Luke 1
1 Seeing that many took in hand to set in order a narration of the matters that have been fully assured among us,
Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
2 as they delivered to us, who from the beginning became eyewitnesses, and officers of the word,
således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
3 it seemed good also to me, having followed from the first after all things exactly, to write to you in order, most noble Theophilus,
så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
4 that you may know the certainty of the things wherein you were instructed.
forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
5 There was in the days of Herod, the king of Judea, a certain priest, by name Zacharias, of the division of Abijah, and his wife of the daughters of Aaron, and her name Elizabeth;
I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
6 and they were both righteous before God, going on in all the commands and righteousnesses of the LORD blameless,
De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
7 and they had no child, because that Elizabeth was barren, and both were advanced in their days.
Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
8 And it came to pass, in his acting as priest, in the order of his division before God,
Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
9 according to the custom of the priesthood, his lot was to make incense, having gone into the temple of the LORD,
at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
10 and all the multitude of the people were praying outside, at the hour of the incense.
og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
11 And there appeared to him a messenger of the LORD standing on the right side of the altar of the incense,
Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
12 and Zacharias, having seen, was troubled, and fear fell on him;
Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
13 and the messenger said to him, “Do not fear, Zacharias, for your supplication was heard, and your wife Elizabeth will bear a son to you, and you will call his name John,
Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
14 and there will be joy to you, and gladness, and many will rejoice at his birth,
og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
15 for he will be great before the LORD, and wine and strong drink he may not drink, and he will be full of the Holy Spirit, even from his mother’s womb;
For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
16 and he will turn many of the sons of Israel to the LORD their God,
og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
17 and he will go before Him, in the spirit and power of Elijah, to turn hearts of fathers to children, and disobedient ones to the wisdom of righteous ones, to make ready for the LORD, a people prepared.”
og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
18 And Zacharias said to the messenger, “Whereby will I know this? For I am aged, and my wife is advanced in her days?”
Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
19 And the messenger answering said to him, “I am Gabriel, who has been standing near before God, and I was sent to speak to you, and to proclaim this good news to you,
Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
20 and behold, you will be silent, and not able to speak, until the day that these things will come to pass, because you did not believe my words that will be fulfilled in their season.”
og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
21 And the people were waiting for Zacharias, and wondering at his lingering in the temple,
Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
22 and having come out, he was not able to speak to them, and they perceived that he had seen a vision in the temple, and he was beckoning to them, and remained mute.
Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
23 And it came to pass, when the days of his service were fulfilled, he went away to his house,
Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
24 and after those days, his wife Elizabeth conceived, and hid herself five months, saying,
Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
25 “Thus the LORD has done to me, in days in which He looked on [me], to take away my reproach among men.”
Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
26 And in the sixth month the messenger Gabriel was sent by God, to a city of Galilee, the name of which [is] Nazareth,
Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27 to a virgin, betrothed to a man, whose name [is] Joseph, of the house of David, and the name of the virgin [is] Mary.
til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
28 And the messenger having come in to her, said, “Greetings, favored one, the LORD [is] with you; blessed [are] you among women”;
Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
29 and she, having seen, was troubled at his word, and was reasoning of what kind this salutation may be.
Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
30 And the messenger said to her, “Do not fear, Mary, for you have found favor with God;
Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
31 and behold, you will conceive in the womb, and will bring forth a Son, and call His Name Jesus;
og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
32 He will be great, and He will be called Son of the Highest, and the LORD God will give Him the throne of His father David,
Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
33 and He will reign over the house of Jacob for all ages; and of His kingdom there will be no end.” (aiōn g165)
og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. (aiōn g165)
34 And Mary said to the messenger, “How will this be, seeing I do not know a husband?”
Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
35 And the messenger answering said to her, “The Holy Spirit will come on you, and the power of the Highest will overshadow you, therefore also the holy-begotten thing will be called Son of God;
Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
36 and behold, Elizabeth, your relative, she also has conceived a son in her old age, and this is the sixth month to her who was called barren;
Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
37 because nothing will be impossible with God.”
