Mark 14
1 And the Passover and the Unleavened [Bread] were after two days, and the chief priests and the scribes were seeking how, by guile, having taken hold of Him, they might kill Him;
Men to dager derefter var det påske og de usyrede brøds høitid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å gripe ham med list og slå ham ihjel;
2 and they said, “Not in the celebration, lest there will be a tumult of the people.”
for de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
3 And He, being in Bethany, in the house of Simon the leper, at His reclining, there came a woman having an alabaster box of ointment, of spikenard, very precious, and having broken the alabaster box, poured [it] on His head;
Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode.
4 and there were certain much displeased within themselves, and saying, “For what has this waste of the ointment been made?
Men der var nogen som blev vrede ved sig selv og sa: Hvad skal denne spille av salven være til?
5 For this could have been sold for more than three hundred denarii, and given to the poor”; and they were murmuring at her.
Denne salve kunde jo være solgt for mere enn tre hundre penninger og gitt til de fattige. Og de talte strengt til henne.
6 And Jesus said, “Leave her alone; why are you giving her trouble? She worked a good work on Me;
Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig.
7 for you always have the poor with you, and whenever you may will you are able to do them good, but you do not always have Me;
For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid.
8 she did what she could, she anticipated to anoint My body for the embalming.
Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd.
9 Truly I say to you, wherever this good news may be proclaimed in the whole world, what this woman did will also be spoken of—for a memorial of her.”
Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.
10 And Judas the Iscariot, one of the Twelve, went away to the chief priests that he might deliver Him up to them,
Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.
11 and having heard, they were glad, and promised to give him money, and he was seeking how, conveniently, he might deliver Him up.
Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham.
12 And the first day of the Unleavened [Bread], when they were killing the Passover, His disciples say to Him, “Where will You, [that] having gone, we may prepare, that You may eat the Passover?”
Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet?
13 And He sends forth two of His disciples and says to them, “Go away into the city, and there a man carrying a pitcher of water will meet you, follow him;
Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham,
14 and wherever he may go in, say to the master of the house: The Teacher says, Where is the guest-chamber, where the Passover, with My disciples, I may eat?
og der hvor han går inn, skal I si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er mitt herberge, der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
15 And he will show you a large upper room, furnished, prepared—make ready for us there.”
Og han skal vise eder en stor sal, som står ferdig med benker og hynder, og der skal I gjøre det i stand for oss.
16 And His disciples went forth, and came into the city, and found as He said to them, and they made ready the Passover.
Og disiplene gikk avsted og kom inn i byen og fant det således som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
17 And evening having come, He comes with the Twelve,
Og da det var blitt aften, kom han med de tolv.
18 and as they are reclining, and eating, Jesus said, “Truly I say to you that one of you who is eating with Me will deliver Me up.”
Og mens de satt til bords og åt, sa Jesus: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig, den som eter med mig.
19 And they began to be sorrowful, and to say to Him one by one, “Is it I?” And another, “Is it I?”
Da begynte de å bedrøves og en for en å si til ham: Det er da vel ikke mig?
20 And He answering said to them, “One of the Twelve who is dipping with Me in the dish;
Han sa til dem: Det er en av de tolv, den som dypper sammen med mig i fatet.
21 the Son of Man indeed goes, as it has been written concerning Him, but woe to that man through whom the Son of Man is delivered up; it were good to him if that man had not been born.”
Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
22 And as they are eating, Jesus having taken bread, having blessed, broke, and gave to them, and said, “Take, eat; this is My body.”
Og mens de åt, tok han et brød, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.
23 And having taken the cup, having given thanks, He gave to them, and they drank of it—all;
Og han tok en kalk, takket og gav dem; og de drakk alle av den.
24 and He said to them, “This is My blood of the New Covenant, which is being poured out for many;
Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange.
25 truly I say to you that I may drink no more of the produce of the vine until that day when I may drink it new in the Kingdom of God.”
Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike.
