Galatians 4
1 And I say, now as much time as the heir is a child, he differs nothing from a servant, [though] being lord of all,
Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen;
2 but is under tutors and stewards until the time appointed of the father,
men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.
3 so we also, when we were children, were in servitude under the elements of the world,
Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom;
4 and when the fullness of time came, God sent forth His Son, come of a woman, come under law,
men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
5 that He may redeem those under law, that we may receive the adoption as sons;
forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.
6 and because you are sons, God sent forth the Spirit of His Son into your hearts, crying, “Abba! Father!”
Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!
7 So that you are no longer a servant, but a son, and if a son, also an heir of God through Christ.
Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.
8 But then, indeed, having not known God, you were in servitude to those [that are] not by nature gods,
Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder;
9 and now, having known God—and rather being known by God—how [do] you turn again to the weak and poor elements to which you desire anew to be in servitude?
men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?
10 You observe days, and months, and times, and years!
I tar vare på dager og måneder og tider og år;
11 I am afraid for you, lest I labored in vain for you.
jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.
12 I implore you, brothers, become as I [am]—because I also [am] as you; you did not hurt me;
Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;
13 and you have known that through weakness of the flesh I proclaimed good news to you at the first,
men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;
14 and you did not despise nor reject my trial that [is] in my flesh, but you received me as a messenger of God—as Christ Jesus;
og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.
15 what then was your blessedness? For I testify to you, that if possible, having plucked out your eyes, you would have given [them] to me;
Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.
16 so have I become your enemy, being true to you?
Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!
17 They are zealous for you—[yet] not well, but they wish to shut us out, that you may be zealous for them;
De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.
18 and [it is] good to be zealously regarded, in what is good, at all times, and not only in my being present with you;
Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.
19 my little children, of whom I travail in birth again until Christ may be formed in you,
Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!
20 indeed I was wishing to be present with you now, and to change my voice, because I am in doubt about you.
Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.
21 Tell me, you who are willing to be under law, do you not hear the Law?
Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven?
22 For it has been written that Abraham had two sons, one by the maidservant and one by the free [woman],
Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;
23 but he who [is] of the maidservant has been according to flesh, but he who [is] of the free [woman], through the promise,
men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet.
24 which things are allegorized, for these are the two covenants: one, indeed, from Mount Sinai, bringing forth to servitude, which is Hagar;
I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar.
25 for this Hagar is Mount Sinai in Arabia, and corresponds to the Jerusalem that now [is], and is in servitude with her children,
For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn.
26 and the Jerusalem above is the free [woman], which is mother of us all,
Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor;
27 for it has been written: “Rejoice, O barren, who is not bearing; break forth and cry, you who are not travailing, because many [are] the children of the desolate—more than of her having the husband.”
for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen.
28 And we, brothers, as Isaac, are children of promise,
Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.
29 but as he then who was born according to the flesh persecuted him [born] according to the Spirit, so also now;
Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.
30 but what does the Writing say? “Cast forth the maidservant and her son, for the son of the maidservant may not be heir with the son of the free [woman]”;
Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn.
31 then, brothers, we are not a maidservant’s children, but the free [woman’s].
Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.
