< John 1 >

1 In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God;
I upphavet var ordet, og ordet var hjå Gud, og ordet var Gud.
2 this One was in the beginning with God;
Han var i upphavet hjå Gud.
3 all things happened through Him, and without Him not even one thing happened that has happened.
All ting vart til ved honom, og utan honom vart ikkje ein einaste ting til av det som hev vorte til.
4 In Him was life, and the life was the light of men,
I honom var liv, og livet var ljoset åt menneski.
5 and the light shined in the darkness, and the darkness did not perceive it.
Og ljoset skin i myrkret, og myrkret fekk ikkje magt med det.
6 There came a man—having been sent from God—whose name [is] John,
Det stod fram ein mann, send ifrå Gud; Johannes er namnet hans.
7 this one came for testimony, that he might testify about the Light, that all might believe through him;
Den mannen kom til vitnemål, at han skulde vitna um ljoset, so alle kunde tru ved honom.
8 that one was not the Light, but—that he might testify about the Light.
Det var ikkje han som var ljoset, men han skulde vitna um ljoset.
9 He was the true Light, which enlightens every man, coming into the world;
Det sanne ljoset, som lyser upp kvart menneskje, var den gongen på veg til verdi.
10 He was in the world, and the world was made through Him, and the world did not know Him:
Han var i verdi, og verdi hev vorte til ved honom, og verdi kjende honom ikkje.
11 He came to [His] own, and [His] own did not receive Him;
Han kom til sitt eige, og hans eigne tok ikkje imot honom.
12 but as many as received Him, to them He gave authority to become sons of God—to those believing in His Name,
Men alle som tok imot honom, deim gav han rett til å verta Guds born, deim som trur på namnet hans,
13 who were begotten, not of blood, nor of will of flesh, nor of will of man, but of God.
som ikkje er fødde av blod, og ikkje av kjøts vilje, og ikkje av manns vilje, men av Gud.
14 And the Word became flesh, and dwelt among us, and we beheld His glory, glory as of [the] only begotten of [the] Father, full of grace and truth.
Og Ordet vart kjøt og feste bu hjå oss, og me skoda herlegdomen hans, ein sovoren herlegdom som ein einboren Son hev frå Far sin, full av nåde og sanning.
15 John testifies concerning Him, and has cried, saying, “This was He of whom I said, He who is coming after me has come before me, for He was before me.”
Johannes vitnar um honom og ropar ut: «Han var det eg sagde soleis um: Den som kjem etter meg, hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.»
16 And we all received out of His fullness, and grace for grace;
Ja, av hans fullnad hev me alle fenge, og det nåde på nåde;
17 for the Law was given through Moses, the grace and the truth came through Jesus Christ.
for lovi vart gjevi gjenom Moses, nåden og sanningi vart til ved Jesus Kristus.
18 No one has ever seen God; the only begotten God who is on the bosom of the Father—He has expounded [Him].
Aldri hev nokon set Gud; den einborne Sonen, som er i fanget åt Faderen, han hev gjort honom kjend.
19 And this is the testimony of John when the Jews sent priests and Levites out of Jerusalem, that they might question him, “Who are you?”
So var vitnemålet Johannes gav då jødarne sende prestar og levitar frå Jerusalem, som skulde spyrja honom: «Kven er du?»
20 And he confessed and did not deny, and confessed, “I am not the Christ.”
Då sagde han beint ut, og dulde ikkje fyre det; han sagde beint ut: «Eg er ikkje Messias.»
21 And they questioned him, “What then? Are you Elijah?” And he says, “I am not.” “Are you the prophet?” And he answered, “No.”
«Kva er du då?» spurde dei. «Er du Elia?» «Nei, det er eg ikkje, » sagde han. «Er du profeten?» «Nei, » svara han.
22 Then they said to him, “Who are you, that we may give an answer to those sending us? What do you say concerning yourself?”
«Kven er du?» sagde dei då - «so me hev eit svar å gjeva deim som hev sendt oss! Kva segjer du um deg sjølv?»
23 He said, “I [am] a voice of one crying in the wilderness: Make straight the way of the LORD, as Isaiah the prophet said.”
Han sagde: «Eg er røysti som ropar i heidi: «Beinka vegen åt Herren!» som profeten Jesaja segjer.»
24 And those sent were of the Pharisees,
Dei som var sende, høyrde til farisæarflokken.
25 and they questioned him and said to him, “Why, then, do you immerse, if you are not the Christ, nor Elijah, nor the prophet?”
So spurde dei honom: «Kvi døyper du då, når du ikkje er Messias, og ikkje Elia, og ikkje profeten?»
26 John answered them, saying, “I immerse in water, but in the midst of you has stood He whom you have not known, it is this One who is coming after me, who has been before me,
«Eg døyper med vatn, » svara Johannes; «midt ibland dykk stend ein som de ikkje kjenner:
27 of whom I am not worthy that I may loose the strap of His sandal.”
han som kjem etter meg, og som eg ikkje er verdig til å løysa skobandet åt.»
28 These things came to pass in Bethabara, beyond the Jordan, where John was immersing.
Dette gjekk fyre seg i Betania, på hi sida åt Jordan, der Johannes var og døypte.
29 On the next day John sees Jesus coming to him and says, “Behold, the Lamb of God, who is taking away the sin of the world;
Dagen etter ser han Jesus koma burt imot seg, og segjer: «Sjå der er Guds lamb, som tek burt verdsens synd!