26 And having sung a hymn, they went forth to the Mount of Olives,
Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
27 and Jesus says to them, “All of you will be stumbled at Me this night, because it has been written: I will strike the Shepherd, and the sheep will be scattered abroad;
Og Jesus sa til dem: I skal alle ta anstøt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal adspredes.
28 but after My having risen I will go before you to Galilee.”
Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.
29 And Peter said to Him, “And if all will be stumbled, yet not I.”
Da sa Peter til ham: Om enn alle tar anstøt, vil dog ikke jeg gjøre det.
30 And Jesus said to him, “Truly I say to you that today, this night, before a rooster will crow twice, three times you will deny Me.”
Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag, i denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger.
31 And he spoke the more vehemently, “If it may be necessary for me to die with You—I will in no way deny You”; and in like manner also said they all.
Men han blev ved sitt og sa: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa de alle.
32 And they come to a spot, the name of which [is] Gethsemane, and He says to His disciples, “Sit here until I may pray”;
Og de kom til et sted som heter Getsemane; og han sa til sine disipler: Sett eder her mens jeg beder!
33 and He takes Peter, and James, and John with Him, and began to be amazed, and to be very heavy,
Og han tok Peter og Jakob og Johannes med sig, og begynte å forferdes og engstes,
34 and He says to them, “My soul is exceedingly sorrowful—to death; remain here, and watch.”
og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk!
35 And having gone forward a little, He fell on the earth, and was praying that, if it be possible, the hour may pass from Him,
Og han gikk et lite stykke frem, falt ned på jorden og bad at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig,
36 and He said, “Abba, Father; all things are possible to You; make this cup pass from Me; but not what I will, but what You [will].”
og han sa: Abba, Fader! alt er mulig for dig; ta denne kalk fra mig! Dog, ikke hvad jeg vil, men hvad du vil!
37 And He comes, and finds them sleeping, and says to Peter, “Simon, you sleep! You were not able to watch one hour!
Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time?
38 Watch and pray, that you may not enter into temptation; the spirit indeed is forward, but the flesh weak.”
Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
39 And again having gone away, He prayed, saying the same word;
Og atter gikk han bort og bad, og sa de samme ord.
40 and having returned, He found them sleeping again, for their eyes were heavy, and they had not known what they might answer Him.
Og da han kom igjen, fant han dem atter sovende; for deres øine var tunge, og de visste ikke hvad de skulde svare ham.
41 And He comes the third time and says to them, “Sleep on from now on, and rest—it is over; the hour came; behold, the Son of Man is delivered up into the hands of the sinful;
Og han kom tredje gang og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen overgis i synderes hender;
42 rise, we may go, behold, he who is delivering Me up has come near.”
stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
43 And immediately—while He is yet speaking—Judas comes near, one of the Twelve, and with him a great multitude with swords and sticks, from the chief priests, and the scribes, and the elders;
Og straks, mens han ennu talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.
44 and he who is delivering Him up had given a token to them, saying, “Whomsoever I will kiss, it is He, lay hold on Him, and lead Him away safely,”
Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort!
45 and having come, immediately, having gone near Him, he says, “Rabbi, Rabbi,” and kissed Him.
Og da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham.
46 And they laid on Him their hands, and kept hold on Him;
Men de la hånd på ham og grep ham.
47 and a certain one of those standing by, having drawn the sword, struck the servant of the chief priest, and took off his ear.
Men en av dem som stod der, drog sitt sverd, og slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.
48 And Jesus answering said to them, “As against a robber you came out, with swords and sticks, to take Me!
Og Jesus tok til orde og sa til dem: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig;
49 Daily I was with you teaching in the temple, and you did not lay hold on Me—but that the Writings may be fulfilled.”
daglig var jeg hos eder og lærte i templet, og I grep mig ikke; men dette er skjedd forat skriftene skal opfylles.
50 And having left Him they all fled;
Da forlot de ham alle sammen og flydde.
