< John 5 >

1 After these things there was a celebration of the Jews, and Jesus went up to Jerusalem,
Derefter var det en av jødenes høitider, og Jesus drog op til Jerusalem.
2 and there is in Jerusalem by the sheep-[gate] a pool that is called in Hebrew Bethesda, having five porches,
Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger;
3 in these were lying a great multitude of the ailing, blind, lame, withered, [[waiting for the moving of the water,
i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne.
4 for a messenger at a set time was going down in the pool, and was troubling the water, the first then having gone in after the troubling of the water, became whole of whatever sickness he was held.]]
For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av.
5 And there was a certain man there being in ailment thirty-eight years,
Nu var der en mann som hadde vært syk i åtte og tretti år;
6 him Jesus having seen lying, and having known that he is already a long time, He says to him, “Do you wish to become whole?”
da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk?
7 The ailing man answered Him, “Lord, I have no man, that, when the water may be troubled, he may put me into the pool, and while I am coming, another goes down before me.”
Den syke svarte ham: Herre! jeg har ingen til å kaste mig ned i dammen når vannet blir oprørt; og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før mig.
8 Jesus says to him, “Rise, take up your pallet, and be walking”;
Jesus sier til ham: Stå op, ta din seng og gå!
9 and immediately the man became whole, and he took up his pallet, and was walking, and it was a Sabbath on that day,
Og straks blev mannen frisk og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dag.
10 the Jews then said to him that has been healed, “It is a Sabbath; it is not lawful to you to take up the pallet.”
Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og det er dig ikke tillatt å bære sengen.
11 He answered them, “He who made me whole—that One said to me, Take up your pallet, and be walking”;
Han svarte dem: Han som gjorde mig frisk, han sa til mig: Ta din seng og gå!
12 they questioned him, then, “Who is the Man who is saying to you, Take up your bed and be walking?”
De spurte ham: Hvem er det menneske som sa til dig: Ta den og gå?
13 But he that was healed had not known who He is, for Jesus moved away, a multitude being in the place.
Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket sig tilbake, da det var meget folk på stedet.
14 After these things, Jesus finds him in the temple and said to him, “Behold, you have become whole; sin no more, lest something worse may happen to you.”
Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig!
15 The man went away, and told the Jews that it is Jesus who made him whole,
Mannen gikk bort, og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
16 and because of this were the Jews persecuting Jesus, and seeking to kill Him, because these things He was doing on a Sabbath.
Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.
17 And Jesus answered them, “My Father works until now, and I work”;
Men Jesus svarte dem: Min Fader arbeider inntil nu; også jeg arbeider.
18 because of this, then, were the Jews seeking the more to kill Him, because not only was He breaking the Sabbath, but He also called God His own Father, making Himself equal to God.
Derfor stod da jødene ham enn mere efter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Fader og gjorde sig selv Gud lik.
19 Jesus therefore responded and said to them, “Truly, truly, I say to you, the Son is not able to do anything of Himself, if He may not see the Father doing anything; for whatever things He may do, these also the Son does in like manner;
Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså;
20 for the Father cherishes the Son, and shows to Him all things that He Himself does; and greater works than these He will show Him, that you may wonder.
for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder.
21 For as the Father raises the dead, and makes alive, so also the Son makes alive whom He wills;
For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil.
22 for neither does the Father judge anyone, but all the judgment He has given to the Son,
For Faderen dømmer heller ikke nogen, men har gitt Sønnen hele dommen,
23 that all may honor the Son according as they honor the Father; he who is not honoring the Son, does not honor the Father who sent Him.
forat alle skal ære Sønnen, likesom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.
24 Truly, truly, I say to you, he who is hearing My word, and is believing Him who sent Me, has continuous life, and he does not come into judgment, but has passed out of death into life. (aiōnios g166)
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. (aiōnios g166)
25 Truly, truly, I say to you, [that] there comes an hour, and it now is, when the dead will hear the voice of the Son of God, and those having heard will live;
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den time kommer, og er nu, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.
26 for as the Father has life in Himself, so He gave also to the Son to have life in Himself,
For likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv,
27 and authority He gave Him also to do judgment, because He is Son of Man.
og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn.
28 Do not wonder at this, because there comes an hour in which all those in the tombs will hear His voice,
Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst,
29 and they will come forth; those who did good things to a resurrection of life, and those who practiced evil things to a resurrection of judgment.
og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets opstandelse, de som har gjort ondt, til dommens opstandelse.
30 I am not able of Myself to do anything; according as I hear I judge, and My judgment is righteous, because I do not seek My own will, but the will of the Father who sent Me.
Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig.
31 If I testify concerning Myself, My testimony is not true;
Vidner jeg om mig selv, da er mitt vidnesbyrd ikke sant;
32 there is another who is testifying concerning Me, and I have known that the testimony that He testifies concerning Me is true;
det er en annen som vidner om mig, og jeg vet at det vidnesbyrd han vidner om mig, er sant.
33 you have sent to John, and he has testified to the truth.
I har sendt bud til Johannes, og han har vidnet for sannheten;
34 But I do not receive testimony from man, but these things I say that you may be saved;
jeg tar ikke imot vidnesbyrd av et menneske, men jeg sier dette forat I skal bli frelst.
35 he was the burning and shining lamp, and you willed to be glad, for an hour, in his light.
Han var det brennende og skinnende lys, men I vilde bare en tid fryde eder i hans lys.
36 But I have the testimony greater than John’s, for the works that the Father gave Me, that I might finish them, the works themselves that I do, they testify concerning Me, that the Father has sent Me.
Men jeg har det vidnesbyrd som er større enn det Johannes har vidnet; for de gjerninger som Faderen har gitt mig å fullbyrde, selve disse gjerninger som jeg gjør, de vidner om mig at Faderen har utsendt mig.
37 And the Father who sent Me has testified Himself concerning Me; you have neither heard His voice at any time, nor have you seen His appearance;
Og Faderen, som har sendt mig, han har vidnet om mig; hverken har I nogensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse,
38 and you do not have His word remaining in you, because you do not believe Him whom He sent.
og hans ord har I ikke blivende i eder; for den han har sendt, ham tror I ikke.
39 You search the Writings, because you think in them to have continuous life, and these are they that are testifying concerning Me; (aiōnios g166)
I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig; (aiōnios g166)
40 and you do not will to come to Me, that you may have life;
og I vil ikke komme til mig for å få liv.
41 I do not receive glory from man,
Jeg tar ikke ære av mennesker;
42 but I have known you, that you do not have the love of God in yourselves.
men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder.
43 I have come in the Name of My Father, and you do not receive Me; if another may come in his own name, him you will receive;
Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot.
44 how are you able—you—to believe, receiving glory from one another, and the glory that [is] from God alone you do not seek?
Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?
45 Do not think that I will accuse you to the Father; there is [one] who is accusing you, Moses—in whom you have hoped;
I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til.
46 for if you were believing Moses, you would have been believing Me, for he wrote concerning Me;
For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet;
47 but if you do not believe his writings, how will you believe My sayings?”
men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?

< John 5 >