Psalms 74
1 “A Maskil of Assaph.” Why, O God, hast thou cast us off for ever? why will thy anger smoke against the flock of thy pasture?
En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
2 Remember thy congregation, which thou didst acquire of old; which thou didst redeem as the tribe of thy inheritance: this mount Zion, whereon thou hast dwelt.
Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
3 Lift up thy steps unto the perpetual heaps of ruins: the enemy hath ill-used every thing in the sanctuary.
Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
4 Thy adversaries have roared in the midst of thy places of assembly: they have set up their signs for signs.
Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
5 [The enemy] is known as one that lifteth up high axes against the thickets of a forest.
Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
6 And now they hew in pieces the carved work thereof altogether with hatchets and hammers.
Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
7 They have set on fire thy sanctuary; to the ground have they profaned the dwelling-place of thy name.
De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
8 They have said in their heart, We will oppress them altogether: they have burnt up all the places of assembly of God in the land.
De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
9 Our signs do we not see: there is no more any prophet: and there is no one among us that knoweth how long.
Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
10 How long, O God, shall the adversary utter defiance? shall the enemy blaspheme thy name for ever?
Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
11 Why withdrawest thou thy hand, and thy right hand? [draw it] out of thy bosom—exterminate [them];
Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
12 Since [thou] God art my King from olden days, working salvation in the midst of the earth.
Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
13 It was thou that didst divide by thy strength the sea: thou brokest in pieces the heads of the crocodiles on the waters.
Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
14 Thou didst crush the heads of leviathan, and gavest them as food to the people inhabiting the wilderness.
Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
15 Thou didst cleave fountain and stream: thou didst dry up ever-flowing rivers.
Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
16 Thine is the day and thine is the night: it is thou who hast prepared the luminary and the sun.
Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
17 It is thou who hast set up all the boundaries of the earth: summer and winter—thou thyself hast formed them.
Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
18 Remember this, that the enemy hath defied the Lord, and that a worthless foolish people have blasphemed thy name.
Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
19 Oh give not up unto the multitude of enemies the soul of thy turtle-dove: the congregation of thy afflicted do not thou forget for ever.
Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
20 Look unto the covenant; for the dark places of the earth are full of habitations of violence.
Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
21 Oh let not the oppressed return confounded: let the poor and needy praise thy name.
La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
22 Arise, O God, plead thy own cause: remember thy defiance from the worthless fool all the day.
Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
23 Forget not the voice of thy adversaries: the tumult of those that rise up against thee ascendeth continually.
Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