For ingen ting er umulig for Gud.
38 And Mary said, “Behold, the maidservant of the LORD; let it be to me according to your saying,” and the messenger went away from her.
Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
39 And Mary having arisen in those days, went into the hill-country, with haste, to a city of Judea,
Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
40 and entered into the house of Zacharias, and greeted Elizabeth.
og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
41 And it came to pass, when Elizabeth heard the salutation of Mary, the baby leapt in her womb; and Elizabeth was filled with the Holy Spirit,
Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
42 and spoke out with a loud voice and said, “Blessed [are] you among women, and blessed [is] the Fruit of your womb;
og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
43 and from where [is] this to me, that the mother of my Lord might come to me?
Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
44 For behold, when the voice of your salutation came to my ears, the baby in my womb leapt in gladness;
For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
45 and blessed [is] she who believed, for there will be a completion to the things spoken to her from the LORD.”
Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
46 And Mary said, “My soul magnifies the LORD,
Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
47 And my spirit was glad on God my Savior,
og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
48 Because He looked on the lowliness of His maidservant, For behold, from now on all the generations will call me blessed,
han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
49 For He who is mighty did great things to me, And holy [is] His Name,
fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
50 And His kindness [is] to generations of generations, To those fearing Him;
og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
51 He did powerfully with His arm, He scattered abroad the proud in the thought of their heart,
Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
52 He brought down the mighty from thrones, And He exalted the lowly,
han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
53 He filled the hungry with good, And the rich He sent away empty;
hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
54 He has taken hold of His servant Israel, To remember kindness,
Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid. (aiōn g165)
56 And Mary remained with her about three months, and turned back to her house.
Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
57 And to Elizabeth was the time fulfilled for her bringing forth, and she bore a son,
Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
58 and the neighbors and her relatives heard that the LORD was making His kindness great with her, and they were rejoicing with her.
og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
59 And it came to pass, on the eighth day, they came to circumcise the child, and they were calling him by the name of his father, Zacharias,
Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
60 and his mother answering said, “No, but he will be called John.”
Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
61 And they said to her, “There is none among your relatives who is called by this name,”
Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
62 and they were making signs to his father, what he would wish him to be called,
De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
63 and having asked for a tablet, he wrote, saying, “John is his name”; and they all wondered;
Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
64 and his mouth was opened immediately, and his tongue, and he was speaking, praising God.
Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
65 And fear came on all those dwelling around them, and in all the hill-country of Judea were all these sayings spoken of,
Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
66 and all who heard laid them up in their hearts, saying, “What then will this child be?” And the hand of the LORD was with him.
og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
67 And his father Zacharias was filled with the Holy Spirit, and prophesied, saying,
Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
68 “Blessed [is] the LORD, the God of Israel, Because He looked on, And worked redemption for His people,
Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
69 And raised a horn of salvation to us, In the house of His servant David,
Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av, (aiōn g165)
71 Salvation from our enemies, And out of the hand of all hating us,
en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
72 To do kindness with our fathers, And to be mindful of His holy covenant,
for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
73 An oath that He swore to Abraham our father,
den ed han svor Abraham, vår far,
74 To give to us, without fear, Having been delivered out of the hand of our enemies,
for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
75 To serve Him, in holiness and righteousness Before Him, all the days of our life.
i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
76 And you, child, Prophet of the Highest will you be called; For you will go before the face of the LORD, To prepare His ways.
Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
77 To give knowledge of salvation to His people In forgiveness of their sins,
for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
78 Through the yearnings of our God, In which the rising from on high looked on us,
for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
79 To give light to those sitting in darkness and death-shade, To guide our feet to a way of peace.”
for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
80 And the child grew, and was strengthened in spirit, and he was in the deserts until the day of his showing to Israel.
Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.
