, av di han skulde vera far til alle dei u-umskorne som trur, so rettferdi kunde verta tilrekna deim og,
12 and father of circumcision to those not of circumcision only, but who also walk in the steps of faith, that [is] in the uncircumcision of our father Abraham.
og far til dei umskorne, dei som ikkje berre hev umskjering, men og gjeng i fotfaret av den trui som Abraham, far vår, hadde då han var u-umskoren.
13 For not through law [is] the promise to Abraham, or to his seed, of his being heir of the world, but through the righteousness of faith;
For ikkje ved lovi fekk Abraham eller ætti hans den lovnaden at han skulde vera erving til verdi, men ved tru-rettferd.
14 for if they who are of law [are] heirs, faith has been made void, and the promise has been made useless;
For er dei som held seg til lovi ervingar, so hev trui vorte gagnlaus og lovnaden til inkjes;
15 for the Law works wrath; for where law is not, neither [is] transgression.
for lovi verkar vreide, men der det ingi lov er, der er ikkje heller lovbrot.
16 Because of this [it is] of faith, that [it may be] according to grace, for the promise being sure to all the seed, not to that which [is] of the Law only, but also to that which [is] of the faith of Abraham,
Difor fekk han lovnaden ved trui, so det kunde vera som ein nåde, so lovnaden kunde standa fast for all ætti, ikkje berre for den som hev lovi, men og for den som hev Abrahams tru; han som er far til oss alle -
17 who is father of us all (according as it has been written: “A father of many nations I have set you,”) before Him whom he believed—God, who is quickening the dead, and is calling the things that are not as being.
som skrive stend: «Til fader åt mange folk hev eg sett deg» - for Guds åsyn som han trudde på, han som gjer dei daude livande og kallar det som ikkje er til, som um det vore til.
18 Who, against hope, believed in hope, for his becoming father of many nations according to that spoken: “So will your seed be”;
Mot von trudde han med von, so han skulde verta far til mange folk, etter det som sagt var: «So skal ætti di verta.»
19 and having not been weak in faith, he did not consider his own body, already become dead (being about one hundred years old), and the deadness of Sarah’s womb,
Og utan veikskap i trui såg han på sin eigen likam, som var utlivd, han var nære på hundrad år, og på det utdøydde morslivet hennar Sara;
20 and at the promise of God did not stagger in unbelief, but was strengthened in faith, having given glory to God,
men på Guds lovnad tvila han ikkje med vantru, men vart sterk i trui, med di han gav Gud æra
21 and having been fully persuaded that what He has promised He is also able to do:
og var fullviss på at det han hadde lova, var han og megtig til å gjera.
22 for this reason also it was reckoned to him for righteousness.
Difor vart det og rekna honom til rettferd.
23 And it was not written on his account alone that it was reckoned to him,
Men ikkje berre for hans skuld er det skrive at det vart honom tilrekna,
24 but also on ours, to whom it is about to be reckoned—to us believing on Him who raised up Jesus our Lord out of the dead,
men og for vår skuld som det skal verta tilrekna, me som trur på honom som vekte upp Jesus, vår Herre, frå dei daude,
25 who was delivered up because of our offenses, and was raised up because of our being declared righteous.
han som vart gjeven for våre brot og uppvekt til vår rettferdiggjering.
