1 Corinthians 1

1 Paul, a called apostle of Jesus Christ, through the will of God, and Sosthenes the brother,

Paulus, ved Guds vilje kalla til Kristi Jesu apostel, og broderen Sostenes

2 to the Assembly of God that is in Corinth, to those sanctified in Christ Jesus, called holy ones, with all those calling on the Name of our Lord Jesus Christ in every place—both theirs and ours:

til Guds kyrkjelyd som er i Korint, deim som er helga i Kristus Jesus, som er kalla, heilage, med alle deim som på kvar stad påkallar vår Herre Jesu Kristi namn, både deira og vår.

3 Grace to you and peace from God our Father and the Lord Jesus Christ!

Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!

4 I give thanks to my God always concerning you for the grace of God that was given to you in Christ Jesus,

Eg takkar alltid min Gud for dykk, for den Guds nåde som er dykk gjeven i Kristus Jesus,

5 that in everything you were enriched in Him, in all discourse and all knowledge,

at de i honom er gjorde rike i alt, på all læra og i all kunnskap,

6 according as the testimony of the Christ was confirmed in you,

liksom Kristi vitnemål er stadfest hjå dykk,

7 so that you are not behind in any gift, waiting for the revelation of our Lord Jesus Christ,

so at det ikkje vantar dykk på nokor nådegåva, medan de ventar på vår Herre Jesu Kristi openberring,

8 who also will confirm you to the end—unblamable in the day of our Lord Jesus Christ;

han som og skal stadfesta dykk til enden, so de må vera ulastande på vår Herre Jesu Kristi dag.

9 faithful [is] God, through whom you were called into the fellowship of His Son Jesus Christ our Lord.

Gud er trufast, han som de vart kalla ved til samfund med hans Son Jesus Kristus, vår Herre.

10 And I call on you, brothers, through the Name of our Lord Jesus Christ, that the same thing you may all say, and there may not be divisions among you, and you may be perfected in the same mind, and in the same judgment,

Men eg legg dykk på hjarta, brør, i vår Herre Jesu Kristi namn, at de alle må vera samtykte i dykkar tale, og at de ikkje må vera usamtykkje millom dykk, men at de må vera fullt sameina i same hugen og i same tanken.

11 for it was signified to me concerning you, my brothers, by those of Chloe, that contentions are among you;

For av huslyden hennar Kloe er det fortalt meg um dykk, mine brør, at det er kivsmål millom dykk.

12 and I say this, that each one of you says, “I, indeed, am of Paul,” and “I of Apollos,” and “I of Cephas,” and “I of Christ.”

Det er dette eg meiner, at kvar av dykk segjer: «Eg held meg til Paulus, » «eg til Apollos, » «eg til Kefas, » «eg til Kristus.»

13 Has the Christ been divided? Was Paul crucified for you? Or were you immersed into the name of Paul?

Er Kristus sundskift? Er Paulus krossfest for dykk? Eller er det døypte til Paulus’ namn?

14 I give thanks to God that I immersed no one of you, except Crispus and Gaius—

Eg takkar Gud, at eg ikkje hev døypt nokon av dykk utan Krispus og Gaius,

15 that no one may say that to my own name I immersed;

so ikkje nokon skal segja, at de vart døypte til mitt namn.

16 and I also immersed Stephanas’ household—further, I have not known if I immersed any other.

Men det er sant, eg døypte og Stefanas’ hus. Elles veit eg ikkje, at eg hev døypt nokon annan.

17 For Christ did not send me to immerse, but to proclaim good news, not in wisdom of discourse, that the Cross of the Christ may not be made of no effect;

For Kristus sende meg ikkje ut til å døypa, men til å forkynna evangeliet, ikkje med vise ord, so Kristi kross ikkje skulde missa si kraft.

18 for the word of the Cross to those indeed perishing is foolishness, and to us—those being saved—it is the power of God,

For ordet um krossen er vel dårskap for deim som vert fortapte, men for oss som vert frelste, er det ei Guds kraft.

19 for it has been written: “I will destroy the wisdom of the wise, and the intelligence of the intelligent I will bring to nothing”;

For det stend skrive: «Eg vil tyna visdomen hjå dei vise og spilla vitet hjå dei vituge.»

20 where [is] the wise? Where the scribe? Where a disputer of this age? Did God not make foolish the wisdom of this world? (aiōn g165)

Kvar er ein vismann? Kvar er ein skriftlærd? Kvar er ein granskar av denne verdi? Hev ikkje Gud gjort visdomen i verdi til dårskap? (aiōn g165)

21 For seeing in the wisdom of God the world through the wisdom did not know God, it pleased God through the foolishness of the preaching to save those believing.

For då verdi ved sin visdom ikkje kjende Gud i Guds visdom, so fann Gud for godt ved forkynnings dårskap å frelsa deim som trur,

22 Since also Jews ask a sign, and Greeks seek wisdom,

etter som både jødar krev teikn, og grækarar søkjer visdom,

23 also we preach Christ crucified, to Jews, indeed, a stumbling-block, and to Greeks foolishness,

men me forkynner Kristus krossfest, som er ei avstyggjing for jødar og ein dårskap for grækarar,

24 and to those called—both Jews and Greeks—Christ the power of God, and the wisdom of God,

men for deim som er kalla, både jødar og grækarar, forkynner me Kristus, Guds kraft og Guds visdom.

25 because the foolishness of God is wiser than men, and the weakness of God is stronger than men;

For Guds dårskap er visare enn menneski, og Guds vanmagt er sterkare enn menneski.

26 for see your calling, brothers, that not many [are] wise according to the flesh, not many mighty, not many noble;

Sjå då på dykkar kall, brør! at ikkje mange vise etter kjøtet vart kalla, ikkje mange megtige, ikkje mange høgætta;

27 but God chose the foolish things of the world that He may put the wise to shame; and God chose the weak things of the world that He may put the strong to shame;

men det som er dårlegt i verdi, det hev Gud valt seg ut, so han kunde gjera dei vise til skammar, og det som er veikt i verdi, det hev Gud valt seg ut, so han kunde gjera det sterke til skammar.

28 and God chose the base things of the world, and the things despised, and the things that are not, that He may make useless the things that are—

Og det som er lågt i verdi og vanvyrdt, det hev Gud valt seg ut, og det som er ingen ting, so han kunde gjera det til inkjes som er noko,

29 that no flesh may glory before Him;

so ikkje noko kjøt skal rosa seg for Gud.

30 but out of Him you are in Christ Jesus, who became to us from God wisdom, righteousness also, and sanctification, and redemption,

Men av honom er de i Kristus Jesus, som for oss hev vorte visdom frå Gud og rettferd og helging og utløysing,

31 that, according as it has been written: “He who is glorying—let him glory in the LORD.”

so at, som det stend skrive, den som rosar seg, skal rosa seg i Herren.