Psalms 74
1 Maschil of Asaph. O God, why hast thou cast [us] off for ever? [why] doth thine anger smoke against the sheep of thy pasture?
Ein song til lærdom av Asaf. Kvifor hev du, Gud, støytt oss burt til æveleg tid? Kvifor ryk din vreide mot den hjord du beiter?
2 Remember thy congregation, [which] thou hast purchased of old; the rod of thine inheritance, [which] thou hast redeemed; this mount Zion, wherein thou hast dwelt.
Kom i hug din lyd som du fekk deg i fordoms tid, som du løyste ut til å vera din arvs ætt, Sions fjell der du bur.
3 Lift up thy feet unto the perpetual desolations; [even] all [that] the enemy hath done wickedly in the sanctuary.
Stig upp til dei ævelege øydehus! Alt hev fienden brote sund i heilagdomen.
4 Thine enemies roar in the midst of thy congregations; they set up their ensigns [for] signs.
Dine motstandarar hev bura midt i ditt samlingshus, dei hev sett sine merke upp til merke.
5 [A man] was famous according as he had lifted up axes upon the thick trees.
Det såg ut som når ein lyfter øksar og høgg i tettvakse tre.
6 But now they break down the carved work thereof at once with axes and hammers.
Og no, alt som fanst av utskurd, det slo dei sund med øks og hamar.
7 They have cast fire into thy sanctuary, they have defiled [by casting down] the dwelling place of thy name to the ground.
Dei hev sett eld på heilagdomen din, reint til grunnen hev dei vanhelga bustaden for ditt namn.
8 They said in their hearts, Let us destroy them together: they have burned up all the synagogues of God in the land.
Dei hev sagt i sitt hjarta: «Lat oss tyna deim alle i hop!» Dei hev brent upp alle Guds samlingshus i landet.
9 We see not our signs: [there is] no more any prophet: neither [is there] among us any that knoweth how long.
Våre merke ser me ikkje, det finst ingen profet lenger, og ingen hjå oss som veit kor lenge.
10 O God, how long shall the adversary reproach? shall the enemy blaspheme thy name for ever?
Gud, kor lenge skal motstandaren spotta, fienden vanvyrda ditt namn æveleg?
11 Why withdrawest thou thy hand, even thy right hand? pluck [it] out of thy bosom.
Kvifor dreg du di hand, di høgre hand, attende? Tak henne ut or barmen, og øydelegg!
12 For God [is] my King of old, working salvation in the midst of the earth.
Gud er då min konge frå gamall tid, som skaper frelsa midt på jordi.
13 Thou didst divide the sea by thy strength: thou brakest the heads of the dragons in the waters.
Du skilde havet ved din styrke, du krasa hovudi til drakarne på vatnet.
14 Thou brakest the heads of leviathan in pieces, [and] gavest him [to be] meat to the people inhabiting the wilderness.
Du slo sund hovudi til Livjatan, du gjorde honom til føda for folk i øydemarki.
15 Thou didst cleave the fountain and the flood: thou driedst up mighty rivers.
Du let kjelda og bekk renna fram, du turka ut årgangs elvar.
16 The day [is] thine, the night also [is] thine: thou hast prepared the light and the sun.
Deg høyrer dagen til, deg høyrer og natti til, du hev laga ljosi og soli.
17 Thou hast set all the borders of the earth: thou hast made summer and winter.
Du hev sett fast alle grensor på jordi, sumar og vinter - du hev laga deim.
18 Remember this, [that] the enemy hath reproached, O LORD, and [that] the foolish people have blasphemed thy name.
Kom i hug dette: Fiendar hev spotta Herren, og eit dårlegt folk hev vanvyrdt ditt namn.
19 O deliver not the soul of thy turtledove unto the multitude [of the wicked: ] forget not the congregation of thy poor for ever.
Gjev ikkje turtelduva di til den mordfuse flokken, gløym ikkje æveleg flokken av dine armingar!
20 Have respect unto the covenant: for the dark places of the earth are full of the habitations of cruelty.
Sjå til di pakt! for løyndekrokarne i landet er fulle av valds-bøle.
21 O let not the oppressed return ashamed: let the poor and needy praise thy name.
Lat ikkje den nedtrykte snu um med skam, lat den arme og fatige lova ditt namn!
22 Arise, O God, plead thine own cause: remember how the foolish man reproacheth thee daily.
Statt upp, Gud! før di sak! Kom i hug at du vert spotta av dåren heile dagen!
23 Forget not the voice of thine enemies: the tumult of those that rise up against thee increaseth continually.
Gløym ikkje røysti åt dine fiendar, ståket frå dine motstandarar som alltid stig upp!