51 and a certain young man was following Him, having cast a linen cloth on [his] naked [body], and the young men lay hold on him,
Og en ung mann fulgte ham med et linklæde kastet om sitt bare legeme, og de grep ham;
52 and he, having left the linen cloth, fled from them naked.
men han slapp linklædet og flydde naken bort.
53 And they led Jesus away to the chief priest, and all the chief priests, and the elders, and the scribes come together;
Og de førte Jesus til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde sammen.
54 and Peter followed Him far off, to the inside of the hall of the chief priest, and he was sitting with the officers, and warming himself near the fire.
Og Peter fulgte ham langt bakefter like inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet sig ved ilden.
55 And the chief priests and all the Sanhedrin were seeking testimony against Jesus—to put Him to death, and they were not finding,
Men yppersteprestene og hele rådet søkte vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham, men de fant ikke noget.
56 for many were bearing false testimony against Him, and their testimonies were not alike.
For mange vidnet falsk mot ham, men deres vidnesbyrd stemte ikke overens.
57 And certain having risen up, were bearing false testimony against Him, saying,
Da stod nogen op og vidnet falsk mot ham og sa:
58 “We heard Him saying, I will throw down this temple made with hands, and by three days, I will build another made without hands”;
Vi har hørt ham si: Jeg vil bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er gjort med hender.
59 and neither so was their testimony alike.
Og enda stemte ikke deres vidnesbyrd overens.
60 And the chief priest, having risen up in the midst, questioned Jesus, saying, “You do not answer anything! Why do these testify against You?”
Da stod ypperstepresten op midt iblandt dem og spurte Jesus: Svarer du intet på det som disse vidner mot dig?
61 And He was keeping silent and did not answer anything. Again the chief priest was questioning Him and says to Him, “Are You the Christ—the Son of the Blessed?”
Men han tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn?
62 And Jesus said, “I AM; and you will see the Son of Man sitting on the right hand of the Power and coming with the clouds of Heaven.”
Jesus sa: Jeg er det, og I skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme med himmelens skyer.
63 And the chief priest, having torn his garments, says, “What need have we yet of witnesses?
Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Hvad skal vi mere med vidner?
64 You heard the slander, what appears to you?” And they all condemned Him to be worthy of death,
I har hørt gudsbespottelsen; hvad tykkes eder? De dømte ham alle å være skyldig til døden.
65 and certain began to spit on Him, and to cover His face, and to punch Him, and to say to Him, “Prophesy”; and the officers were striking Him with their palms.
Og nogen gav sig til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag.
66 And Peter being in the hall beneath, there comes one of the maids of the chief priest,
Og mens Peter var nede i gårdsrummet, kom en av yppersteprestens tjenestepiker,
67 and having seen Peter warming himself, having looked on him, she said, “And you were with Jesus of Nazareth!”
og da hun så Peter varme sig, så hun på ham og sa: Også du var med denne nasareer, Jesus.
68 And he denied, saying, “I have not known [Him], neither do I understand what you say”; and he went forth outside to the porch, and a rooster crowed.
Men han nektet det og sa: Jeg hverken vet eller forstår hvad du mener. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.
69 And the maid having seen him again, began to say to those standing near, “This is of them”;
Og piken fikk se ham, og begynte igjen å si til dem som stod der: Dette er en av dem.
70 and he was again denying. And after a while again, those standing near said to Peter, “Truly you are of them, for you also are a Galilean, and your speech is alike”;
Men han nektet det atter. Og litt efter sa atter de som stod der, til Peter: Du er sannelig en av dem; du er jo en galileer.
71 and he began to curse, and to swear, “I have not known this Man of whom you speak”;
Men han gav sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske I taler om.
72 and a second time a rooster crowed, and Peter remembered the saying that Jesus said to him, “Before a rooster crows twice, you may deny Me three times”; and having thought thereon—he was weeping.
Og straks gol hanen annen gang. Da kom Peter det ord i hu som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt.
