Psalms 9
1 To the chief Musician upon Muthlabben, A Psalm of David. I will praise [thee], O LORD, with my whole heart; I will shew forth all thy marvellous works.
Til songmeisteren, etter Mut-labben; ein salme av David. Eg vil lova Herren av alt mitt hjarta, eg vil fortelja um alle dine under.
2 I will be glad and rejoice in thee: I will sing praise to thy name, O thou most High.
Eg vil gleda og fagna meg i deg, eg vil lovsyngja ditt namn, du Høgste!
3 When mine enemies are turned back, they shall fall and perish at thy presence.
av di mine fiendar vik attende, dei snåvar og gjeng til grunnar for ditt andlit.
4 For thou hast maintained my right and my cause; thou satest in the throne judging right.
For du hev ført fram min rett og mi sak, du hev sett deg på domstolen som rettferdig domar.
5 Thou hast rebuked the heathen, thou hast destroyed the wicked, thou hast put out their name for ever and ever.
Du hev aga heidningarne, øydt ut dei ugudlege, stroke ut deira namn æveleg og alltid.
6 O thou enemy, destructions are come to a perpetual end: and thou hast destroyed cities; their memorial is perished with them.
Fienden er all lagd i øyde til æveleg tid, byarne hev du støytt ned til grunns, deira minne, det hev døytt ut.
7 But the LORD shall endure for ever: he hath prepared his throne for judgment.
Men Herren sit som konge til æveleg tid, han hev sett upp sin stol til doms,
8 And he shall judge the world in righteousness, he shall minister judgment to the people in uprightness.
og han dømer jordriket med rettferd, segjer dom yver folkeslag med rettvisa.
9 The LORD also will be a refuge for the oppressed, a refuge in times of trouble.
Og Herren er ei borg for den nedtyngde, ei borg i dei tider han er i trengd.
10 And they that know thy name will put their trust in thee: for thou, LORD, hast not forsaken them that seek thee.
Og dei som kjenner ditt namn, set si lit til deg; for du forlet ikkje deim som søkjer deg, Herre!
11 Sing praises to the LORD, which dwelleth in Zion: declare among the people his doings.
Syng lovsong til Herren som bur på Sion! forkynn millom folki hans store gjerningar!
12 When he maketh inquisition for blood, he remembereth them: he forgetteth not the cry of the humble.
For han som hemner blod, kjem deim i hug, han gløymer ikkje ropet frå dei arme.
13 Have mercy upon me, O LORD; consider my trouble [which I suffer] of them that hate me, thou that liftest me up from the gates of death:
Ver meg nådig, Herre! Sjå kva eg må lida av deim som meg hatar, du som lyfter meg upp frå daudens portar,
14 That I may shew forth all thy praise in the gates of the daughter of Zion: I will rejoice in thy salvation.
so eg kann forkynna all din pris, i portarne åt Sions dotter fagna meg i di frelsa.
15 The heathen are sunk down in the pit [that] they made: in the net which they hid is their own foot taken.
Heidningarne er sokne i den grav som dei grov; deira fot er fanga i det garnet dei løynde.
16 The LORD is known [by] the judgment [which] he executeth: the wicked is snared in the work of his own hands. (Higgaion, Selah)
Herren hev gjort seg kjend, han hev halde dom; han fangar den ugudlege i det verk hans eigne hender gjorde. (Higgajon, Sela)
Dei ugudlege skal fara burt til helheimen, alle heidningar som gløymer Gud. (Sheol h7585)
18 For the needy shall not alway be forgotten: the expectation of the poor shall [not] perish for ever.
For den fatige vert ikkje gløymd for alltid, dei arme folks von ikkje spillt i all æva.
19 Arise, O LORD; let not man prevail: let the heathen be judged in thy sight.
Statt upp, Herre, lat ikkje menneskje få magt, lat heidningarne verta dømde for di åsyn!
20 Put them in fear, O LORD: [that] the nations may know themselves [to be but] men. (Selah)
Set rædsla i deim, Herre! Lat heidningarne kjenna at dei er menneskje! (Sela)