30 this is He concerning whom I said, After me comes a Man who has come before me, because He was before me:
Det er han eg sagde det um: Etter meg kjem ein mann som hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.
31 and I did not know Him, but that He might be revealed to Israel, because of this I came immersing in water.”
Eg kjende honom ikkje, men for di han skulde openberrast åt Israel, difor er det eg er komen og døyper med vatn.»
32 And John testified, saying, “I have seen the Spirit coming down out of Heaven as a dove, and [that] One remained on Him;
Og Johannes vitna: «Eg hev set Anden dala ned som ei duva frå himmelen, og han stana yver honom.
33 and I did not know Him, but He who sent me to immerse in water, He said to me, On whomsoever you may see the Spirit coming down, and remaining on Him, this is He who is immersing in the Holy Spirit;
Eg kjende honom ikkje, men han som sende meg til å døypa med vatn, han sagde til meg: «Den du ser Anden dalar ned imot og stanar yver, han er den som døyper med den Heilage Ande.»
34 and I have seen, and have testified, that this is the Son of God.”
Og eg hev set det, og hev vitna at han er Guds Son.»
35 On the next day, again, John was standing, and two of his disciples,
Andre dagen stod Johannes der atter med tvo av læresveinarne sine.
36 and having looked on Jesus walking, he says, “Behold, the Lamb of God”;
Då ser han Jesus, som kom gangande, og segjer: «Sjå der er Guds lamb!»
37 and the two disciples heard him speaking, and they followed Jesus.
Dei tvo læresveinarne høyrde kva han sagde, og fylgde etter Jesus.
38 And Jesus having turned, and having beheld them following, says to them, “What do you seek?” And they said to Him, “Rabbi” (which is, being interpreted, Teacher), “where do You remain?”
Då snudde Jesus seg, og då han såg dei fylgde etter honom, sagde han til deim: «Kva vil de?» «Kvar bur du, rabbi?» spurde dei - rabbi tyder meister -.
39 He says to them, “Come and see”; they came and saw where He remains, and they remained with Him that day and the hour was about the tenth.
«Kom, so skal de sjå!» svara han. So gjekk dei med honom, og såg kvar han budde, og dei vart verande hjå honom den dagen. Det var ikring tiande timen.
40 Andrew, the brother of Simon Peter, was one of the two who heard from John, and followed Him;
Andreas, bror åt Simon Peter, var ein av dei tvo som hadde høyrt ordi hans Johannes og fylgt etter Jesus.
41 this one first finds his own brother Simon and says to him, “We have found the Messiah,” (which is, being interpreted, Anointed One),
Han finn fyrst bror sin, Simon, og segjer til honom: «Me hev funne Messias!» - Messias er det same som Kristus -.
42 and he brought him to Jesus: and having looked on him, Jesus says, “You are Simon, the son of Jonas, you will be called Cephas,” (which is interpreted, A rock).
Han tok honom med seg til Jesus. Jesus såg på honom og sagde: «Du er Simon Johannesson; du skal kallast Kefas!» - Kefas er det same som Peter -.
43 On the next day He willed to go forth to Galilee, and He finds Philip and says to him, “Follow Me.”
Dagen etter vilde Jesus taka ut og fara til Galilæa. Han møter Filip, og segjer til honom: «Fylg meg!»
44 And Philip was from Bethsaida, of the city of Andrew and Peter;
Filip var frå Betsaida, same byen som Andreas og Peter var ifrå.
45 Philip finds Nathanael and says to him, “Him of whom Moses wrote in the Law, and the Prophets, we have found, Jesus the Son of Joseph, who [is] from Nazareth!”
Filip møter Natanael, og segjer til honom: «Me hev funne den som Moses hev skrive um i lovi, og som profetarne hev skrive um; det er Jesus Josefsson frå Nasaret.»
46 And Nathanael said to him, “Is any good thing able to be out of Nazareth?” Philip said to him, “Come and see.”
«Kann det koma noko godt frå Nasaret?» sagde Natanael. «Kom og sjå!» svara Filip.
47 Jesus saw Nathanael coming to Him, and He says concerning him, “Behold, truly an Israelite, in whom is no guile”;
Jesus såg Natanael koma burt imot seg, og sagde um honom: «Sjå der er ein egte israelit, ein som det ikkje finst svik i!»
48 Nathanael says to Him, “From where do You know me?” Jesus answered and said to him, “Before Philip’s calling you, being under the fig tree, I saw you.”
Natanael segjer til honom: «Kvar kjenner du meg ifrå?» «Eg såg deg då du var under fiketreet, fyrr Filip ropa på deg, » svara Jesus.
49 Nathanael answered and says to Him, “Rabbi, You are the Son of God, You are the King of Israel.”
Då tok Natanael til ords og sagde til honom: «Rabbi, du er Guds Son, du er Israels konge!»
50 Jesus answered and said to him, “Because I said to you, I saw you under the fig tree, you believe; you will see greater things than these”;
«Trur du for di eg sagde deg at eg hadde set deg innunder fiketreet?» svara Jesus; «du skal få sjå større ting enn det.
51 and He says to him, “Truly, truly, I say to you, from now on you will see Heaven opened, and the messengers of God going up and coming down on the Son of Man.”
Det segjer eg dykk for visst og sant, » sagde han med honom: «De skal sjå himmelen open og Guds englar stiga upp og stiga ned yver Menneskjesonen.»

< John 1 >